Thorvald Sverdrup (1841-1935)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Thorvald Sverdrup. Illustrasjon fra boka Aas herred av N.A. Dahl, utgitt 1916.

Thorvald Sverdrup (født 8. mars 1841 i Vestre Aker, død 1935 i Kristiania) var gardbruker og lokalpolitiker i Ås, der han bodde mye av livet. Han var en av de aller første studentene ved Aas høiere Landbrugsskole, og var blant annet ordfører i Ås i to års tid.

Tidlig liv

Thorvald Sverdrup ble født i Vestre Aker, og var sønn av Elisabeth f. Treschow (1813-1868) og prest William Sverdrup (1809-1872), som igjen var sønn av eidsvollsmannen Georg Sverdrup. Han vokste opp i Gran, der faren var residerende kapellan fra 1840, og i Fredriksvern, der faren ble garnisons- og sokneprest i 1849.[1] I Fredriksvern ble han konfirmert 30. mars 1856.[2]

Utdanning

Landbrukshøyskolens bygninger fra 1859. Sverdrup var blant de aller første studentene som gikk her. Bilde fra boka Aas herred av N.A. Dahl, utgitt 1916.

I 1856, samme år som han ble konfirmert, reiste Thorvald Sverdrup til farens fetter Georg Frederik Sverdrup (1809-1884), forvalter på Frolands verk, for å bli utdannet for jordbruket. Han ble her fram til høsten 1857. Fra neste sommer var han et års tid hos Peter Sverdrup på Jarlsberg og Larvik landbrugsskole, før han sommeren 1859 reiste til Ås.[3] På sommeren var han privatelev hos Fredrik August Dahl, direktør ved Aas høiere Landbrugsskole, og fra 1. oktober 1859 var han i det aller første studentkullet ved skolen. 55 personer hadde søkt, av disse ble 34 opptatt.[4]

Sverdrup var imidlertid ikke blant de som avsluttet studiene med eksamen: I stedet reiste han til Skottland og studerte jordbruk hos Mr. Boon på Greanan Castle i Ayrshire, og hos Mr. Hoop på Fenton Barns i East Lothian. Høsten 1863 fortsatte han studiene på herregarden Gimmersta i Södermanland.[5]

Gardbruker

Høsten 1864 kjøpte Sverdrup garden Ris i Nordby for 5500 spesiedaler av dødsboet etter tidligere ordfører Jacob Hoelstad. Han satte i gang med et omfattende arbeid for å utbedre garden, blant annet ved å drenere eiendommen fullstendig og oppføre helt ny bygningsmasse. Han oppdyrket hundre mål ny jord, og var den første i Nordby som satte i gang med å dyrke turnips, som regelmessig gav gode avlinger. Sverdrup økte også besetningen til det tredobbelte. Den første tida forsøkte han seg med å avle opp ayrshirekveg, som han kjøpte inn fra Alnarp i Skåne i 1865. Han fant det etter hvert vanskelig å vedlikeholde denne kvegrasen av mangel på avlsdyr, og derfor solgte han besetningen i 1880-åra og kjøpte inn norske dyr i stedet.[6]

S.H. Finne-Grønn i Slegten Sverdrup antyder at Sverdrup arbeidet iherdig med å få landbruket til å lønne seg, uten at det gav de resultatene han ønsket på en gard med «mest skarp sandjord i daarlig forfatning, som trængte meget gjødsling før den blev nogenlunde aarvis».[7] Han drev likevel garden fram til han ble nærmere sytti år gammel, først i 1909 overlot han den til yngstesønnen sin.

Lokalpolitisk virke

Sverdrup var ordfører i Ås en kort periode i åra 1908-1909, og var ellers så vel viceordfører (varaordfører) som menig medlem av herredsstyret i mange år. Av andre verv var han overformynder i 23 år, forlikskommissær, formann i skole- og fattigstyret, og valgmann. L.P. Nilssen i Aas høiere landbruksskoles 3 første kurser skriver at Sverdrup hadde hatt «omtrent alle de tillidshverv, kommunen har at raade over»,[8] mens Finne-Grønn skryter av at Sverdrup viste «en udpræget selvstændighed og samvittighedsfuldhed» i alle verv han besatt. [9]

Familie

Sverdrup ble gift i 1865 med Sophie Hedvig Fredrikke Dahl (1843-1917), datter av direktør ved landbrukshøyskolen Fredrik August Dahl (1818-1890) og hans første kone Emelie Sophie Marie f. Brantmann. De fikk disse ti barna:[10]

  1. William, født 1866.
  2. Emelie (1867-1876).
  3. Fridtjof, født 1870.
  4. Elisabeth (1872-1948), gift 1902 med Martin Døsen (1875-1958), agronom og bestyrer på Hvam landbruksskole.[11]
  5. Fredrik, født 1874.
  6. Georg (1876-1950), gift 1910 med Anne Dorothea Grindstad, til Vestre Nordby, senere ordfører i Ås.
  7. Sofie, født 1878, lærerinne ved Den kvindelige Industriskole, Kristiania.
  8. Fredrikke, født 1879, gift med Karl Tollefsen Grindstad, til Nordre Grindstad i Rakkestad.[12]
  9. Thorvald (1883-1959), gift med Pauline Krogstie (1890-1961), overtok Ris.
  10. Anna, født 1885, gift med Thorvald Tollefsen Grindstad.

Tre av de yngre barna, Georg, Fredrikke og Anna, ble gift med tre søsken fra Nordre Grindstad i Rakkestad.

Senere liv

1909 overlot Sverdrup Ris til yngstesønnen Thorvald Sverdrup jr. og flyttet til Kristiania sammen med kona: I 1910 var de bosatt i Gyldenløves gate 47. De feiret gullbryllup i 1915, der svigersønnen Martin Døsen hadde skrevet en sang til dem:

Og vet I hvad som drog os hit?
det er lyse minder fra vor barndomstid.
For disse takker vi idag,
og vi gir av hjertet hvad vi har,
en jubelsang til far og mor
ifra et nistemt barnekor.[13]

Kona Sophie døde i 1917, og Thorvald levde videre fram til han døde i Oslo i 1935. På åttiårsdagen hans ble han hedret med disse orda i Morgenbladet:

Trods sine 80 aar er han fremdeles i fuld vigør baade aandelig og legemlig, og de som kjender ham, vil daglig kunne møde ham paa hans spadserturer i og utenfor byen. Men bylivet bliver han ikke rigtig fortrolig med. Han længes ut paa landet. Derfor ser man ogsaa endnu ofte den ærværdige, ranke olding spasere paa veien til Nordby.[14]

Noter

  1. Finne-Grønn, side 53.
  2. SAKO, Stavern kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1840-1877, side 184.
  3. Finne-Grønn, side 57. For Georg Frederik Sverdrup, se side 75.
  4. Nilssen, side 15.
  5. Finne-Grønn, side 57.
  6. Nilssen, side 29; Finne-Grønn, side 57.
  7. Finne-Grønn, side 57.
  8. Nilssen, side 29.
  9. Finne-Grønn, side 57-58.
  10. Vik, side 207; Finne-Grønn, side 59 og utover.
  11. Se Haugen 1972.
  12. Fredrikke Grindstad i folketelling 1910 for Rakkestad herred fra Digitalarkivet.
  13. Finne-Grønn, side 59.
  14. Morgenbladet 1921.03.08. Digital versjonNettbiblioteket. Også sitert, ikke helt ordrett, hos Finne-Grønn på side 57.

Litteratur

  • Dahl, N.A.: Aas herred : bidrag til en østlandsbygds historie. 1916. Opptrykk 1999. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Finne-Grønn, S.H.: Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Haugen, Øivind: «Martin Døsen», s. 110-120 i Romerikstun: årbok. 1972 Vol. 8. Utg. Romerike historielag, 1972. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Nilssen, L.P. (red.): Aas høiere landbruksskoles 3 første kurser : 1859-1865 : med korte biografier over direktør, lærere og elever. Utg. Grøndahl. 1914. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Vik, Trygve: Gårdshistorie, bind 2 av Ås bygdebok. Utg. Ås kommune. 1972. Digital versjonNettbiblioteket.