Tuen Bruk
.
Tuen Bruk på Åkrene i Fet ble etablert av Peter Normann i 1895, og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl eierskapet, og etter ett års stillstand solgte han bruket til firmaet A/S L. Gulbrandsen som eide saga fra 1915 til 1934. Sagbruket var ikke i drift fra 1927 til det ble kjøpt av Glommen Skogeier- og Salgsforening, som var en sammenslutning av skogeiere i Glommavassdraget. 25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med Nerdrumbruket, og det fikk navnet Nerdrum og Tuen Bruk. I 1963 kjøpte firmaet Brødrene Nilsen bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.
Rikelig tilgang på tømmer
Sagbruket ble reist på Tuen som lå i vannkanten ved Svelle i nordre del av Øyeren. Det lå sentralt til med hensyn til tømmerlevering. Tømmeret ble slept hit med dampslepebåter fra Fetsund Lenser og fløtet på Leira av fløtere ved Leirelvens Fellesfløtning. Området omkring sagbruket var ikke bebygd, bortsett fra en banevokterbolig som ble reist da Kongsvingerbanen ble satt i drift 1862. Fram til bruket ble reist, var denne delen av Åkrene benyttet til beite for gardene i området.
Arbeiderbrakke og arbeiderbruk
For å skaffe husrom til arbeiderne ble det reist ei arbeiderbrakke omkring 1900. Folketellingen dette året forteller at det bodde 19 mennesker i brakka. De fleste var arbeidere med sine familier. Brakka ble revet i 1970-åra. I tillegg ble det ryddet flere arbeiderbruk med litt jord. Arbeid på Tuen bruk og tømmerfløting på Leira var det viktigste næringsgrunnlaget for disse, og de fleste hadde såpass mye jord at de fødde noen få husdyr. Det vokste i første halvdel av 1900-tallet fram ei grend med eneboliger, butikk, skole, vannverk, forsamlingslokale og noen mindre småbedrifter.
Sagbruk og ferdighusproduksjon
Bruket omfattet sagbruk og høvleri og senere en egen avdeling for framstilling av ferdighus. Sagbruket hadde to rammesager med moderne maskineri, høvleriet to kløyvesager og en høvelmaskin. Produktene ble sendt til store deler av landet, og en del høvellast ble eksportert til utlandet. Sagbrukets sidespor til Kongsvingerbanen var en forutsetning for effektiv transport. I 1932 fikk Tuen eget stoppested for jernbanen, Tuen holdeplass.
I 1946 ble alle eldre maskiner byttet ut ved bruket, og driften ble rasjonalisert. Det var stor etterspørsel både etter sagbruksprodukter og ferdighus i etterkrigsåra. Den første serien ferdighus ble levert til Stor-Oslo Byggelag i 1947. Seksjonshusene ble produsert i et stort antall, og de fleste ble levert til Nord-Norge som en del av gjenreisingen etter krigen. På dette tidspunktet hadde bruket 30 arbeidere.
25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med Nerdrumbruket, og det fikk navnet Nerdrum og Tuen Bruk. I 1963 kjøpte firmaet Brødrene Nilsen bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.
Åkrene arbeiderlag
Åkrene Arbeiderlag som ble stifta i 1912, hadde nært samarbeid med Tuen Bruks fagforening, og arbeiderlagets forsamlingslokale, Åkrene Folkets Hus, ble reist ikke så langt fra bruket. Lokalet ble benyttet til mye mer enn politisk virksomhet. Det var et samlingssted der folk fra hele Åkrene-bygda deltok i ulike arrangementer, og dette skapte samhold blant innbyggerne. Arbeiderlaget var aktivt i arbeidet med å skaffe nødsarbeid til de arbeidsløse på Tuen da saga sto fra 1927 til den kom i drift igjen i 1935.
Kilder og litteratur
- Albertsen, Alf og Åge Albertsen: Åkrene arbeiderlag av DNA. 90 år 1912-10/8-2002. Et tilbakeblikk på 90 års virke. Lillestrøm 2002.
- Folketellinga 1900.
- Horgen, Jan E.: Fet bygdebok. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. ”Tuen.” s. 112-117, 208-211.
- Sætherskar, Johs.: Det norske næringsliv. 12. Akershus fylkesleksikon. Bergen 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Westbye, Kari: Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960. Utgitt av Fet Historielag 2006.