Nødsarbeid

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den ferdig planerte Sjursøya, utført som nødsarbeid.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (5. juni 1935).
Bergsund tunnel (598 meter) mellom Somma og RingmoenSperillbanen under bygging som nødsarbeid.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1924).

Nødsarbeid er arbeid som er satt i gang av det offentlige for å motarbeide arbeidsledighet, og i stedet for å utbetale direkte bidrag til arbeidsledige. Bruk av nødsarbeid i Norge ga vanligvis lavere lønn enn normallønnen på det åpne markedet. Arbeidene ble ofte igangsatt av kommunene, og disse fikk statlig støtte til tiltakene, slik at dette ble statlige og kommunale spleiselag.

Hensikt

Tanken bak var at nødsarbeidet skulle redusere arbeidsledigheten og slik opprettholde kjøpekraft, slik at etterspørselen til en viss grad kunne opprettholdes og slik unngå å true nye arbeidsplasser. Slik kom utgiftene til nødsarbeid i stedet for arbeidsledighetstrygd og dette blir ansett for å være mer samfunnsøkonomisk og bedre for de arbeidsløse å bli sysselsatt enn å passivt motta trygd. I tillegg ble det for disse midlene utført arbeid som var samfunnsmessig nyttig, og finansieringen gjorde at mer arbeid ble utført enn hva kommunenes ellers ville ha hatt økonnomi til.

Bruk

Nedgangstidene i mellomkrigstiden gjorde at nødsarbeid ble mye brukt i de økonomiske nedgangstidene på 1920- og 1930-tallet. I mange tilfeller var det noe uklart hva som var nødsarbeid og hva som var ordinære oppgaver, og dette førte ofte til strid om hvilke tariffsatser som skulle anvendes. Av denne grunn var særlig Arbeiderparti-styrte kommuner tilbakeholdne med å bruke nødsarbeid for å få gjort arbeid som uansett var ønskelig.

Nødarbeid kunne være større anleggsarbeider som anlegg av jernbanelinjer, som for eksempel Sperillbanen (1922–1926), veier og utbedring av disse, park- og idrettsanlegg som på Jordal (1930-årene) i Oslo, offentlige bygninger som Gjøviks gamle rådhus (1926-1927) og også prosjekter som de første arbeidene på flyplassen på Fornebu og planeringen av Sjursøya (1921-1935), med inntil 1 500 mann i arbeid i to skift. Men nødsarbeidere ble også satt til vedlikeholdsoppgaver som steinplukking, snørydding og lignende.

Kilder