Tanzania

Tanzania er en republikk i Øst-Afrika. Landet grenser til Mosambik, Malawi og Zambia i sør, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Rwanda i vest og til Uganda og Kenya i nord. Mesteparten av grensa mot Uganda går gjennom Victoriasjøen. Mot øst ligger Det indiske hav, og denne beliggenheten har ført til at landet gjennom årtusener har vært et møtested mellom afrikanske og asiatiske kulturer. Med nær 52 millioner innbyggere er Tanzania Afrikas femte mest folkerike land.

Landet oppsto da de tidligere kolonien Tanganyika og Zanzibar i 1964 slo seg sammen som Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar. Navnet ble endra til Tanzania, en sammensetning av de to navnene, allerede senere samme år.

Historie

Noen av de eldste hominidene, tidlige forfedre av dagens mennesker, er funnet i Olduvai-kløfta i Tanzania. For omkring 10 000 år siden antar man at området var befolka av khoisanfolk, og for mellom 3000 og 6000 kom kusjitter nordfra med ny jordbruksteknologi. Bantuer kom vestfra for omkring 2000 år siden.

Den første europeeren vi kjenner til som kom til området var Vasco da Gama. Han ankom i 1498, og i 1503 la Portugal Zanzibar under seg. De var primært interessert i kystområdene, og tok seg derfor ikke videre innover i landet. De kontrollerte Zanzibar til 1698, da Oman tok over kontrollen. I 1840 gikk sultan Seyyid Said til det skritt å flytte Omans hovedstad fra Muscat (som er dagens hovedstad) til Zanzibar. Det var i hans tid at nellikplantasjer ble anlagt, og disse er fortsatt viktige for øyas økonomi. Zanzibar ble et viktig handelssentrum, særlig for slaver, elfenben og krydder. Slavehandelen pågikk helt til 1899, da sultanen endelig inngikk en avtale om å avskaffe den.

Innlandet ble særlig utforska av briter - mest kjent er den skotske misjonæren David Livingstone. En rekke forskjellige folkeslag levde i området, i stort sett løst organiserte riker. Blant annet lå dere flere små kongedømmer langs vestbredden av Victoriasjøen. I 1885 kom så Tyskland inn og oppretta et protektorat i Øst-Afrika. Protester fra sultanen hjalp ikke, og etter hvert delte Tyskland og Storbritannia området mellom seg. Tyskland beholdt fastlandsdelen, kolonien Tysk Øst-Afrika, mens britene tok kontroll over Zanzibar som et protektorat i 1890. Som følge av første verdenskrig mista Tyskland sine kolonier, og i 1920 fikk Storbritannia mandat fra Folkeforbundet til å ta over kolonien. Den ble da kalt Tanganyika-territoriet. Indirekte styre, det vil si at lokale ledere styrte indre affærer, ble innført i 1927.

Partiet Tanganyika African National Union (TANU) ble grunnlagt i 1954 av Julius Nyerere. Etter en i hovedsak fredelig frigjøringskamp ble Tanganyika selvstendig eden 9. desember 1961, med Nyerere som landets første president. Zanzibar forble under britisk kontroll enda et par år, men den 10. desember 1963 ble også øynasjonen selvstendig. Bare en drøy måned senere, den 12. januar 1964, ble det gjennomført en revolusjon mot sultanen som hadde tatt kontroll over Zanzibar. Mange av indisk og arabisk herkomst ble drept eller jaget fra øyene; anslaget på antall drepte varierer mellom noen hundre og så mange som 20 000. Sultanen og hans familie måtte rømme. Abeid Karume, lederen for partiet Afro-Shirazi, ble innsatt som president.

Den 26. april 1964 underskrev Nyerere og Karume avtalen om å forene Tanganyika og Zanzibar, og den 29. oktober tok landet navnet Tanzania, formelt Den forente republikken Tanzania. Nyerere ble innsatt som president, og gjorde landet til en ettpartistat med en marxistisk orientering. Selv om landet hadde framskritt blant annet innen utdanning og helsevesen, var det et av verdens fattigste land ta Nyerere gikk av i 1985.

I 1979 gikk Tanzania til krig mot Uganda, etter at sistnevnte forsøkte å annektere Kagera-provinsen i det nordlige Tanzania. Dette førte til at diktatoren Idi Amin måtte gå av.

Flerpartisystem ble innført tidlig i 1990-åra, og etter at det første frie valget var gjennomført i 1995 ble det gjennomført en liberaliseringsprosess. Mens det på fastlandet var forholdsvis rolige forhold i forbindelse med det første valg, har det på Zanzibar flere ganger vært voldelige sammenstøt og beskyldninger om valgfusk og diskriminering. Zanzibar har et eget lokalparlament og en president som også er visepresident i unionen. Det gjenstår ennå en del før landet kan defineres som et fullt demokrati. Blant annet ble det innført en lov mot publisering av falsk eller misvisende informasjon i 2015 som - selv om det kan høres ut som et fornuftig tiltak - har blitt brukt mot opposisjonelle og media for å stilne kritiske røster. Etter at John P. Maguguli ble president i 2015 har forfølgelsen av menneskerettsforkjempere, journalister og opposisjonelle tiltatt i styrke. I 2020 vant Magufuli valget, men det kom kraftige lokale og internasjonale protester mot valgfusk og vold. Da Magufuli brått døde i 2021 ble Samia Suluhu Hassan fra Zanzibar innsatt som ny president, som første kvinnelige innehaver av embetet i landet.

Befolkning

Befolkninga er fordelt på mer enn 120 forskjellige folkegrupper, hvorav WaSukuma er den største med omkring 13 %. Det har vært langt mindre konflikt mellom etniske grupper enn i andre land i området, og ekteskap mellom forskjellige grupper er vanlig og bidrar til å dempe konfliktnivået.

De to offisielle språkene er swahili og engelsk, og det tales i tillegg nær 130 andre språk fra seks forskjellige språkfamilier. De fleste snakker swahili selv om de har et annet morsmål, da dette er hovedspråket i grunnskolen. Engelsk brukes i administrasjon, forretningsliv og i høyere utdanning. Swahili er morsmål for mange langs kysten og på Zanzibar, og det brukes også som lingua franca i andre land i Øst-Afrika.

Omkring en fjerdedel av befolkninga bor i byer. Den største byen er Dar es Salaam, som tidligere var hovedstad. Senere flytta hovedstaden til Dodoma, som har omkring en kvart million innbyggere. Beslutninga om å flytte hovedstaden ble opprinnelig tatt allerede i 1974 og formalisert i 1996, men det var først i 2019 at presidentens kontor og departementskontorene flytta dit. Mange ambassader, som den norske, er fortsatt i Dar es Salaam.

Flertallet er kristne eller muslimer, men det er svært uklart hvordan fordelinga er. Anslaget på andelen muslimer varierer fra en minoritet på 36 % til en majoritet på 55 %, mens andelen kristne varierer mellom 60 % og rundt 40 %. Av mindre kan nevnes buddhister, hinduer og sikher. Zanzibar skiller seg fra fastlandet, da øyene har omkring 95 % muslimer.

Tanzania og Norge

Norge har ambassade i Dar es Salaam, og konsulater i Arusha og på Zanzibar. Tanzanias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge.

Landet har lenge vært et sentralt samarbeidsland for norsk bistand.

Per 1. januar 2022 bodde det 944 personer med bakgrunn fra Tanzania i Norge.

En rekke norske misjonærer har hatt sitt virke i Tanzania.

Kilder og litteratur

• Tanzania i Store norske leksikon.
• Tanzania på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, SSB.