Stivkrampe

Stivkrampe eller tetanus er en sjukdom i nervesystemet som forårsaker kramper. Det er en svært alvorlig sykdom med høy dødelighet dersom man ikke får rett behandling i tide, men takket være vaksine og antitoksin. Den forårsakes av toksiner produsert av bakterien Clostridium tetani, som forekommer naturlig i jordsmonnet i hele Norge, og den er også vanlig i tarmen hos både dyr og mennesker. Tidligere forårsaka stivkrampe mange dødsfall i Norge, ikke minst blant de som var i kontakt med avføring fra gressende dyr. Den er i dag sjelden i vår del av verden, men i enkelte fattige land er den et stort folkehelseproblem.

Sjukdommen har vært kjent siden antikken, og har hele tida vært til stede i Norge. I og med at den først og fremst opptrer når bakterier kommer i kontakt med sår opptrer den ikke epidemisk, men særlig i krigstid kunne den tidligere få stort omfang ettersom man ikke rensa sår på en god nok måte. Bakterien ble påvist i 1884, og toksinet i 1890. På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å utviklet et serum til behandling og forebygging fra hesteserum. Dette førte til at dødstallene på grunn av stivkrampe gikk betydelig ned under første verdenskrig sammenlikna med tidligere kriger. I 1930-åra ble vaksine tilgjengelig, og den ble tatt i utstrakt bruk blant soldater under andre verdenskrig. Den ble tilgjengelig i Norge i 1945, og ble i 1952 en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Antall dødsfall hadde da allerede falt betydelig, slik at det fram til 1950-åra var bare omkring ti til femten dødsfall i året forårsaka av stivkrampe her i landet. Etter at vaksinasjon ble innført har tallet falt ytterligere, slik at det nå er ekstremt sjelden at noen dør av stivkrampe i Norge. De fleste som rammes er eldre som har fått skader som har vært i kontakt med jord; de som er født før 1950 er ofte ikke vaksinert dersom de ikke senere i livet har følt behov for å vaksinere seg. I perioden 1977–2018 ble det meldt om 55 tilfeller i Norge, og fem av disse pasientene døde.

I u-land ble det i 2017 beregna at omkring 30 800 nyfødte døde av stivkrampe; nyfødte er spesielt utsatt dersom fødselen skjer under dårlige hygieniske forhold. Det er et høyt tall, men allikevel en reduksjon på 96 prosent siden 1980-åra - i 1988 ble det estimert at 787 000 nyfødte døde i løpet av første levemåned på grunn av stivkrampe. 120 land har nå en dekningsgrad på vaksinering på minst 90 prosent. En svakhet ved vaksinen er at den bare gir beskyttelse i omkring ti år. Dette fører til at man i fattige land ikke har råd til å gi påfyllingsvaksine til mange nok. Nordmenn anbefales å få påfyllingsdose ved reiser til land med høy hyppighet av stivkrampe, og dersom de utfører aktiviteter som gir økt fare for sjukdommen. Typiske faremomenter er kontakt med husdyr, sår fra rustne spikere eller annet som kan føre til at man får infisert jord eller avføring inn i sår.

De som rammes av stivkrampe trenger intensivbehandling med antitoksin og antibiotika som stopper videre utvikling av bakterier. Uten behandling dør omkring halvparten. Dødeligheten er vanskelig å beregne, og er satt til mellom 10 og 90 prosent. Årsaken til dette er at det er svært stor forskjell på aldersgrupper - spedbarn og eldre har ekstremt stor risiko for å dø, mens andre grupper har mye lavere dødelighet. Den viktigste forebygginga mot sjukdommen er vaksinering kombinert med godt sårstell dersom man har vært i kontakt med jord eller avføring.

Se også

• Andrine Halvorsdatter, eksempel på person som døde av stivkrampe.

Litteratur og kilder

• Tetanus (stivkrampe) - veileder for helsepersonell, Folkehelseinstituttet.

Stivkrampe omhandler/omtaler en alvorlig sykdom/tilstand eller annen medisinsk informasjon. Søk alltid hjelp fra fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du mistenker at du selv eller andre har denne tilstanden. Du bør aldri bruke informasjon fra oppslagsverk som eneste kilde når du skal ta viktige avgjørelser som berører din egen eller andres helse. Selv om denne artikkelen kan inneholde oppdatert informasjon om sjukdommen/tilstanden, er det også viktig å være klar over at fokuset på Lokalhistoriewiki er historisk informasjon og ikke medisinsk hjelp.