Teigtrøa

Gården Teigtrøa (gnr. 28, bnr. 2) ligger på høyreside av veien fra Korsmo til Klæbu over Ståggån. Utskilt som eget bruk fra Grendstad i 1830. Gården hadde seter på Brungmarka, rett på andre siden for hovedbruket. Veien opp til setra var svingete og bratt. Den ble brukt til å få husdyra til seters, på beite og til tømmertransport.

Arkeologi

Ingen funn er blitt gjort så langt, men siden gården ligger like ved en tidligere pilegrimsvei, så er muligheten og sannsynligheten for funn tilstede.

Eiere

• Ole Gulbrandsen Teigen fikk skjøte på Teigtrøa i 1830. Ole var gift med Randi Olsdtr. Da Ole døde i 1839 ble det enken Randi som satt med gården til hun døde i 1857.
• Ole Jonsen (1791-1871) var født på Ulset i Klæbu. Han giftet seg i 1824 med Karen Olsdtr. Skjetne (1799-1857). Hun var da inderstkone på Teigtrøa.
• Randi Olsdtr. (1824-1898), datter av Karen og Ole, fikk skjøte på Teigtrøa i 1851 for 300spd. Hun giftet seg i 1857 med Ingebrigt Jonsen Engan, fra Flå i Melhus. Han bygde alle husa på Teigtrøa, og de stod der i 1972. Hans far var fra Moen, og ble gift på Engan i Flå.
• Jon Ingebrigtsen Teigtrø (født i 1859) fikk skjøte på gården i 1899 for 3400 kr., men solgte gården til broren Klaus (født i 1861). Jon flyttet til Nordtillerog ble gift med enken Ane Nordtiller.
• Klaus Ingebrigtsen Grendstad (1861-1908) var gift med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959) (se gården Målsjøåsen). Klaus ble i 1908 skutt på elgjakt av en østerriker i Tydal (se egen artikkel på lokalhistoriewiki). Eli klarte ikke da å sitte med Teigtrøa, og flyttet til heimgården Målsjøås, sammen med de fire sønnene. Klaus Ingebrigtsen Grendstad hadde to barn utenfor ekteskap med to forskjellige kvinner. Med Johanne Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig i 1891. De emigrerte til Amerika. Sammen med Ingeborg Pettersen Teigås fikk han datteren Karen Martha født i 1895.
• Jens Haldorsen Grendstad (1861-1946), kjøpte gården i 1909 for 8200 kr. Jens flyttet til Lysklettøya i Melhus.
• I 1921 kjøpte Trondheim E-verk gården, og i 1922 ble en del av den skilt ut som eget bruk under navnet Korsmo.

Kilder

• Klæbuboka, bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.