Tretten-ulykka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra forsiden av Lillehammer Tilskuer 24. februar 1975.

Tretten-ulykka var ei togulykke som inntraff omkring en kilometer nord for Tretten stasjon i Øyer kommune den 22. februar 1975. 27 mennesker omkom, det høyeste antallet i noen norsk togulykke i fredstid. I tillegg ble minst 25 personer skadd.

Hendelsesforløp

Nordgående persontog nr. 351 fra Oslo til Åndalsnes kolliderte med sørgående ekspresstog nr. 404 fra Trondheim til Oslo. Det var fjernstyring på strekningen, men det ble fanga opp for seint at togene var på kollisjonskurs, og det var ikke noen automatisk togkontroll der. Det nordgående toget skulle ha venta på kryssende tog, men kjørte ut fra stasjonen.

Togene traff hverandre med voldsom kraft klokka 13.45. Bilder fra ulykkesstedet viser at reisegodsvogna på sørgående tog ble løfta opp på resten av toget, og at vogn nummer 16 ble knust under denne. Inne i toget satt mange fastklemt mellom døde og skadde medpassasjerer.

Redningsarbeidet var vanskelig, både med hensyn til atkomst til ulykkesstedet og behovet for spesialutstyr. Det måtte blant annet hentes stiger fra boliger i nærheten. Det måtte også settes opp busser for de overlevende. Det tok såpass lang tid at flere valgte å haike.

Årsaker til ulykka

Det ser ut til at den viktigste årsaken til at nordgående tog kjørte fra Tretten stasjon var at det var betydelig forsinka. Det starta omkring ti minutter for sent fra Østbanestasjonen i Oslo, og underveis ble det mer forsinkelse på grunn av mye inn- og utlasting. Da toget ankom Hamar stasjon var det omkring 35 minutter forsinka. Lokføreren var usikker på hvor de kom til å krysse med sørgående tog, men regna med at det ble på Losna eller Tretten.

På Tretten stasjon kom det røde lyset på da toget rulla inn på stasjonen. Da det etter kort tid satte seg i bevegelse igjen, skal hovedsignalet fortsatt ha vært rødt. En mulig forklaring på hvorfor lokføreren allikevel kjørte er at han hadde sola i øynene, og feiltolka lyset. En av passasjerene, Arvid Jensen, hadde sikkerhetskurs fra Jernbaneskolen. Han så at lyset var rødt, men trakk allikevel ikke i nødbremsen. Forklaringa på det var at han antok at lokføreren hadde fått tillatelse til å kjøre mot rødt lys, noe som skjedde jevnlig.

Togleder Dagfinn Dyresen på Hamar så at det var noe galt med strømmen. Det var lagt opp til kryssing, men det så ut til at det var trafikk et sted det ikke skulle være noen. Han ringte opp Tretten stasjon og spurte etter tog 351, og fikk beskjed om at det hadde forlatt stasjonen. Han slo så raskt som mulig at kjørestrømmen, men det var for sent. Da de to lokførerne så hverandre tog trakk begge i nødbremsen. Dette begrensa nok kraften i kollisjonen noe, men kunne ikke forhindre katastrofen.

Det ble tatt ut tiltale mot både togfører Kjell Åge Kristiansen og lokfører Bård Gundersen. Kristiansens sak endte med frifinnelse i lagmannsretten den 25. juni 1976. Påtalemyndigheten valgte da å frafalle tiltalen mot Gundersen.

Ofrene

I tillegg til de 27 omkomne var det 25 skadde som trengte behandling. Vi lister ikke opp disse, men nevner at en av dem var historikeren Tore Linné Eriksen.

De omkomne var:

Referanser

  1. Alle de fire familiemedlemmene døde i ulykka. Hamar Arbeiderblad, 24. februar 1975: «Familie på fire fra Ottestad mistet livet». Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder