Trinidad og Tobago

Trinidad og Tobago er en republikk i Karibia, bestående av to øyer. Trinidad ligger bare omkring 15 kilometer utafor kysten av Venezuela, mens Tobago ligger omkring 30 kilometer lenger nordøst. Landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1962, og er med en industriorientert økonomi et av de mest velstående av de karibiske landene.

Navnet Trinidad, 'treenigheten', kommer fra det tre fjelltoppene som preger øya. Tobago er trolig knytta til tambaku, som betyr 'pipe' og som ga opphav til ordet 'tobakk'.

Geografi

Øyene har et landareal på bare 5130 km², det vil si noe mindre enn Karasjok kommune. Trinidad er betydelig større enn Tobago, og både hovedstaden Port of Spain og den største byen, San Fernando, ligger på Trinidad.

Øyene regnes geologisk med til Sør-Amerika, men geopolitisk til Nord-Amerika.

Høyeste fjell er El Cerro del Aripo på 940 moh. på Trinidad. Utenom fjellkjeden som går øst-vest på Trinidad er det mest lavland. Pitch Lake er verdens største forekomst av naturlig asfalt, og befinner seg sørvest på Trinidad.

Det tropiske klimaet har små variasjoner gjennom året, men det er mest regn i perioden juli–oktober. Omkring en tredjedel av øyene er dekka av tropisk regnskog, som har et stort artsmangfold. Nærheten til det søramerikanske fastlandet betyr at det er langt flere pattedyrarter enn på de andre karibiske øyene.

Historie

De første menneskene på øyene kom fra Sør-Amerika for minst 7000 år siden. Christopher Columbus kom til Trinidad i 1498 – han ga navn til begge øyer – og det var da arawaktalende grupper der.

Spania utnevnte i 1532 en guvernør på øyene, og det ble oppretta sukkerplantasjer. Det harde arbeidet kombinert med sykdommer som tidligere var ukjent på øyene førte til at arawakene i løpet av kort tid døde ut. Det ble da henta inn afrikanske slaver for å arbeide på plantasjene. Gjennom 1600- og 1700-tallet var disse plantasjene svært innbringende.

I 1797 ble Trinidad overgitt til den britiske marinen, og i 1802 ble øya formelt overtatt av Storbritannia. Tobago forble under spansk kontroll til 1814, da britene overtok også den øya. Adgangen til å importere og eie slaver ble kraftig begrensa i 1834, og i 1838 ble slaveriet helt avskaffa. Fra 1845 begynte man å hente inn kinesere og indere som arbeidskraft, og dette varte helt til 1917. Kineserne forlot etter dette kolonien, slik at befolkningen nå i hovedsak består av personer av indisk eller afrikansk herkomst, samt etterkommere av den hvite, britiske overklassen.

I 1889 ble Trinidad en britisk kronkoloni, og i 1899 ble Tobago innlemma i denne. Det ble gjort et forsøk på å oppnå selvstendighet i 1923, men dette ble avvist av britene. I 1930-åra ble oljeindustrien utbygd, særlig av amerikanske selskaper, og utviklinga skjøt fart sammenlikna med andre deler av Karibia. I 1945 fikk så øyene indre selvstyre, og i 1958 ble de del av Den vestindiske føderasjon. Det var de inntil de ble uavhengige i 1962.

Etter 2000 har Trinidad og Tobago slitt med ettervirkninger etter oljeprisfallet på slutten av 1980-åra. Dette førte til økt kriminalitet, spesielt i forbindelse med narkotika.

Befolkning

Det bor per 2022 omkring 11,3 millioner mennesker på øyene, og 96 % av dem bor på Trinidad.

Engelsk er offisielt språk. I tillegg snakker de fleste to creolspråk med elementer fra flere afrikanske språk. Omkring 5 % er spansktalende, og det er også mange med indisk bakgrunn som snakker hindi.

Kristendom er største religion. Omkring 31 % av befolkninga er protestanter, og omkring 22 % er katolikker. Omkring 18 % er hinduister, og rundt 5 % er muslimer.