Tinn sparebank

Tinn sparebank ble stiftet i 1858. Fra starten het banken Atraa og Mæls sognes sparebank, men i 1926 skiftet den navn til Tinn sparebank.

Historikk

Formålet til sparebankene var å stimulere til sparing, men siden det i Norge var få forretningsbanker sammenliknet med sparebanker, drev sparebankene også med utlån. Således ble Tinn sparebank en viktig investeringsaktør i lokalsamfunnet, i første omgang til jord- og skogbruksnæringen som var de rådende næringene i Tinn på midten av 1800-tallet.

Tinn sparebank har hele tiden vært en bank med sterk lokal forankring. Dette er synlig gjennom investeringene banken har gjort og gjennom bankens kundegrunnlag. Ikke minst speiler banken de store endringene lokalsamfunnet gjennomgikk etter 1900. Industriens inntog og framveksten av byen Rjukan var merkbar.

Banken hadde fra starten av to styrende organer: direksjonen og forstanderskapet. Direksjonen hadde ansvar for driften av banken. Forstanderskapet var valgt av herredsstyret og skulle se til at lover og vedtekter ble fulgt. Tilholdsstedet til banken var først skolebygningen på Nørstegard i Atrå, og fra 1880-åra holdt banken møter på Odden, eller Sigurdsrud som det senere ble kaldt. Fra 1908 hadde banken fast lokale på Tollnes, og der holdt den til i nesten 60 år.

I 1910 åpnet banken en underavdeling på Såheim og leide da lokaler i Lofthus gård midt i hovedgata i Rjukan, denne avdelingen fikk i 1915 fast tilholdssted i Rjukan by. Opprettelsen av en egen filial på Rjukan var en direkte følge av industrialiseringen og byens vekst. Søknader til andre investeringer enn innen jordbruk og skogbruk ble vanligere og det kom stadig flere låntagere utenbys fra på 1880-tallet og utover. Banken tok aktivt del i utviklingen av Rjukan, og etter 1907 økte bankens saksomfang. Det gjaldt spesielt søknader om lån til oppføring av forretningslokaler og liknende til det som ble kalt private Bøen.

Antall innskytere steg jevnt og trutt utover 1900-tallet. Eksempler på virksomheter banken bidro til investering i er Saudlands uldspinderi og væveri i 1897 og Folkets Hus på Rjukan i 1910. Banken ga også penger til gode formål, som for eksempel til skrivingen av Tinnsoga i 1913.

På 1930-tallet rammet «Den store depresjonen» også Tinn. Økende arbeidsledighet på Rjukan medførte at Tinn sparebank fikk et stort frafall av innskytere. På 1960-tallet slo Tinn sparebank seg sammen med Hovin sparebank og Rauland sparebank, henholdsvis i 1964 og 1967. Dette gjorde at banken vokste. Det samme gjorde etableringen av ny industri og Norsk Hydros nedbygging og salg av sine eiendommer. Privatmarkedet på Rjukan ekspanderte som en følge av dette. I løpet av de siste tiåra har den økonomiske situasjonen til banken vekslet. For eksempel var 1975 bankens bunnår mens på 1980-tallet steg derimot etterspørselen etter lån kraftig igjen før tidene ble tøffere på 1990-tallet.

Arkiv

Arkivet etter Tinn sparebank er ordnet ved Norsk Industriarbeidermuseum. Se oppføring på arkivportalen.

Kjelder

• Nilsen, T. og R. Dybdal, Tinn sparebank. 150 år i lokalsamfunnets tjeneste, Rjukan, 2009
• Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark fylkesleksikon, Bergen, 1949. Lenke til digital utgave på bokhylla.
• Oppføring på arkivportalen.