Skylddeling

Skylddeling er en eldre ordning for deling av fast eiendom. Begrepet henger sammen med at eiendommenes verdi ble målt i matrikkelskyld, som var grunnlaget for skattlegging. Når man delte opp en eiendom, ble denne skylda fordelt på de nye enhetene i en skylddelingsforretning. Så sent som i 1980 var dette hovedordninga for deling av eiendom på landet i Norge; i byene hadde man andre ordninger. Etter dette ble det en tid kalt bare delingsforretning, og med matrikkelloven av 2005 kom navnet oppmålingsforretning.

Skylddelingsforretninger er notert i panteregistre og senere i gammel grunnbok, med referanse til innføring i pantebok.

Historie

Gjennom matrikkelarbeidet i 1660-åra fikk alle eiendommer på landet tildelt matrikkelskyld. Denne ble revidert flere ganger, sist i matrikkelen 1886. En ser også at skyld er oppført i matrikkelutkastet av 1950, men på det tidspunktet var det i praksis en forelda ordning.

Det drøyde til 1764 før man fikk på plass en fast ordning for skylddeling. I en kongelig forordning fra 18. desember 1764 ble det innført krav om forretning. Den nye enheten skulle få en forholdsmessig del av skylda fra enheten den ble utskilt fra, etter grenseoppgang og taksering. Både eiendommens størrelse, beliggenhet og verdi som landbruksjord spilte inn. Den opprinnelige enheten fikk sin skyld redusert tilsvarende. Vi omtaler gjerne disse forretningene som skylddelingsforretninger, men det var først i 1909 at de formelt fikk dette navnet; tidligere kan de omtales som det, men det kan også være brukt andre ord i pantebøker.

Sorenskriveren eller en fullmektig skulle formelt lede forretningen. Det praktiske arbeidet ble foretatt av tre skylddelingsmenn, som var oppnevnt av lensmannen. Etter befaring, oppmåling og taksering meldte skylddelingsmennene inn sin anbefaling, som så ble sendt til tinglysning. Sorenskriveren fikk den så til innføring i pantebok/grunnbok, og tildelte da et nytt bruksnummer til eiendommen.

Fra 1965 var det kommunene som foretok oppmåling, som følge av at det var innført måleplikt. Men fortsatt ble det oppnevnt skylddelingsmenn, som skulle fordele skylda og undertegne målebrevet.

En svakhet med denne ordninga var at skylddelingsmennenes kompetanse kunne være svært varierende. Grenser var ofte uklare, og ofte var ikke berørte naboer til stede og kunne korrigere dette.

Litteratur og kilder

• Skylddeling i Store norske leksikon.
• Skylddelingsforretning på Wikipedia på bokmål og riksmål.