Snåsavatnet

Utsyn over Snåsavatnet fra Kvam i Steinkjer kommune.

Foto: Ukjent

Snåsavatnet er en innsjø i Snåsa og Steinkjer kommuner i Trøndelag. Den er Norges sjette største innsjø, med et areal på 125,73 kvadratkilometer. Vannet har utløp i vest via Fossemvatnet og Reinsvatnet til Byaelva.

Innsjøen har i lange tider vært ei viktig transportåre, og i 1871 ble det satt i gang dampbåtrafikk der. Den største av båtene var «Bonden», som ble hogd opp etter at drifta ble innstilt i 1926 som følge av at Nordlandsbanen tok over. I 1992 ble det satt i gang chartertrafikk på vannet, og den nye båten fikk navnet «Bonden II». Også denne gang ble drifta nedlagt, og båten ble liggende i opplag på Sunnan en tid før den også ble hogd opp.

Snåsavatnet er kjent som et godt fiskevann for ørret, røye og lake. Det er også kjent for sykkerittet Snåsavatnet Rundt, som har blitt arrangert siden 2007 av Følling idrettslag og Steinkjer Cykleklubb.

Den delen av innsjøen som ligger i Steinkjer kommune var fram til 1909 i Stod kommune, og fra 1909 til etableringa av storkommunen Steinkjer i 1964 delt mellom Stod og Kvam kommuner.

Sjøorm

I 1770-åra skrev Gerhard Schøning om en sjøorm i Snåsavatnet. Den ble også beskrevet av sokneprest Svend Busch Brun i boka Om Sneaasen, utgitt 1817. Tradisjonen omkring sjøormen er levende den dag i dag. I 1991 ble den midlertidig verna av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og i 2007 ble det arrangert en navnekonkurranse. Ormen endte opp med navnet Kudulla – Kudulen er et eldre navn på Snåsavatnet.