Tandalen (Stange gnr. 33)

Tandalen var et småbruk under gården Jemli (Stange gnr. 33).

Tandalen
Alt. navn:	Jemlitandalen, Hjemlig-Tanndalen, Tanndalen
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	33
Bnr:	umatr.
Type:	Husmannsplass

Brukere 1900-1920

Ludvig Olsen (1865-1943) var gift før 1900 med Olava Syverinsen (f. ca. 1869 Stange). De bodde en tid på Nes i Hedmark. Så flyttet de til husmannsplassen Tandalen under Jemli (gnr. 33), som også ble kalt Jemlitandalen. Der finner vi dem ved folketellingene 1900 og 1910. Ludvig forpaktet jord og var jordarbeider (dagarbeid). Ludvig fikk kjøpt et bruk under Tandalen, kalt Flatby, i 1920. Her ble han gårdsarbeider og hun var husmor. Se familiens hovedoppføring under Flatby.

Historier fra bruket

Ludvigs datter, Ragna (f. 1892), ble intervjuet av Sverre Svendsen i Hamar Arbeiderblad lørdag 13. mai 1967. Her fortalte hun om livet på Hjemlig-Tanndalen på tidlig 1900-tall i artikkelen "Vi måtte arbeide hardt, men hadde det bra av og til";

"Ragna Hjesnes er født i Ottestad i 1892. Faren var husmann på Hjemlig i Ottestad, og ved siden av drev han småbruket Hjemlig-Tanndalen, som hørte til under gården. Her vokste Ragna og hennes 11 søsken opp. Stua i Hjemlig-Tanndalen bestod av tre små rom, og det er nesten ufattelig at 13 personer - to voksne og tolv barn - hadde plass der. Riktignok måtte barna ut i arbeidslivet så snart de ble store nok, men det hendte da at de var hjemme alle på en gang, og da kunne det nok bli litt trangt om plassen i den vesle husmannsstua.

Som barn flest i den tiden måtte Ragna og hennes søsken hjelpe til med alt slags arbeid. Ragna minnes at hun gikk dobbelt og skar med skyru, så hun hadde vondt i ryggen i dagevis etterpå. Ellers var hun med og tok opp etter maskinen, plukket poteter, rensket og mye annet. Hvert år var hun med i slåttonna. Hennes jobb var da å rake og henge høy, men da høyet skulle kjøres inn på låven, ble hun satt til å trå høylasset. En sommer arbeidet hun så hardt med dette at hun svimet av på lasset. Flere ganger var hun også barnepike i den tiden, og det likte hun godt.

- Selv om vi måtte arbeide hardt av og til, hadde vi det bra likevel, sier Ragna, som har mange gode minner fra sin barndomstid i Ottestad.

Faren var flink til å spille trekkspill og han underholdt ofte familien med sitt spill om kveldene og ellers når han hadde sine fristunder. Det hendte også at han satt og fortalte historier om skrømt og spøkeri og mye annet. Dette foregikk helst om vinterkveldene, i skumringstimen, før lampen ble tent. Selv moren som var mer stillferdig av seg, la da bort sine strikkesaker eller de klærne hun satt og lappet, for å lytte til det de andre sa, eller hun fortalte selv om ting hun hadde hørt, sett eller opplevd. Og Ragna og hennes søsken var med og underholdt, idet de fant fram skolesangbøkene og sang av hjertens lyst, når de hadde det innfallet.

Hjemme hos Ragna hadde de ku og gris, og dem var det stor stas med, men det var så trist hver gang en kalv eller for eksempel gris skulle slaktes, for de var blitt så glad i dyra sine. Men slik var nå en gang forholdene på et husmannsbruk, så det måtte de pent finne seg i.

Om sommeren ble kua sendt på seteren, for de hadde ikke for nok til den hjemme. Til gjengjeld fikk de smør, pultost, søtost og prim. Og selv om de måtte selge en del av produktene, led de ingen nød i heimen til Ragna. For den som har ku og en jordlapp, sulter aldri, selv om det kan være trange kår i blant."