Tjenestepigen

Tjenestepigen, etablert i Kristiania i 1898, var hushjelpsorganisasjonens eget organ. Den tidligere foreningen Tjenestepigernes Forening ble oppløst mot slutten av 1800-tallet etter mye motgang, men fikk en oppgang igjen gjennom det nye organet. Til tross for at tidsskriftet bare ble utgitt i 3 utgaver, er disse godt utarbeidet, og gir et tydelig inntrykk av hva organisasjonen jobbet for.

Innhold

Tidsskriftet hadde som hovedformål å formidle foreningens hjertesaker, som ofte handlet om bedring av kvinners arbeidsforhold. Tjenestepigen fulgte det samme oppsettet som den sosialistiske avisen Social-demokraten, og skulle fungere som et talerør for arbeiderklassens kvinner. Magasinets hovedmål var å engasjere tjenestepiker til å organisere seg og kjempe sammen for bedre arbeidsforhold og rettigheter på arbeidsplassen. Tjenestepikene jobbet ofte døgnet rundt og hadde lite goder. De rettet særlig kritikken mot husmødrene, som fikk mye spalteplass i avisene og kritiserte tjenestepikene for å være kravstore, udugelige og uhøflige. På denne måten var debatten ofte delt, med borgerskapet på den ene siden mot den sosialistiske arbeiderbevegelsen på den andre siden.

I tillegg til dette tok tidsskriftet også for seg andre temaer som ble diskutert i arbeiderbevegelsen, som stemmerett for kvinner. Arbeiderpartiets Kvinneforening inviterte blant annet i 1899 forskjellige kvinneorganisasjoner til et demonstrasjonstog for kvinner, hvor plakater med ordene "Almindelig stemmerett også for kvinner" ble brukt. I ettertid publiserte Tjenestepigen sine tanker om dette i andre utgave:

Ja tænk! Ogsaa vi tjenestepiger vil være med i et tog, hvis formaal er at skaffe den ene halvpart af landets befolkning de rettigheder som den anden har. Vi er ikke istand til at begripe det rimelige eller fornuftige i, at de som er gode nok som mødre ikke skulde være gode nok ved valgurnen. Vi begriper ikke, at de dere er betroende de tusind hjem udover landet, ikke skulde forstaa hvad der tjener til det bedste for disse hjem.

På bakgrunn av innlegget kan man argumentere for at bladet talte for de som ikke hadde taleplass i offentligheten fra før av, spesielt den utsatte gruppen med tjenestepiker. Innlegget kritiserte hvordan man hadde respekt for tjenestepikenes kunnskap i det private hjem, både når det kom til barnepass og andre oppgaver i hjemmet, men ikke som stemmerettslig for å forbedre disse forholdene. Kritikken falt også mot borgerklassen, da de på sin side argumenterte mot arbeiderklassen, og hevdet at de ennå ikke var egnet til stemmerett. Bladet gir dermed et unikt blikk inn i kvinnekampen som på denne tiden ble ført av kvinner selv, men med ulike utgangspunkt.

Kilder og litteratur

• Agerholt, Anna Caspari: Den norske kvinnebevegelses historie. Utg. Gyldendal. Oslo. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Syvertsen, Sigrid: Kvinner i strid. Utg. Arbeidernes opplysningsforbund. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Arbeiderkvinner, bygdefeminisme og stemmeretten. Digital versjon på Kvinnehistorie.no.