Stamfar og stammor

Stamfar og stammor er betegnelser som brukes om de eldste kjente personene i ei slekt, eller i ei bestemt slektsgrein.

Det er viktig å være klar over at når man snakker om stamfar eller -mor for ei hel slekt, er det ikke nødvendigvis slik at slekta starter med disse personene - det handler om de tidligste dokumenterbare personene. Et eksempel på problematikken rundt dette finner vi i slekta Skaktavl. Der regnes Oluf Bjørnsson Skaktavl (1460–1505) gjerne som stamfar – han er ikke helt sikkert dokumentert, men vi vet at det fantes en Oluf Skaktavl med omtrent denne levetida som fikk minst to barn, som så førte slekta videre. Vi vet også at det er grunn til å tro at slekta går lenger tilbake, slik at det potensielt vil kunne dokumenteres en eldre stamfar. Men i tillegg til dette kommer ei stamtavle for slekta som går tilbake til Finnvid den fundne (857–881), som hadde sitt tilnavn fordi han ifølge legenden ble funnet i et ørnereir. Dermed får vi også en mytisk stamfar for denne slekta.

For mange slektsgreiner er man på trygg grunn, fordi de er definert ut fra kjente personer. Men i tilfeller der ei slekt deles i greiner svært tidlig kan også de eldste slektsleddene i ei grein være ukjent.

Litteratur og kilder

• Stamfar på Slektshistoriewiki.