Truls Madsen Wiel
Truls Madsen Wiel (født omkr. 1680 i Strømsø, død 1744) var lagmann i Skien fra 1732 til 1744.
Embetskarriere
Wiel var viselagmann fra 1714 og fikk suksesjonsrett etter Gjert Lange mot å betale 1000 rd. til kongens kasse. Stattholderen gav en antegning på Wiels søknad der han attesterte at Wiel anses som en «ærlig og retskaffen» mann og at han har betjent lagstolen ved en rekke anledninger under Gjert Langes fravær, et virke som han «upaaklageligen skal have forrettet».[1]
Wiel ble assessor i Overhoffretten allerede i 1716 .
Truls Madsen og broren Claus Madsen studerte i utlandet og er innskrevet ved Oxford universitet i 1713.[2]
Kommissær
I 1722 ble han utnevnt til å tiltre matrikkelkommisjonen i lagmannens sted.
Wiel og kanselliråd Carl Deichmann ble oppnevnt som kommissærer for å undersøke egenmektig lossing av et kornfartøy i Langesund. Dette ble påstått å være i strid med skienborgernes privilegier. Saken førte til at kongen i reskript av 12. juli 1737 bestemte at det for fremtiden skulle være anledning til å losse 1/3 av lasten i uthavnene.
Økonomi
Wiel hadde en stor formue som han arvet etter sin far og hadde omfattende forretningsinteresser i skip og eiendommer. Men han pantsatte så mye av sine eiendeler at formuen var oppbrukt da han døde.[3]
Wiel var ikke så velstående som sine forgjengere. Likevel ble han iliknet høy skatt, i 1743 på 72rd. 94 skilling. Inntekten var estimert til 199 rd. Han klaget på skatten, og klagen møtte forståelse. I saken hans var innstillingen til vedtak: «er ganske fattig og forarmet og behøver for det alt fuldkommen Befrielse».
De to sagene lå fortsatt til lagstolen, men var bortleid til ca. 140 rd. årlig. I et reskript fra 4. juni 1735 heter det bl.a. at sagene «skal være Lagmanden pro officio tilhørende og var bortleid for omtrent 140 rd. aarlig, de bør vær forskaanede i Henseende til Lagstolens maadelige Indkomster».
Familie
Wiel var født ca. 1680 i Strømsø (Drammen) og ble gravlagt 20. februar 1744. Han døde på embetsgården Lille Gjerpen. Foreldrene var skipsreder i Drammen Mads Jensen Wiel (d. 1716) og hans andre kone Anne Cathrine Clausdatter Becker.
Blant Truls Madsen Wiels søsken var Anna Madsdatter Wiel som giftet seg i 1703 med den meget velstående trelasthandler i Drammen, Niels Iversen Tyrholm (1664–1738).[4] Niels Iversen var sønn av Iver Nielsen Tyrholm, kjøpmann på Moss. Hans farfar var lagmann i Fredrikstad Niels Lauritsen Tyrholm.
En annen av Truls Madsens søstre, Sibille Marie, d.1704, giftet seg med kjøpmann på Bragernes Søren Pedersen Moss, f. ca. 1673, d. 1708, bror til Truls Madsen Wiels kone Maren Moss.
Søsteren Else Marie Wiel (d. 1725) ble i 1724 gift med amtmann Just Must.
Truls Madsens bror Claus Madsen ble kjøpmann i Christiania og var gift med Alhed Susanne von Cappelen, datter av trelasthandler på Bragernes Otto von Cappelen.
Halvbroren Iver Madsen Wiel var fogd og generalskipsmåler, og han var også en periode medhjelper hos Truls Wiel.
Truls Madsen Wiel ble gift 1720 med Maren Moss, datter av trelasthandler på Bragernes Peder Sørensen Moss og Sara Nielsdatter. Maren Moss var da enke etter Paul Glud (1661–1719), som hadde vært lagmann i Fredrikstad og amtmann over Eiker og Buskerud fra 1695 til han døde i 1719.
Bosted
Wiel hadde Lille Gjerpen som embetsgård, men bodde også i lagmannsgården i Skien.
Referanser
- ↑ Haagen Krog Steffens: Slægten Wiel paa Strømsø og Fredrikshald, Christiania 1903, s. 41.
- ↑ Haagen Krog Steffens: Slægten Wiel paa Strømsø og Fredrikshald, Christiania 1903, s. 41.
- ↑ Haagen Krog Steffens: Slægten Wiel paa Strømsø og Fredrikshald, Christiania 1903, s. 42.
- ↑ Ingolf Kittilsen: «Kjøpmann Nils Iversen Tyrholm», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. XII (1949), s. 190.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 322.
|
Truls Madsen Wiel er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |