Totenås-aksjonen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen

Totenås-aksjonen var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på Totenåsen i 1973/74. Konflikten oppsto da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvoll Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen.

Bakgrunn

I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør Kjell Blegen og gårdbruker Oskar Adolf Flaterud som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.

Skjøter

Totningene kastet seg ut i kamp med Christian 7.s kongebrev fra 1805 i hånda som bevis. Kongebrevet var et skjøte, som ga allmuen rett til å benytte området. Kritikken mot brukseier Mathiesen gikk på at han benyttet området som sitt eget, og hovet inn penger for blant annet skytefelt og vannverk. I et intervju i Oppland Arbeiderblad i april 1973, sier brukseier Mathiesen at han ikke hadde noen tvil om sitt firmas rettigheter på Totenåsen. Alle skjøter og kontrakter skulle være velfunderte, og inneha større gyldighet enn kongebrevet fra 1805.

Aksjon på skytefelt

Aksjonistene på skytefeltet ved Steinsjøen måtte til slutt fjernes med makt

En av de store «trefningene» i spillet om Totenåsen fant sted på skytefeltet ved Steinsjøen i juni i 1973. Et kompani fra Sessvollmoen nektet å skyte så lenge det hersket tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder, Kjell Blegen, fjernet av politiet med makt.

1. mai-aksjon

Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som «En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen» noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra Kolbu til Skrukklia, nær Velt-Svartungen. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som «overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus».

Kartet viser eiendommen til Mathiesen - Eidsvoll Værk i dag.

Aksjonen 1. mai 1973 ble anmeldt av Mathiesen Eidsvoll Værk, og i februar 1974 ble begge lederne for Totenås-foreningen, Kjell Blegen og Oskar Adolf Flaterud, funnet skyldige for ulovlig selvtekt.

Litteratur og kilder

  • Samling av avisklipp om Totenås-aksjonen på Østre Toten folkebibliotek
  • Artikkel i Oppland Arbeiderblad, 22. mars 1973.
  • Artikkel i Oppland Arbeiderblad, 26. april 1973.
  • Artikkel i Samhold - Velgeren, 23. juni 1973.
  • Artikkel i Dagbladet, 21. juni 1973.
  • Artikkel i Samhold-Velgeren, 9. februar 1974.