Strømmensaga
Strømmensaga er bygd for å tjene som et minne og levende museum om en fantastiske epoke: få steder i landet har det foregått saging i et slikt omfang på et begrenset område som ved Sagelva i Strømmen. Over en strekning på en drøy kilometer fantes hele 30 sager i samtidig drift – i tillegg ga elva kraft til fem møller. Vi regner at sagperioden varte fra 1520 til 1860, selv om Skjærvasaga ved elveoset holdt på helt til 1927.
Ideen om historisk sag
Tanken om å få til en historisk sag ved Sagelva grodde fram over tid. Lokalhistoriker Alf Stefferud fremkastet ideen rundt 1990. Også i Skedsmo kommune begynte man etter hvert å snakke om planer for Sagelva, men først i 2002 ble planen for Sagelva Miljø- og Historiepark vedtatt. Samme år ble Sagelvas Venner ble stiftet.
I 2003 ble en forberedende sagkomité dannet, og tre år senere kom den endelige sagkomiteen på plass, bestående av Alf Stefferud, Roar Amundsen og Steinar Bunæs med sistnevnte som leder. Møter med kommunen ga grunnlag for å skissere et egnet samarbeidssopplegg, og gjennom 2007 ble dette nærmere utmeislet. Sagkomiteen ble da utvidet med Elljarn Jordet og Olav Ytrehorn, og avdelingssjef Jan O. Teksum i Kultursektoren i Skedsmo kommune ble oppnevnt som kommunens faste representant i komiteen. Løsningen ble å bygge ei oppgangssag etter modell av ei 1700-tallssag fra Dovre i Gudbrandsdalen.
Saga ble finansiert gjennom bøker om lokalhistorie
Sagelvas Venner utga allerede i 2004 en publikasjon som skulle vise seg å gi et positivt bidrag til prosjektet. «Sagelva med landskapet omkring gjennom 500 år» var ment som et informasjonshefte til de mange som deltok i en guidet tur langs elva, og ble raskt en bestselger.
Med de gode erfaringene fra 2004 våget man seg på et større prosjekt om lokalhistorien, og et samarbeid med Strømmen Vel ble innledet med en klar forutsetning om at et mulig overskudd skulle tilfalle sagprosjektet. Boken Strømmen I – Historier om stedet og folket ble utgitt i 2006, og på få uker var hele opplaget på 2000 bøker solgt.
Det var tydelig at lokalhistorie ble satt pris på. Og det ga resultater på mer enn én måte: Sagprosjektet fikk sin finansiering, folk fikk økt bevissthet om Strømmens identitet og alle som ønsket det, kunne få sitt eget eksemplar i bokhyllen. Mange hyggelige kommentarer ga inspirasjon til å fortsette, og de følgende årene fulgte to nye bøker: Gisledal mølle – et hundreårsminne for Strømmen var en del av møllas hundreårsjubileum samtidig som et møllesteinsmonument kom på plass i Mølleparken i 2007. Året etter kom Strømmen II – Fra frigjøringen til åttiårene.
Redaksjonsgruppen fant tidlig en god samarbeidsform, og denne gruppen har stått for redaksjon og utgivelse av samtlige bøker: Per Høstland, Per Klevan, Liv Guri Hegge, Alf Stefferud og Steinar Bunæs. Alle har jobbet uten godtgjørelse. I sum har bøkene bidratt med et nettobeløp på 1,1 millioner kroner til sagprosjektet. Arbeidet har hatt bred støtte i lokalmiljøet. Både næringsliv og foreninger har bidratt til å dekke brorparten av produksjonskostnadene, og derved har salget av bøkene gitt ren netto.
Realiseringen
Aller først var det nødvendig å restaurere to dammer og rydde elveløpet. Dette arbeidet sammen med nødvendig fundamentering for saga ble bekostet av Skedsmo kommune og utført av PA Entreprenør AS med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen som rådgivende ingeniør. Sagbygget med maskineri ble levert av Jora Bygg og Laft AS fra Lesja som også har satt opp tilsvarende sager andre steder i landet.
Arbeidet ble startet i mai 2009, og 27. september samme år ble åpningen foretatt av Skedsmo kommunes ordfører Anita Orlund med nærmere tusen mennesker til stede. Senere er en rekke kjøringer gjennomført. Eksempelvis demonstreres saga årlig for 900 skoleelever under Den kulturelle skolesekken i et samarbeid mellom Skedsmo kommune og Akershusmuseet. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen og for grupper som bestiller saging via Sagelvas venner.
Bilder
Eksterne lenker
Kilder og litteratur
- Bunæs, Steinar
- Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner 2010.