Telegrafverkets Impregneringsverk (Lillestrøm)
Telegrafverkets Impregneringsverk ble anlagt på Lillestrøm i 1911 under navnet Rikstelefonens Impregneringsanstalt. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte Haneborg Dampsag & Høvleri hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.
Sammen med flere andre bedrifter i Lillestrøm ble impregneringsverket opprettet under de gode konjunkturene i åra før første verdenskrig, og den gikk med overskudd. Som følge av nedgangstidene i mellomkrigstida fikk bedriften økonomiske vansker. Den årlige produksjonen på 50 000 stolper i 1921 sank den til 14 000 fra omkring 1930. Produksjonen økte til 25 000 i slutten av 1930-åra, og lå deretter gjennomsnittlig på dette nivået årlig. Bedriften hadde i 30-åra i overkant av 20 mann i fast arbeid, men i gode år ble det tatt inn ekstramannskaper. I 1940 var det således 37 mann i arbeid. Impregneringsverket sto i ro under krigen. De første åra etter krigen lå arbeidsstokken på 80 arbeidere og funksjonærer.
Arbeiderne var tilsluttet Norsk telegraf- og telefonforbund, og samtlige arbeidere var medlemmer fra 1927.
Først ble tømmerstokkene kuttet så de holdt stolpelengden fra 7 til 12 meter. Deretter ble de ført inn i en skavemaskin, og etterpå så de ut som om de hadde blitt behandlet på en dreiebenk. To mann ved denne maskinen kunne greie omkring 200 stokker om dagen. Etter skavingen ble stokkene lagt til tørking, og den vanlige tørketida var ett år. Impregneringa foregikk ved at 75-80 stokker ble kjørt inn i en 20 meter lang sylinder. Lufttrykket i sylinderen ble komprimert fordi porene i stokkene skulle åpne seg, og den varme kreosotoljen kunne trenge inn. Det kunne forbrukes opptil ni tonn kreosotolje på en dag. Impregneringen ga en stokk en levetid på gjennomsnittlig 25 år. Etter impregneringen ble det slått inn lengdetall og årstall i stokkene.
Kilder og litteratur
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. I og II. Lillestrøm 1978.