Sorgenfri (Hammersborg)
.jpg)
Sorgenfri var ei løkke på bymarka i Oslo. Den het opprinnelig Hammersborg, og fikk sitt nye navn etter at ny hovedbygning ble reist i 1812. Hammersborg gikk etter dette over til å bli navn på strøket rundt løkkebygningen.
Det opprinnelige navnet på løkka kom fra en av eierne, presten Jens Christophersen Hammer. Han lot i 1720 oppføre en bygning der. Flere andre eiere fulgte, og i 1778 gikk løkka på auksjon til stadsmegler Andreas Lie og forvalter ved Glasmagasinet Fr. Chr. Koefoed. De gjorde den om fra en landbrukseiendom til en lystgård med blant annet kjeglebane.
I 1812 ble det som nevnt oppført en ny hovedbygning, og denne ble kalt Sorgenfri. I 1821 ble løkka så kjøpt av konditor Caspary, og i hans tid ble løkka et populært lyststed for mange. Den første kjente feiringa av grunnlovsdagen skjedde på Sorgenfri i 1824. En del av byens ledende menn forsøkte å stoppe festen, og politiet patruljerte i området, men feiringa fikk gå sin gang.
I 1830-åra gikk løkka en tid under navnet Rudis løkke etter den nye eieren, bokbinder Hans Chr. Rudi.
I 1849 kjøpte Christiania kommune løkka for 13 000 riksdaler for å bygge kirke der. Slottsarkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow foreslo å legge Trefoldighetskirken på selve Hammersborghøyden, men fikk ikke gjennomslag for dette. I stedet ble 27 av byens lader som sto på løkkeeiendommen tatt ned og gjenoppført på Westye Egebergs løkke. I og med at også hovedbygningen var kommunale eiendom ble det åpna sjukehus der, og under koleraepidemien i 1853 ble det brukt som lasarett. Sjukehuset ble nedlagt i 1903.
Etter at sjukehuset var nedlagt brukte blant annet Studentersamfunnet og andre foreninger bygningen til møter og fester. I 1923 ble den så revet, utført som nødsarbeid, og Margaretakyrkan ble oppført der i 1924–1925.
I et uthus ble det innreda atelier for Julius Middelthun under arbeidet med Schweigaardstatuen. Axel Ender fikk så bruke atelieret da han lagde Tordenskioldstatuen, og deretter fulgte Gustav Vigeland som hadde sitt første atelier på Hammersborg. I 1908 begynte han arbeidet med den store fontena i Vigelandsparken, og han fikk et større atelier i det nordvestre hjørnet av eiendommen. Han brukte dette atelieret fram til 1923.
Kilder
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Andresen & Butenschøn, [Oslo] 2007.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.