Thomas Johansen Husing (1843-1915)

Thomas Johansen Husing (født 27. juli 1843 på Østre Toten, død 12. oktober 1915 samme sted) var straffefange med dødsdom, og innsatt i fengsel mesteparten av livet.

Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906

Foto: Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)

Oppvekst

Thomas Johansen Husing ble født på husmannsplassen Maurbru under gården Rogneby på Østre Toten av foreldrene Johannes Nilsen og Anne Olsdatter. Det var hele 14 barn født inn i familien, men bare Thomas og 6 søsken vokste opp, hvor Thomas var den nest yngste. Thomas holdt til på Østre Toten i hele livet, samt brukte Mjøsområdet som sitt område for å finne arbeid, mat og utføre tyverier. Han var kjent i sin omgangskrets som en «flink, villig og godslig Tjener». 2. oktober 1859 ble han konfirmert i Hoff kirke, og gjorde deretter tjenester på gårder rundt i området, bl.a. på hovedbruket til foreldrenes bolig, gården Rogneby. Som 20-åring, i 5. oktober 1863, fikk han barn, sønnen Anton Lauritz Thomassen, med Anne Mathea Larsdatter fra husmannsplassen Lidseie i Nordre Land, men hadde ikke tilsynelatende noe videre kontakt med sønnen eller Anne.

Liv som lovbryter

Rogneby gård, Østre Toten, 1867

Arbeids- og sosialmoralen ble redusert gradvis for Thomas, og tyverier begynte å bli løsningen på tilgang til mat og klær. Da Thomas var 21 år ble han arrestert med kameraten Hans Peter Pedersen, og innsatt i varetekt i Gjøvik distriktsfengsel. Thomas ble siktet for, og erkjente, en serie på fem punkter hvor han ved forskjellige anledninger hadde brutt seg inn på stabbur og bygninger på noen gårder i nabolaget, og tatt mat og noen enkle klesplagg. I tillegg hadde han under en tjeneste på en gård gått for tidlig én dag, noe som da var straffbart. Men før Thomas fikk dom, klarte han og Hans Peter rømme fra varetekten i begynnelsen av desember 1864. Gutta ble fanget inn igjen, men rakk å gjøre et innbruddsraid på gårder i sitt nabolag, som også ble lagt til tiltalen deres. Denne gang var det ikke bare mat som ble stjålet, men også verktøy og annet de kunne omsette. Thomas stjal også en hest og slede for å frakte godset til kjøpere, og denne gode idéen med å «låne» hest brukte Thomas flere ganger senere i livet.

23. januar 1865 ble Thomas dømt til 2 års straffearbeid for den første serien med lovbrudd, og sendt 8. februar 1865 til botsfengselet i Kristiania for soning. Noen måneder senere, 12. juni 1864, fikk han deretter dom for rømmings-tyveriene som medførte at hans fengselsopphold ble satt til 3 år og 8 måneder. I botsfengslet fikk Thomas godt skussmål av inspektøren og betjentene. Selv om han «har smaa Evner og Tungt for sig, så blir det registrert at han var lydig, pålitelig, alltid villig til arbeid, klagde aldri, og «han bad aldrig om Noget». Inspektøren mente at ”man har Grund til at vente sig noget godt af ham, skjønt der vel ikke er meget styrke i hans charakter”. 8. oktober 1868 er Thomas fri igjen, og drar tilbake til Østre Toten.

I hjemtraktene hadde ikke Thomas tenkt å endre livsstil. 15. desember 1868 bestemte han seg for å plyndre en potetkjeller på en av gårdene han kjente. Om natten dro han innom hjemgården Rogneby og tok en hest og slede, før han brøt seg inn i potetkjelleren på den andre gården, fylte sleden med 11 skjepper poteter (ca. 170 kg), og gjemte utbytte i skogen. Dessverre ble han fakket av politiet når han leverte hest og slede tilbake på Rogneby, og måtte tilbake til botsfengslet i Kristiania for en ny 2 års fengselsdom. Fengselsinspektøren mente Thomas var en «slap og viljeløs person», samtidig som han, noe inkonsistent, gav ham berøm for å være «den samme villige og ufortrødne Fange som forrige gang». Thomas klarte også å rømme fra bodsfengslet, 2. juli 1869. Etterlysningen lyder «Han er 25 Aar gammel, 64 ¼ Tomme høi, har blaa Øine og mørkt Haar. Han var iført mørk Trøie, lysegraa Sommerbuxer, Vadmels Vest, strobet Skjorte, Vadmels Hue, hvide Uldstrømper og Sko». Han ble fakket igjen 10 dager senere. 17. mars 1871 løslates han, og dro igjen tilbake til Østre Toten.

