St. Nikolas
St. Nikolas av Myra (andre navneformer i Norge er Nicholas, Nicolai, Niklas, Nikuls m.fl.) var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Hans helgenkult oppstod lokalt raskt etter hans død, og allerede på 400-tallet ble det reist en kirke over hans grav. Etter omkring to århundrer begynte kulten å spre seg til andre land. Det finnes mange legender om hans godhet mot barn og reisende. Sankt Nikolas er knyttet julefeiringen, og hans dødsdag 6. desember blir ofte markert i Europa. Hans jordiske levninger skal ha blitt brakt til Bari i Syd-Italia rundt 1087.
I middelalderen var han mer kjent og populær som skytshelgen for en rekke yrkesgrupper. Han var også, i likhet med en annen populær helgen i middelalderens Norge, St. Clemens, skytshelgen for sjøfarende fordi legende forteller at han en gang på mirakuløst vis hjalp noen sjøfolk i havsnød.
Flere norske middelalderkirker var viet til St. Nikolas, og det var også altere viet til ham i en rekke andre kirker. Eksempler på Nikolaskirker er Nikolaikirken i Oslo og Eidsborg stavkirke (Nikulskyrkja) i Tokke kommune.
Modell for julenissen?
Han er for mange mest kjent som opphavet til julenissen. Bakgrunnen for denne mytedannelsen var at hollandske protestanter tok legendene om ham med seg til Amerika og Ny Amsterdam (senere New York), hvor hans hollandske navn Sinte Klaas ble anglofisert til Santa Claus. I Amerika ble legendene om ham blandet med nordiske folkloretradisjoner om nissen som straffet slemme og ga gaver til de snille barna, og den norrøne mytologiske guden Tor med sin vogn trukket av geitebukker ble også trukket inn. På denne måten ble den katolske helgenen forvandlet til en nordisk trollmann, og dermed oppsto den snille julenissen med sleden og reinsdyrene som kremmere overalt begjærlig har trykket til sitt bryst, både i kristne og ikke-kristne deler av verden.
Den moderne julenissen oppsto særlig gjennom publiseringen av diktet «The Visit of St Nicholas» av den anglikanske presten Clement C. Moore i New York i 1822, og i ettertid særlig kjent med tittelen basert på diktets første linje, «The Night Before Christmas». Dette diktet gjorde St. Nikolas til en nattlig gavebringer med slede, reinsdyr og en sekk med gaver på ryggen, som kommer inn i huset gjennom skorsteinen og fyller barnas strømper med leker og godteri. Han har blitt rundmaget og leende, rødkinnet og hvitskjegget, men diktet nevner ikke noe om hans drakt. Hans utseende ble endelig fiksert gjennom Coca Colas reklamekampanje i 1931, da en fet julenisse i en rød pelskantet jakke med bredt belte ble det universelt aksepterte bildet. Dermed hadde den røde bispedrakten og mitraen blitt til dagens røde julenissedrakt.
Nikolaskulten i Telemark
Utdypende artikkel: Eidsborg stavkirke
Da Eidsborg stavkirke, som ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal, ble bygget på 1200–tallet, ble den viet til St. Nikuls som han blir kalt i Vest-Telemark. Det ble laget en treskulptur av ham rundt år 1250 som ble plassert i kirken. Den ble snart sentral i en særegen kultus. Statuen ble brakt til Oldsaksamlingen i 1845. Kirken fikk en kopi i 1965. Det er denne som blir brukt under prosesjonene som finner sted i våre dager. Ritualet er gjenskapt som historisk spill, som har blitt fremført siden 2003.
Kilder
- St.Nicholas Den hellige Nikolas av Myra (~280-~345) på katolsk.no
- Svingjom, Naty Aasne Bjørshol. Lårdal Bygdemuseum, 1986
- Vest-Telemarks museum sine hjemmesider.
- St. Hans prosesjonen