Sporbrudd

Mellom 1880 og 1915 foregikk omlasting fra smalsporete vogner til bredsporete slik på Hamar stasjon.

Sporbrudd er et innarbeidet begrep på jernbanens område. Sporbrudd betegner at skinnegangen er brutt, enten fordi det er planlagt i forbindelse med arbeid på en trasé, tilfeldige som følge av ras eller avsporing, eller som en del av daglig jernbanedrift på steder som gjør det nødvendig med overgang fra en bane med én sporvidde til strekning med en annen sporvidde.

For passasjerer innebærer sporbrudd forlenget reisetid ved bytte av tog, noe som kan være ille nok. Eksempelvis er da selvsagt gjennomgående sovevogner utelukket her i vårt land. I andre deler av verden løses problemet ved at vognene bytter boggier (hjulsett) ved innreise til et land med avvikende sporbredde.

For godstransport innebærer et skinnebrudd en omstendelig omlasting. I eldre tid måtte dette gjøres manuelt, noe som ble både tidkrevende og kostbart. Etter hvert ble det utviklet kraner for direkte overføring av last eller hele vognchassis, men også dette krevde tid og penger.

Her i landet er det Rørosbanen som har stiftet mest bekjentskap med endring av sporbredder og sporbrudd. Fra 1880 var det sporbrudd på Hamar stasjon, senere var det sporbrudd flere steder etter hvert som banen ble ombygd til normalsporet jernbane. Ombyggingen startet på strekningen Trondheim-Støren i forbindelse med Dovrebanens fullførelse i 1921, og ble fullført i 1941.

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.