Sognsvannsgruvene
Sognsvannsgruvene er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt Sognsvann i Marka i Oslo kommune, hvor særlig Sogn gruve og Gaustad gruve var drivverdige i perioder. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket.
Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614
Virksomheten ble kalt Sogneberg Jernbrug eller Sogenberg Gruber og ble drevet i Sogn gruve og Gaustad gruve. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler Morten Krabbe.
Krabbe var både kansler og prost ved Mariakirken. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere gruvevirksomheten den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok Peder Hanssøn Litle, som var lensherre på Akershus, over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i Maridalen, like ved stedet hvor Stangjernhammeren senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den.
Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i Sogndal. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da Bærums verk ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.
Bærums Verk 1792-1854
Den neste perioden var fra 1792 i regi av Peder Anker for å levere jernmalm til Bærums Verk og varte fram til 1854. Særlig skulle en blanding på 2/3 malm fra Gaustad gruve og 1/3 fra Sogn gruve gi et godt resultat. Anker opplyser i 1802 at det ble utvirket 2000 tømmer malm og at det var gode utsikter videre.
Riis skjerp (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til Vettakollen tar av fra Ankerveien, sørvest for Båntjern. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854.
Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.
Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.
Vettakollen skjerp 1704-1717
Nærmere Båntjern for Gaustad gruve ligger en 16 m dyp og inngjerdet gruve, kalt Vettakollen skjerp, som antakelig ble drevet første gang på 1700-tallet. Dette var en koppergruve og var ikke knyttet til de andre jerngruvene og drevet på andre tidspunkter. Den var en del av Gothalfske kobbergruver og kom i drift i 1704, men lå nede i 1717. Det var også prøvedrift her i 1906.
Litteratur
- Sogneberg Jernbrug i Oslo byleksikon
- Christensen, Trygve: Ankerveien: Greveveien - Krokskogveien : langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka, side 65-66, J.W. Cappelens Forlag 1995, ISBN 82-02-15492-8 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stang, Johan L.: Sogn - en del av Oslo : Bakkehaugen, Berg, Korsvoll, Kringsjå, Nordberg, Sogn Hageby, Tåsen, Ullevål Hageby. Oslo. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sognsvannsgruvene, Sogn kultur- og historielag