Store Imerslund (Vang gnr. 29)

Store Imerslund
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	29
Type:	Matrikkelgård

Store Imerslund er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Video

TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Store Imerslund's historie og drift idag gårds historie.

Storgårder i Innlandet - Store Imerslund (YouTube).

Opprinnelse og gammel historie

Teksten her er Per-Øivind Sandbergs "manus" i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Store Imerslund. Videoen vil også etterhvert bli tilgjengelig her.

Navnet Imislund er trolig brukt da ordet «imis» fra gammelt av er beskrevet som et område som er i bevegelse. Eiendommen er trolig svært gammel. Her er det registrert en stor gravhaug i utkanten av gården. I denne gravhaugen som er 15 meter i diameter og tre meter høy, er det bl.a. funnet en spydspiss fra tiden før Kristi fødsel.

I det skriftlige kildematerialet er Imislund første gang nevnt i tiendemanntallet fra 1520. I skattelistene fra 1578 var det to fullgårder her, østre og nedre Imislund med konflikt om eierskapet til Vestvoldmarken i 1580-årene. Gården var da delt i tre, hvorav to av gårdene tilhørte leilendingene og den siste gården lå under Vang prestebolsgods og med Vang-presten som bygselherre.

Ved matrikkelarbeidet i 1660-årene var Vestre Imislund fortsatt i Vang prestebols eie. Her ble det sådd 10 tønner korn og holdt 22 storfe og 4 hester. Jordsmonnet omtales som godt, men frostlendt. Til eiendommen lå det en humlehage. De to andre Imislund-gårdene lå under Hamers gods. På Stor-Imislund ble det sådd 14 tønner korn og med 24 storfe og 4 hester i driftsbygningen, og på Østre Imislund var det også godt jordsmonn. De tre Imislund eiendommene hadde dessuten et sameieområde med nabogårdene Gutteberg og Ingeberg. Her lå ei kvern til felles «husfornødenhet». I flere år i perioden 1670-1680 var det bråk med soknepresten om hugst av hustømmer i det området som lå til Vang prestebol.

I 1716 var det en sak om leiermål mot soldaten Anders Olsen Imislund som hadde hatt samleie med to søstre og begge hadde født hvert sitt barn. Søstrene ble dømt til 4 års arbeid i fiskeriene i det nordenfjelske, mens Anders Olsen fikk mildere straff fordi han var soldat. De to Imislund-gårdene som lå under Storhamareieren ble i 1723 pantsatt og i 1730 kjøpt av soknepresten som i 1732 solgte den videre til Ole Gudbrandsen Skjeset. Stor-Imislund er fortsatt i denne slektas eie. Dette eierskiftet førte til en meget langvarig strid om forholdene i sameiet, Vestvoldmarken.

Ved folketellingen 1801 bodde det 20 personer på Stor-Imislund og eiendommens tre husmannsplasser, mens folketellingen 1875 viser at det da bodde 44 personer på gården som hadde fire husmannsplasser.

Under krigen mot Sverige 1807-1814 ble trondhjemske tropper innkvartert på Stor-Imislund hvor også en av bygningene ble brukt om lasarett for sårede soldater. Dessuten ble eiendommen brukt fra 1723 frem til 1839 som militær sjefsgård da hovedhuset brant.

I 1863 var eieren Ole Helgesen. Han var en energisk og oppfinnsom person. Han etablerte privat et meieri på gården og produsert en egen type ost. Dessuten startet han et frølager som sønnen Helge overtak. Han bygde nytt hovedhus på eiendommen sammen med sin sønn Helge (se Minner frå Vang). Helge Imerslunds bror Arne Imislund overtok familieeiendommen i 1920, men døde allerede som ugift ungkar i 1927, Det ble derfor Arnes søster Gudborg, gift med idrettsoffiseren Ole Reistad, (samling i bånn kara) som tok over Stor-Imislund gjennom sin eldste sønn Kristen Reistad, født 1897 i Oslo.

Hans søster Karen Reistad var en meget kjent hagearkitekt som hadde hovedansvaret for hageanlegget rundt Slottet. Hun har også anlagt den nye hagen på Stor-Imislund. Dagens eier Knut Reistad er oldebarn av Kristen Reistad.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Store Imerslund: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum