Sporveisgata

Sporveisgata sett østover fra Bergsliens gate

Foto: Roy Olsen (2008)

Sporveisgata sett vestover fra Bergsliens gate

Foto: Roy Olsen (2009)

Sporveisgata sett fra Bogstadveien

Foto: Roy Olsen (2008)

Sporveisgata i Oslo går fra Thereses gate til Bogstadveien på Hegdehaugen. Den fikk i 1879 navn etter Kristiania Sporveisselskabs stall, vognhall og andre bygninger som sto som nr. 8 til veien. Stallen hadde plass til 116 hester mens vognhallen hade plass til 28 vogner og 16 sleder. Det var også smie og administrasjonsbygg der. Alle bygningene til Sporveien er revet.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
2	omkr. 1870–1900	Bygård
3–15	Tidl. 1930-åra	Industribygg
4	1990	Bygård	Oppført etter tegninger av arkitekt Hans Chr. Høegh.
6	omkr. 1870–1900	Bygård
8–10	1874	Bygård	Her sto tidligere Kristiania Sporveisselskabs anlegg med kontorer, verksted, vognhall og stall til 116 hester. Etter elektrifiseringen i 1899 ble stallen ombygget til trikkestall. Alt ble revet i 1969, og i bygården som går over to eiendommer har Norges Blindeforbund sine kontorer. Det er også leiligheter i bygget.
12	omkr. 1870–1900	Bygård
17		Barnehage	Rosenborg barnehage.
20	1916–1919	Skole	Opprinnelig Hegdehaugens skole. Fra 1998 Deutsche Schule Oslo - Max Tau, den tyske skole i Oslo. Ark. B. Lange.
21	omkr. 1870–1900	Bygård
23	omkr. 1870–1900	Bygård
25		Barnehage	Her sto tidligere et lite trehus som tilhørte løkka Underhaug, revet på 1990-tallet. Eldste del var antagelig fra 1700-tallet.
27	omkr. 1870–1900	Bygård
29	omkr. 1870–1900	Bygård	Motstandsmannen Einar Hærland ble skutt av Gestapo i denne bygården den 12. juni 1944 somm en del av Operasjon Blumenpflücken
35	omkr. 1870–1900	Bygård	Rehabilitert 2000, har 34 små og eksklusive leiligheter.
37	1897	Forsamlingshus	Ark. O. Boye.

Galleri

• 

  Pissoar i funkisstil i Sporveisgata nedenfor Fagerborg kirke.

  Foto: Roy Olsen (2015).
• 

  Bronserelieff på veggen til Sporveisgata 4: Anno 1990, Arkitekt Hans Chr. Høegh AS.

  Foto: Roy Olsen (2015).

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
• Faktaark fra Kartverket finnes.