Smalgangen (Grønland)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Smalgangen sett mot Breigata i 1910.
Kartutsnittet fra 1888 viser Smalgangen, klemt inn mellom Akerselva og Lakkegata, og med tomter som strakk seg ned til vannet.
Hjørnet av Grønland og Smalgangen på en akvarell 1893-1895. Det rosa huset har adresse i gata Grønland, og ble mot slutten av 1800-tallet erstatta med en større bygård.

Smalgangen var ei gate på Grønland. Den strakk seg fra Grønland ved Vaterlands bru og endte ved Breigata, og talte totalt 18 adresser.

Langs gata lå noe av den eldste forstadsbebyggelsen i Oslo. Mange av husa ble bygd på 1700-tallet, men uten at dato kan bestemmes sikkert. De fleste husa var i halvannen etasje og bygd i tre.

Beliggenheten langs elva, gatas tranghet og husas beskjedne størrelse bidro til at gata mot slutten av dens levetid ble omtalt som et av Oslos slumstrøk. Dagens gågate ved Grønlands torg, Smalgangen, er oppkalt etter Smalgangen. Området ble sanert i 1930-åra, og gata ble da bortregulert.

Fra 1809-1849 var det skolehus i Smalgangen, hvor jenter kunne få "Underviisning i Liinsøm, Navn, Broderie og Strikning".[1] I åra det eksisterte ble det omtalt i avisene som "Skolehuset i Smalgangen".


Nr. Oppført Type Historie/Skildring Bilde
4 Huset ble på starten av 1900-tallet eid av kommunen. Her bodde på begynnelsen av 1900-tallet Ólafia Jóhannsdóttir og Maria Bagger. Maria Bagger bodde i første etasje og tok seg av de små barna i gata. Hun hadde mødreforening og speidergruppe. Ólafia Jóhannsdóttir fokuserte på vanskeligstilte kvinner og prostituerte.[2] Hun slapp ofte vanskeligstilte inn i sitt lille krypinn, og mange fikk overnatte der når det ikke fantes andre muligheter. Sammen hadde de opparbeida en liten hage bakgården, med blomsterbed og kulørte lykter.[3] Smalgangen 4, Olafia.png
5 Omkring 1700 Tømmerhus Smalgangen 5, et forstadshus fra omkring 1700 med skjenkestue, er gjenreist på Norsk Folkemuseum. Huset har en halv overetasje som springer en stokkbredde fram over veggen i første etasje - en vanlig byggemåte på 1700-tallet i Christiania og Christianias forsteder. Forstadshuset fra omkring 1700 hadde skjenkestue, som er gjenskapt på museet. Omkring 1790 hadde hele bygningen fått utvendig kledning, og et kammers blitt avdelt fra kjøkkenet. Til gården hørte også en sidebygning og bakbygning. Bygningen ble demontert under saneringa, og ble gjenreist på Norsk Folkemuseum. Bakveggen står nå uten utvendig panel, opprinnelig har altså hele bygningen vært slik. Skjenkestue fra Grønland - Norsk Folkemuseum 211.JPG
16 Dette huset fikk Frelsesarmeen i mange år bruke gratis av Oslo kommune. Huset ble i mange år benytta som slumstasjon. Her var også slumsøstrenes depot, der uniformene ble sydd og distribuert.[4] Fra 1914 og til huset ble revet på 1930-tallet brukte frelsesarmeen bygningen i sin midnattsmisjon, som mottagelseshjem for prostituerte.[5] Bildet viser gjerdet til nr. 16. Selve huset lå ned mot vannet, hadde to etasjer og en fasade med tre vinduer. Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0185.jpg
18 Akerselvens Båtforening hadde tilhold i Smalgangen 18.

Galleri

Referanser

  1. Christiania Intelligentssedler, torsdag 25. april 1822. Digital versjonNettbiblioteket(no. 96, vet ikke hvilket hus det tilsvarer i senere adresseskikk)
  2. Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1927 Vol. 41 Digital versjonNettbiblioteket
  3. Urd (trykt utg.). 1911 Vol. 15. Digital versjonNettbiblioteket
  4. Krigsropet (trykt utg.) : for evangelisering og kristenliv. 1914 Vol. 27 Nr. 37 Digital versjonNettbiblioteket
  5. Faklen (Frelsesarmeen) : organ for Frelsesarmeens slum- og redningsvirksomhet. 1914 Vol. 11 Nr. 3 Digital versjonNettbiblioteket

Litteratur og kilder

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjonNettbiblioteket.
  • By og bygd nr 43, Norsk Folkemuseum. Friluftsmuseet. 2010.