Sumpmaure i Østfold
Sumpmaure er i Østfold en spontan art som vokser i beitemark, fuktig skog og myrkanter[1].
Hyppighet og utbredelse
Sumpmaure er spontan og vanlig i både 5x5-kmskalen og i 1x1-kmskalen[2]. Den er vidt utbredt i Østfold[3].
Økologi
I Østfold vokser sumpmaure i tørr eller fuktig beitemark, eng, fuktig næringsrik skog og i myrkanter på noe baserik grunn.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av M. N. Blytt i Moss uten nærere stedsangivelse og datert den 1.1.1827. Øivind Johansen omtaler sumpmaure i Onsøy’s flora[4] som «Ganske vanlig, til Missingene». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur[5] (Ole Jørgen Hanssen) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy står det at sumpmaure er «Vanlig, i strandkanten»[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver i 1868 at sumpmaure er alminnelig på Hvaler[7]. Bohusläns flora[8] skriver at sumpmaure er vanlig och jämnt spridd.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge[9].
Kilder og litteratur
- ↑ Sumpmaure i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Stabbetorp, Odd. Sumpmaure i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Stabbetorp, Odd. art i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-natur 11. 103s.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.
- ↑ Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81s.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84. Christiania.
- ↑ Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sumpmaure Galium uliginosum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Sumpmaure hos Store norske leksikon
- Sumpmaure hos Norsk wikipedia
- Sumpmaure hos Artsdatabanken