Svineinfluensa

Svineinfluensa er en type influensa som er vanlig, og iblant dødelig, hos griser. Normalt sprer den seg ikke til mennesker, men i visse tilfeller kan den hoppe over. Fra personer som har vært i direkte kontakt med smittede griser begynner den så å spre seg fra menneske til menneske. I 2009 var det et utbrudd som etter hvert ble så omfattende av Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte at den spredde seg pandemisk.

Sykdommen

Svineinfluensa forårsakes av et virus av type A(H1N1). Dette ble første gang påvist i Iowa i USA i 1930, men vi vet nå at viruset som forårsaka spanskesyken 1917–1920 også kan ha vært en variant av denne typen. Det er usikkert om spanskesyken kom rett fra griser til mennesker, eller om viruset tok veien via fugler.

Influensatypen opptrer jevnlig i mindre, lokale utbrudd. Personer som arbeider med griser som kan være bærere av viruset bør derfor ta forholdsregler slik at de unngår å spre eventuell smitte dersom viruset hopper over til mennesker. Det har vært noen større utbrudd, men pandemien i 2009 var av en helt annen skala enn disse. I og med at man er kjent med at viruset kan ha høy dødelighet når det spres pandemisk, var det all grunn til å ta dette på alvor, og behandle det som noe annet enn en sesonginfluensa.

Sykdomsforløpet er som andre influensatyper: Forkjølelsessymptomer som tett nese og sår hals, feber samt stivhet og smerter i kroppen.

Pandemien i 2009

Særlig i Mexico og USA ble det rapportert om dødsfall, og i løpet av pandemien ble det også dødsfall i mange andre land. I Norge var det omkring 30 dødsfall, hvilket er mindre enn en vanlig sesonginfluensa.

De vanlige influensavaksinene beskytter ikke mot svineinfluensa. Det ble satt i gang arbeid med å lage vaksiner, og ettersom man allerede kjente viruset gikk det nokså raskt. I løpet av høsten 2009 ble det satt i gang massevaksinering i en rekke land. Programmet har senere fått betydelig kritikk, fordi vaksinene ble sendt ut uten fullstendig testing. Det lave dødstallet blant annet i Norge bidro til å forsterke kritikken; vaksineringa framsto som unødvendig, og dermed ikke verdt bivirkningene. Blant de mest alvorlige bivirkningene er narkolepsi og kronisk utmattelsessyndrom (ME). Samtidig må man ta høyde for at dødstallene kunne vært helt annerledes dersom man ikke hadde vaksinert så mange.

Ved siden av vaksinering, som ikke var tilgjengelig da Mexico ble ramma, ser det ut til at allmennhelse og alder er viktige faktorer. Dette er typisk for alle former for influensa. Videre ser kvaliteten på og kapasiteten i helsevesenet ut til å være sentralt. Rundt 1300 mennesker i Norge fikk sykehusbehandling for svineinfluensa, og av disse lå omkring 200 på intensivavdeling.

Etter 2009

Svineinfluensaen har etter 2009 gått over til å bli en sesonginfluensa. I 2012 var det et større utbrudd i Norge. Vaksine mot svineinfluensa var da inkludert i den vanlige influensavaksinen, noe som begrensa omfanget. Den hadde også blitt videreutvikla, slik at man ikke lenger fikk de samme farene for bivirkninger.

Smittevern og forebygging

Vaksinering, og særlig dersom så mange lar seg vaksinere at man oppnår flokkimmunitet, er et effektivt virkemiddel mot svineinfluensa. Personer som har gjennomgått infeksjon er immune en periode, og kan også ha noe sterkere motstandskraft i lengre tid.

Av smittevernstiltak anbefales sosial distansering, det vil si at man holder avstand til mennesker som kan være smittebærere. Spesielt er det viktig å skjerme de som er i risikogrupper, som eldre og personer med underliggende sykdommer. Håndvask er svært viktig, og man bør alltid hoste eller nye i et lommetørkle eller i albukroken.

Litteratur og kilder

• Svineinfluensa i Store medisinske leksikon.
• Svineinfluensa på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Om svineinfluensa A(H1N1)-pandemien i 2009 - 2010, Folkehelseinstituttet.