Hardangervidda
Hardangervidda er ei fjellvidde i fylka Vestland, Viken og Vestfold og Telemark. Platået, som er det største høyfjellsplatået i Europa, ble løfta opp ved landhevinga i den geologiske perioden tertiær. Vidda avgrenses av Sørfjorden / Oddadalen i vest, E134 over Haukelifjell sørvest, Totak i sør, riksvei 37 mellom Rauland og Tinnsjø i sørøst, veien gjennom Tessungdalen og over Imingfjell samt riksvei 40 mellom Uvdal og Geilo i øst, Bergensbanen mellom Geilo og Hallingskeid i nordøst og Osafjorden / Eidfjorden i nordvest. Vidda omfatter deler av åtte kommuner: Tinn og Vinje i Telemark, Hol og Nore og Uvdal i Buskerud og Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda i Hordaland.
Den sentrale delen av området utgjør Hardangervidda nasjonalpark, som ble opprettet i 1981. Hele vidda ligger over tregrensa, for det meste innafor spennet 1100 til 1400 moh. Blant topper på vidda finner man Hårteigen (1690 moh.), Hardangerjøkulen (1859 moh.) og Hallingskarvet samt Sandfloegga (1721 moh.).
Det finnes en villreinstamme på omkring 10 000 dyr, den totalfreda fjellreven, et rikt fugleliv og fiskearter som ørret, røye og sik. Mange fjellplanter og fuglearter har sin sørgrense på Hardangervidda.
Vassdragene Hallingdalselva, Numedalslågen og Skiensvassdraget har sine utspring på Hardangervidda. En finner også flere andre elver, blant annet Bjoreia, som er den største av elvene som renner mot Vestlandet. Flere vassdrag er utbygd, og gir store mengder energi.
Riksvei 7 over Hardangervidda er hovedforbindelse mellom Oslo og Bergen om sommeren. Det er ellers ikke mange veier på vidda. Fotturister har dermed gode vilkår, og det ligger 24 turisthytter inne på vidda, samt hotell og pensjonater langs hovedveien i ytterkanten av vidda. Av eldre veier kan spesielt nevnes Store Nordmannsslepa fra Numedal til Eidfjord.
Kilder
- Faktaark fra Kartverket finnes.
- Hardangervidda i Store norske leksikon