Sogn gruve
Sogn gruve var ei jerngruve og en av Sognsvannsgruvene, beliggende noen hundre meter øst for Sognsvann i Oslo. Gruva ble starta opp i 1538-1539 og denne driiftsperioden av i regi av kansler Morten Krabbe og varte fram til rundt 1580. Den neste perioden var fra 1792 i regi av Peder Anker for å levere jernmalm til Bærums Verk og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket.
Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst.
Gruva ble først åpna av Morten Krabbe, som var både kansler og prost ved Mariakirken. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok Peder Hanssøn Litle, som var lensherre på Akershus, over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i Maridalen, like ved stedet hvor Stangjernhammeren senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i Sogndal. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da Bærums verk ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.
I 1792 ble gruva gjenoppdaga, og ny drift ble satt i gang i 1798 av Peder Anker for å skaffe jernmalm til Bærums jernverk. Anker drev også Gaustad gruve, og det skal ha gitt gode resultater å blande to tredjedeler malm fra Gaustad med en tredjedel fra Sogn. Ankerveien ble lagt gjennom skogen ikke så langt nord for gruva.
Fram til omkring 1800 ble gruva drevet med fyrsetting, det vil si at man tente bål opp mot fjellet for å varme det opp, og så kjølte det raskt ned igjen så det sprakk. Drifta fortsatte fram til 1854. I 1906 ble det satt i gang forsøksdrift, men det kom ikke noe ut av dette og forsøkene ble avslutta i desember 1907 etter at man konkluderte med at det var for lite malm til kommersiell drift.
Anlegget er såpass godt bevart at det er mulig å få et overblikk over hvordan det må ha sett ut mens det var i drift. Det er flere synker, loddrette hull ned til malmforekomster; et stoll, som er en mer eller mindre vannrett gruvegang; to lyssjakter ned til stollet og spor etter to bygninger.
Gruveområdet er sperra av med et høyt gjerde, ettersom det er åpne sjakter som turgåere ellers kunne falt ned i. Portene er åpne, så man kan gå inn til gruva på eget ansvar. Det er flere synker på flere meter; de dypeste er sperra av for å forhindre ulykker. Det er også en gang noen meter inn i fjellet, og ettersom det er to store sjakter som går ned til denne er det rimelig greit lys inne i gruva, også for den som måtte komme dit uten lommelykt. Det går turvei fram til gruva, men man bør merke seg hvor den er på kart, ettersom man må nokså nær for å se gjerdene. Det er satt opp et informasjonsskilt ved turveien, og gruva ligger omkring femti meter øst for dette.
Galleri
Bare noen meter unna gruva er det vanskelig å se den i landskapet.Foto: Chris Nyborg (2014).
Gruveområdet er gjerda inn av sikkerhetshensyn, men portene er ulåst.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den dypeste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den dypeste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den dypeste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
En av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den minste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Lyssjaktene er dekka til for å forhindre ulykker.Foto: Chris Nyborg (2014).
Lyssjaktene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Gruveinngangen.Foto: Chris Nyborg (2014).
En av lyssjaktene sett innenfra.Foto: Chris Nyborg (2014).
En av lyssjaktene sett innenfra.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Utgangen fra gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva. Gangen videre inn, som er for trang og farlig til å begi seg inn i, er støtta opp av tømmerstokker.Foto: Chris Nyborg (2014).
Rust på fjellveggen viser at her er det jern.Foto: Chris Nyborg (2014).
Magnetittflak på bakken, antagelig et prøvefelt.Foto: Chris Nyborg (2014).
Rundt gruva ligger det biter av magnetitt, magnetisk jernmalm.Foto: Chris Nyborg (2014).
Kilder
- Informasjonsskilt ved gruva
- Stang, Johan L.: Sogn - en del av Oslo : Bakkehaugen, Berg, Korsvoll, Kringsjå, Nordberg, Sogn Hageby, Tåsen, Ullevål Hageby. Oslo. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sogn gruve på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Sognsvannsgruvene, Sogn kultur- og historielag
- Christensen, Trygve: Ankerveien: Greveveien - Krokskogveien : langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka, side 65, J.W. Cappelens Forlag 1995, ISBN 82-02-15492-8 Digital versjon på Nettbiblioteket
Koordinater: 59.97148° N 10.74037° Ø