Trondenes Skytterlag
Trondenes Skytterlag ble stiftet 17. mai 1875, og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der Torvet i dag ligger; (Harstadsjøen som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes.
I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i 1936 var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet.
Laget arrangerte landsskytterstevne i 1905 og 1946. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong Haakon VII besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på Heggenkollen.
Mange kjentfolk har vært formenn
Blant godt kjente harstadfolk fra historien har disse vært formenn samtidig som de var aktive skyttere:
|
|
|
|
Skyttere som har utmerket seg i konkurranser
Av lagets mange gode skyttere er Benjamin Munkebye den eneste som har vunnet Kongepokalen. Det skjedde under Landsdelsstevnet i Harstad i 1936. Men mange skyttere av den «gamle garden» var meget gode skyttere. Her nevner vi noen av dem:
- - Smed J. Sivertsen,
- - Sivert Thoresen,
- - Aug. Vedel Loose,
- - Alert Bertheussen,
- - Ole Mittet,
- - Knut M. Saue,
- - Chr. Fjeld,
- - Andr. Fuhr,
- - Rickard Mathisen, (kjøpmann)
- - Nils Hunstad, sen (snekkermester)
- - Hilb. Seljestad,
- - Nils J. Hunstad,
- - Carl Erichsen, (generalmajor)
- - Carl Gustav Fleischer, (generalmajor)
- - Leif Bothner,
- - Bertram Olsen, ( kjent musiker og fiolinbygger)
- - Benjamin Munkebye,
- - Koldevin Berg-Johnsen.
Skytterlaget under krigen 1940-1945
Trondenes skytterlag har gjennom alle år hatt et godt samarbeid med forsvarets avdelinger i Harstad. Foruten støtte i forbindelse med ulike arrangementer, bidro 6. Divisjons skole med bistand ved bygging av veien til skytebanen på Heggenkollen.
Laget er tilsluttet Det Frivillige Skyttervesen (DFS). Formålsparagrafen er: «Å fremme praktiske skyteferdigheter innen det norske folk og dermed dyktiggjøre det for landets forsvar». Det har i alle år vært en nær sammenheng mellom skyttersak og forsvarssak.
Da Norges våpenføre ungdom ble satt på prøve i 1940, viste det seg at skyteferdigheten tilfredsstilte kravene, og at nettopp denne soldatdisiplinen var høyt skattet i Hæren. Fienden fikk stor respekt for de norske skyteferdigheter, den lå høyere enn hos våre motstandere, til tross for at disse den gang var ansett som verdens best utdannede soldater.
I 1940 skulle skytterlaget egentlig arrangere Landsskytterstevnet. Krigen satte imidlertid en stopper for det. I stedet ble det en annen skyting, og skytterlaget under ledelse av formann Klaus Voldstad skulle vise seg å få en fremtredende rolle i de første ukene etter 9. april 1940.
Dette bekreftes i heftet Harstad i krig : april - juni 1940, av Aage Chrf. Torød:
| Laget hadde tidlig annonsert at det ville sette i gang militæropplæring for frivillige, og
9. april kunne laget mønstre et betydelig antall frivillige som ikke var mobiliseringsdisponert, til lokal militærinnsats. Det ble organisert mindre avdelinger som holdt kontinuerlig døgnvakt på strategisk viktige steder og vakt over krigsfanger som fra tid til annen ble brakt inn, og videretransporten av fangene. Vaktene hadde ikke uniformer, men var utstyrt med armbind. Denne virksomheten holdt frem helt til kapitulasjonen 7. juni 1940. En mitraljøsepost på taket av kjølelageret, og visstnok også kaien. Postene var sammen med oppsynsfartøyet Torodd, som på det tidspunktet var eneste militære enhet i Harstad, klare til å beskyte eventuelle angrep på havneområdet. 13. april ble to tyske rekognoseringsfly beskutt enten fra kjølelageret eller fra «Torodd», eller fra begge steder. Det skulle vise seg at flyene var truffet og blitt såpass alvorlig skadet at de hadde måttet lande på isen innerst i Gullesfjorden. Der ble besetningen tatt hånd om og brakt til Harstad. Men det var ikke bare mitraljøsepostene og oppsynsskipet som tok opp kampen mot flyene. Det forekom også flere tilfeller hvor folk med vanlige Kragrifler skjøt mot flyene på egen hånd. | ||
Landsskytterstevnet 1946
Trondenes Skytterlag arrangerte sitt første landsskytterstevne i 1905. På grunn av de spente sikkerhetsforholdene i landet ble deltakelsen liten. Også på grunn av at flere skyttere var innkalt til grensevakt dette året. Neste gang laget skulle få dette arrangementet var i 1940. Men da kom krigen og satte en stopper for all slags sport, og skyttersporten i særdeleshet.
