Svinstad (Holum)
- Se også Holum gardshistorie.
| Svinstad | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1610 |
| Rydda: | Vikingtid? |
| Sted: | Holum |
| Fylke: | Agder |
| Kommune: | Lindesnes |
| Gnr.: | 83 |
Svinstad (gnr. 83) er en matrikkelgard som ligger lengst nord i Holum i Lindesnes kommune.
Matrikkelopplysninger:
- Før 1838: Matrikkelnr. 49, skyld 1 1/2 hud.
- 1838-1886: Matrikkelnr. 1, lnr. 579–580, skylddaler 3-4-12.
- 1886–1964: Gnr. 1. skyldmark 9,06.
- 1964–: Gnr. 83
Beliggenhet og grenser
Garden grenser mot Holmesland i øst. Byttet går her i rett linje nord-sør fra Kistensholmen i Åsevannet til Ronefjellan rett vest for Auretjødna. I sør grenser garden mot Kvidbergskår. Byttet går midt over Svinestadvannet. I vest har garden grense mot Eikeland, og i nord mot Øygarden og Listad.
Vi vet ikke hvordan navnet ble skrevet i middelalderen, men i Norske Gaardnavne regnes med et opphavlig Sveinsstađir, av mannsnavnet Svein. Personnavn i forbindelse med stedsnavn er svært vanlig. Som regel er det første rydningsmann navnet går tilbake på. Navnegranskere regner med at de fleste navn som ender på -stad stammer fra vikingtiden, men det kan også være eldre.
Ressurser og driftsforhold
"Tålelig og vel dyrket jord, men kun mådelig bugang", skrev matrikkelkommisjonen i 1819. Jordet ligger ca. 85 m.o.h., altså langt lavere enn heigardene vestenfor. Arealet oppgis i 1865 til 80 mål dyrket mark og 50 mål naturlig eng. Utslåttene ga 8 skp høy årlig. Det sto ei utløe med sommerflor i Lian inne ved Listad-byttet. Bekken som kommer fra Svinestad-vannet, renner ut sør fra tunet ned til Gåsevannet og Åsevannet. Denne er blitt gravet ut og senket til fordel for hjemmejordet, og likeså ble Gåsebekken sprengt ut 1920-årene, så det ble dyrking i Porsmyra.
Fra gammelt av har Svinstad ord på seg for å være en god skoggard. Særlig var furulasten utmerket. I jordeboken i 1661 står det at garden har brenneved og eikeskog til stolper og barkuner. I 1661 var det ett kvernbruk på Svinstad, og i 1819 var det to, et til hvert av brukene. Det ene lå i Svinestadbekken. Det andre, som hørte til bnr. 2, lå i en annen bekk - Slåtebekken - litt lenger nord.
Privilegert sag hørte det ikke til på Svinstad, så de måtte til Smeland for å få skåret lasten, når de da ikke brukte håndsagen. I nyere tid satte de opp en vannsag der bekken renner ut i Åsevannet. Den stod på Holmeslands grunn. Saga hadde stort tyngdehjul, og var i bruk til etter århundreskiftet. Senere satte de to gardene opp mindre sager i hver sin bekk. Svinstad fikk elektrisk strøm etter andre verdenskrig, og da ble det slutt på vannsagene. Den siste elektriske sagen som ble satt opp, ble satt opp av Svenke Svinstad (født 1924, Holum) i ca. 1950.
Eiendomsforhold og bruksdeling
Garden var bygselsbruk under kronen fram til 1660-åra. Da ble den solgt til kaptein og fogd Peter Stephensen. I 1669 solgte han gården videre til brukerne på garden. Det var brødrene Søren og Villum Olssønner, som overtok hver sin halvpart. Disse to brukene er omtalt som henholdsvis bnr. 1 og 2 i bygdebokas kapittel om Svinstad. Senere Villum Olsen kjøpte seinere Øvre Nøding og flytta dit. Sin halvpart av Svinstad overlot han da til sønnen Lars.
Tjærefabrikk
I 1867 bygde en danske med navn Winther en tjærefabrikk på Svinstad. Murene etter fabrikken er etter sigende å finne sør for Gåsevannet. En tid var flere mann sysselsatt med å grave føre-røtter rundt om i skogene. Produktene var tjære og terpentin, men store mengder var det nok ikke snakk om. Det sies at eieren gikk på beina til Mandal, og bar tjæren i spann.
Kilder og litteratur
- Bjørn Slettan: Holum gardshistorie, 1977.