Hjemme i Rogneby-traktene fikk han en jobb på en gård, som varte i 2 måneder. Deretter «fik han inget Arbeid, hvorpaa han drak op sin Fortjeneste og saa begyndte han at stjæle paany». Thomas var nå 28 år, og selv om han hadde forsøkt seg i yrker som rammemaker og fyrbøter i tillegg til gårdsarbeid, så virket det som det var bare i fengslene som Thomas var iherdig og tålmodig som arbeidsmann. Etter sommeren 1871 hadde Thomas ingen penger, og gjorde det han vanligvis gjorde, nemlig satt i gang med et tyveriraid. I hele august gjorde han innbrudd på flere forskjellige gårder i Mjøsområdet, og tok mat, klær, dyreskinn og annet lett omsettelige varer. Han stjal flere hester som han brukte til å ri mellom byene, og var i Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Eidsvoll. I Eidsvoll ble han tilslutt arrestert av 3 konstabler. 29. september 1871 ble han således dømt til 5 års straffearbeide, og sendt igjen ned til Kristiania, og innsatt på Akershus straffeanstalt. Igjen gjorde Thomas et godt inntrykk i fengslet, og fikk de beste privilegiene (5. klasse) av de innsatte fangene. Inspektøren konkluderte «Samme villige og troskyldige Fange som de forrige Gange, men ogsaa samme stakkel. Med Taarer siger han ved Løsladelsen denne Gang: ”Nei, nu maa jeg holde op at stjæle, det jeg ser, at det ikke lønner sig”». Men situasjonen skulle bli verre for Thomas.

Svartåsmordet

Svartåsen gård, Vardal, hvor Antonette Hansdatter bodde. Bildet fra 1940.

Foto: Vardal bygdebok, 1941

7. februar 1875 ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. 3. september 1875 var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. Antonette Hansdatter Svartåsen og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt Svartåsmordet, gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet 8. september, men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet 11. september 1875, og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark». 1. desember 1875 ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar 1876. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. Høyesterett hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. Den siste sivile henrettelsen skjedde i Norge 25. februar 1876, så når Thomas sin anke kom opp 20. mai 1876, så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.

Benådning og løslatelse

Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, 14. september 1897. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. 31. januar 1898, ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til 19. juli 1906 da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.

Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i Nittedal, for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til Romsås før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt 6. november 1906.

Dødsfall

Nå hadde ikke Thomas noe mer å gi, og da han ble løslatt, dro han tilbake til Østre Toten, og fikk husly hos lillebroren sin, Nikolaus, som bodde på husmannsplassen Vangen under Kvem gård. Thomas hadde sittet i fengsel 45 år av sitt liv, og var på dette tidspunktet en gammel mann. Han døde på Vangen ikke lenge etter, av slag, 12. oktober 1915. Thomas ble 72 år gammel.

Bilder

• 

  Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906

  Foto: Digitalt fargelagt (originalbilde hos Digitalarkivet)
• 

  Kopi av skillingsvise om Svartåsmordet

Litteratur og kilder

• Thomas Johansen Husing i Historisk befolkningsregister.
• Thomas Johansen Husing i Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 9, 1863-1865 fra Digitalarkivet
• Thomas Johansen Husing i Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 12, 1868-1870 fra Digitalarkivet
• Thomas Johansen Husing i Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 13, 1870-1871 fra Digitalarkivet
• Svartåsmordet, Arve M. Nordsveen - Årbok for Gjøvik nr. 14, side 131
• Instagram - @forbrytereigamledager