Bogstadveien
(Omdirigert fra «Bogstadveien (Oslo)»)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Bogstadveien i Oslo går fra Hegdehaugsveien til Sørkedalsveien. Den fikk i 1879 navn etter gården Bogstad. Fram til dette het den Sørkedalsveien, som nå altså er navnet på fortsettelsen av veien fra Majorstua.
Veien er en av hovedgatene i Oslo vest, og et viktig handlestrøk for området. Langs begge sider av veien er det butikker og serveringssteder i de fleste bygninger. Veien er også en viktig ferdselsåre mellom sentrum og Majorstua. Det ble lagt trikkespor i 1894. Man hadde fra 1928 til 1985 også en T-banestasjon, Valkyrie plass på Valkyrie plass, som lå rett ved veien.
Skuespilleren Greta Nissen vokste opp i Bogstadveien 47.[1]
I 2013 ble det gjennomført en omfattende rehabilitering av gata.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1991 | Bygård | Forretninger i nederste etasjer, ellers leiligheter. Parkingshus i kjelleren (2009). Tidligere utgjorde eiendommen hagen til Underhaugsveien 15. | |
2 | 1884 | Bygård | Arkitekt August Tidemand, gården, utført i nyrenessanse, har triangulær grunnflate og dekker det spisse hjørnet der Professor Dahls gate møter Bogstadveien. | |
3-5 | 1918 | Bygård | Forretnings- og boliggård, ark.: Henry Fearnley Coll. Odd Hald var fotograf her fra 1933 til 1986. | |
4 | Bygård | |||
6 | Bygård | Oslo Mikrobryggeri | ||
8 | Bygård | Skuespilleren Harald Stormoen (1872-1937) er oppført her sammen med sin daværende kone Inga Bjørnson ved folketellingen i 1910. | ||
9 | 1936 | Bygård | Forretnings- og boliggård. Fasade mot Sporveisgata. Fra 1937 til 1980 lå Rosenborg kino her, senere treningsstudio. Rosenborg restaurant i andre etasje ble nedlagt i 1984. | |
10 | Bygård | Høyre del av huset har adresse til Eilert Sundts gate 59. | ||
11 | 1900 | Bygård | Forretningsgård på fire etasjer, ark.: Carl Michalsen. Johs. Franck grunnla utstyr- og manufakturforretning her i 1902, butikklokaler i første og andre etasje fra 1920-åra. Gården ble solgt i 1984 og ominnreda til butikksenter. Nytt salg og ominnredning i 2000. | |
12 | 1887 | Bygård | Tidl. lå hovedarsenalregnskapsfører C.F. Köckeritz' villa her, med en park som strakte seg til dagens kryss mellom Bogstadveien og Professor Dahls gate. Ny bygning for Christiania Vestre Arbeidersamfund 1887, ark. Ove Ekman. Rosenborg teater fra 1921 til 1945. Ominnreda til varehus 2006. Mellombygget mot naboeiendommen i Hjelms gate er fra omk. 2006. | |
13 | 1902 | Bygård | Tidl. trevilla der Peter Christen Asbjørnsen bodde til sin død i 1885. Leiegård oppført 1902, ark. Morten Wagle. | |
15 | Bygård | |||
17 | Bygård | Hegdehaugens jernvarehandel. | ||
19 | Bygård | |||
20 | Hotell | Gyldenløve hotell, åpna 1992. Tidl. Thors Iskremfabrikk. | ||
21 | Bygård | |||
22 | Bygård | |||
24 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
25 | Bygård | |||
26 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
27 | 1890 | Bygård | Forretninger i første etasje, leiligheter i de tre etasjene over, ark. Carl Aaman. Tidl. lå Balkeslottet omtrent på denne eiendommen. | |
27B | Forretningsbygg | |||
28 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
29 | Bygård | |||
31B | Bygård | Sykepleierpioneren Bergljot Larsson (1883-1968) bodde her i årene før og etter krigen. | ||
32 | 1932 | Leie- og forretningsgård | Utført i funksjonalisme, arkitekt Victor Schaulund. | |
33 | Tidl. Hegdehaugen brannstasjon. | |||
34 | Bygård | St. Georg apotek. | ||
36 | 1986 | Bygård | Tidl. lite trehus der Aasmund O. Vinje bodde som nygift; revet 1932. Dagens bygg er forretningssenteret Westside fra 1986. | |
37 | 1800-tallet | Bygård | Leiegård på tre etasjer. Skøyteløperen Oscar Mathisen bodde i andre etasje (blå plakett). | |
39 | 1939 | Bygård | Sju etasjes gård i funkisstil. Ark. Victor Schaulund | |
40 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
41 | 1893-1894 | Bygård | Hjørnegård med tårn og kuppel mot Schultz' gate i nyrenessanse, ark.: Carl Aaman. | |
43 | 1893-1894 | Bygård | Hjørnegård med tårn og kuppel mot Sorgenfrigata i nyrenessanse, ark.: Carl Aaman. | |
45 | Bygård | |||
46 | Bygård | |||
47 | 1898 | Bygård | Bygget samtidig med nabogården Valkyriegata 2, med samme byggherre og arkitekt, byggherre var byggmester Gunder Andersen fra Rakkestad, ark: Frithjof Aslesen | |
48 | Bygård | |||
49C | 1899 | Kapell/forsamlingslokale | Bogstadveiens kapell, oppført for Aker herred. Forsamlingslokalet overtatt av Foreningen for Indre Mission i Kristiania 1901, resten av gården 1909. Tilhører nå Kirkens SOS. Kirkelig Kulturverksted ble grunnlagt her. | |
50 | 1893 | Bygård | Oppført i nyrenessanse for J.N. Kirkeby, ark. Olaf Boye. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje og med brukket hjørne. Majorstuen apotek etablert her med inngang fra hjørnet i 1908 av Nils Emanuel Davidsen Lister, overtatt i 1915 av Jon Alfred Mjøen som også eide gården, apoteket ble da driftet av Signe Abelsted. | |
51 | Bygård | Apoteket Sfinxen, åpnet i 1928. | ||
52 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
54 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Tidligere Baker Hansens bakeri. | |
56 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
58 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
60 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Det er lagt ned snublesteiner til minne om holocaustofrene Anna Frume Reichmann, Arne Reichmann, David Michael Reichmann, Gerhard Benny Reichmann, Abel Reiff, Cecilie Reiff og Leopold Wulff Reiff ved bygningen. | |
62 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Leiegård, nyrenessansestil med løkkuppel. Oslo Samvirkelag fikk aksjemajoritet i gården i 1927, og oppretta butikk her i 1931 (avd. 34). Nå Coop Prix. | |
64 | 1920 | Bygård | Ark. Carl Berner. Nå Comfort Hotel. | |
66 | 1898–1900 | Bygård | Ark. Olaf Boye. Restaurant Den Gamle Major åpna i 1921, ombygd til pub 1999. Oppr. drevet av Oslo Folkerestauranter. | |
74 | Skole | Majorstuen skole, ark. Bredo H. Berntsen. 1972-2001 holdt også Bogstadveien skole, i dag Lønnebakken skole til her. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Faktaark fra Kartverket finnes.
Koordinater: 59.92399° N 10.72547° Ø
- ↑ Solberg, Niels Petter (2002) Norske filmdivaer i Hollywood (red. Engstad, Brita Møystad), s. 28 – Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-6110-3.