Stevnet i 1946 ble et stort arrangement for del lille byen, men det ble glimrende gjennomført, takket være et samlet næringsliv, militære mannskaper, kommunen og godt organisert styring av de ulike leddene som hadde sine spesifikke oppgaver. Man hadde en hovedkomité, skytekomité, banekomité, finanskomité, innkvarteringskomité, skytekortkomité, utferdskomité, to festkomiteer, trafikkomité og restaurantkomité.
En ekstra spiss på arrangementet var det at H-M. kong Haakon VII var til stede siste skytterdag og delte ut kongepokalen til vinneren, Bjarne Sjulsen fra Kongsberg. Stevnets president var generalmajor Arne Dagfin Dahl. Hovedkomiteen for stevnet var:
- Klaus Voldstad, formann
- Edvin B. Schjelderup, nestformann
- Benjamin Munkebye
- Rolf Framnes
- Fredrik Nilsen
- Herulf Kristiansen
Lagets skytebaner
Det var ikke så vanskelig å finne plass til skytebane i 1875. Skytingen foregikk i de første årene nemlig kun på 125 og 250 alens hold (75 og 125 meter). Med anskaffelsen av de langtrekkende Krag Jørgensen-geværene, meldte behovet seg for skytebaner med lenger hold.
- Lagets første skytebane ble etablert på dr. Schjelderup’s eiendom nede ved sjøen på Seljestad. Året etter ble den flyttet til Seljestadmyra hvor den var i to år.
- Deretter ble den flyttet til Heggen, så til Kulseng, derpå til Hamnneset hvor den var i fire år.
- Fra Hamnneset ble banen flyttet til Klubbneset (Torvet) med skyting mot sjøen.
- Derfra til Seljestad nedenfor Sivert Thoresens gård,
- så til Sama til Søren Hartvigsens eiendom.
- Derfra til Bottenmyra med skyting mot «Slottet».
- Videre ble banen flyttet til Sama igjen, til Ole Lind.
- Gullhaugen (ved Gullhaugen sanatorium) med skyting langs Heggen ble opprettet sommeren 1896.
Dagens skytebane
I 1904 ble nåværende skytebane på Heggenkollen ervervet av enkefru Kaarbø. Det ble bygd skivestativer for 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. Likeledes ble det oppført et skytterhus ved standplassen.
Fra 1. juli 1940 overtok tyskerne baneområdet og bygde et luftvernartilleri med fire 15,5 cm kanoner samt en brakkeleir. Selve skytebanen hadde de ikke bruk for og kjørte stein fra standplassen for å bygge en hestestall, som i dag kalles for «Steinhuset» og brukes til lager for blant annet skivemateriell.
Sommeren 1945 ble det iverksatt gjenreisning av baneanlegget. En av brakkene som ble overdratt til laget ble leid bort til «Heggenkollen restaurant», inntil den brant ned i 1954. Som erstatning ble det bygd et moderne skytterhus på bakken like bak standplassen. I juni 1956 ble det nye skytterhuset innviet. Også her ble det en tid drevet restaurantdrift. I 1993 ble huset solgt til Harstad Jeger- og Fiskerforening.
I 1994 ble det iverksatt ombygging av standplassen. Etter stor dugnadsinnsats ble den offisielt åpnet av ordfører Helge Aune (DNA) den 22. juni 1996.
Det nye standplassbygget rommer i dag lukkede og støydempede standplasser med porter foran hver skytter, med en kapasitet på 20 skyttere på 300 m og 16 skyttere på 100 m. «Servicebygget» er bygd som et skille mellom 100 m og 300 m standplass og rommer i første etasje sekretariat og lagerrom. Andre etasjen er innredet som et oppholdsrom/klubbrom, med mulighet for enkel servering.
Gjenoppbygningen av banen etter krigen startet sommeren 1945, og klargjort for endelig å kunne arrangers Landsskytterstevnet 11 - 14. juli 1946. Dette stevnet skulle vise seg å bli historisk på flere måter.
I tillegg til at stevnet ble det første Landsskytterstevnet etter krigen, ble det med lagets formann, Klaus Voldstad, i spissen for en tallrik og solid arrangementskomite det største skytterstevnet som noen gang var arrangert i Nord-Norge på den tiden. Hele 1332 skyttere deltok. 69 av disse fra Trondenes skytterlag, men adskillig flere av medlemmene med deres fruer deltok aktivt i avviklingen av dette vellykkede arrangementet.
Kilder
- Torød, Aage Chrf.: Harstad i krig, april - juni 1940
- Trondenes skytterlags hjemmesider