Toveseter

Toveseter (980 meter over havet) ligger på ruten Norefjell - Hardangervidda, mellom Haglebu og Høgevarde, og er ei av hyttene til DNT Drammen og Omegn. Hytta er opprinnelig ei gammel seter, og særpreget er beholdt innvendig. Toveseter ligger helt nord i Sigdal kommune og nesten på grensen til Flå.

Det er usikkert hvor gammel denne setra er, men i bygdeboka for Sigdal og Eggedal blir det nevnt at i 1770 var det fjøs og foerloft på Toveseter, så man kan gå ut fra at setra er minst et par hundre år gammel. Elva Tova, som renner gjennom dalen, har gitt navn til Toveseter. Navnforskere mener at navnet Tova betyr en flomstor elv, en elv som renner over sine bredder.

I eldre tider var Toveseter et viktig knutepunkt på Nordre Nordmannslepa, og det var stor trafikk av folk og fe forbi stedet. På 1800-tallet brukte nabogårdene Skare og Jaren stedet til seterdrift. Seterbua til Skare er den bua som i dag er DNTDs hytte. Lenger nede på vollen lå seterbua til Jaren. Den ble seinere flyttet øverst opp på vollen, og ble benyttet som jakthytte. Den er siden flyttet til Tovevann og eies av familien Bille.

Langt tilbake i tiden skal det visstnok ha stått en tredje seter på Tovevollen. I 1899 overtok Halvor Helgesen Skare hele eiendommen Toveseter. De tre barna hans arvet setra i 1918, og solgte den videre til overingeniør Heinrich Bille i 1939. I 1957 ble det helt slutt på seterdrift på Toveseter, og det ble helt stille på den vakre vollen. DNTD var interessert i overnattingsmuligheter på Toveseter, og i 1938 ble familien Bille kontaktet. Dette førte til en leieavtale av setervollen og alle husene. I 1985 ble setra restaurert, og i 1986 kunne den innvies.

Hytta har 10 sengeplasser og en hems med madrasser og ulltepper med plass til 10 personer. I sikringshytta (uoppvarmet) er det 4 ekstra brisker. Der må man ha med seg liggeunderlag og sovepose.

Mye av den gamle seterromantikken er bevart på Toveseter med de tykke tømmerveggene og innbydende brune sengebenkene. Mye av det opprinnelige inventaret finnes fortsatt på hytta. Det er mange gamle melkekrakker her, men det fineste inventaret i stua er døra inn til kammerset. Denne døra er et klenodium og krever spesiell oppmerksomhet. Døra er rosemalt, og det er en sjeldenhet å finne rosemalte dører på setrene. Det antas at døra har kommet fra en gård nede i bygda og at den er fra 1790-årene. Den er sannsynligvis malt av en kjent frihåndsmaler, Gulbrand Larsen fra Foss. I hjørnet i stua står også en praktfull seng med plass til to personer.

Reint vann har vært et problem enkelte ganger på tørre somre. Det var langt og tungvint å hente vann helt nede fra Toveelva. Det ble undersøkt hvor den tidligere seterbrønnen kunne ha ligget, og etter en del forespørsler og leiting fant man brønnen et sted innunder Toveåsen. Brønnen var steinsatt fra gammelt av, men den var ikke dyp. Det var allikevel alltid vann i den. På dugnad ble brønnen gravd dypere, og det ble satt ned sementringer i den, så nå er det alltid godt og reint drikkevann på hytta.

Referanse

• DNT Drammen og Omegns nettside
• Drammens og Oplands Turistforening Årbok 1995

Eksterne lenker

• Faktaark fra Kartverket finnes.