Ulland (Kvinesdal gnr. 32)

Ulland
Alt. navn:	Ulleland
Sokn:	Feda sokn
Fylke:	Agder
Kommune:	Kvinesdal
Gnr.:	32
Type:	Matrikkelgard

Ulland er en matrikkelgård i tidligere Feda kommune, nå i Kvinesdal kommune.

Geografi

Ulland blir rammet inn av vann og heier. Innmarka ligger i et daledrag mellom Hestheia i sør og Danserberget og Haufjellet i nord. Her ligger innmarka mellom småfjell og heier. I Strondalen går en veg som fører ned til Oppoftsvann. Oppoftsvann utgjør østgrensa til Ulland. Fra Fuglevika går skiftet med Bjelland i Herad sogn langs dagens kommunegrense (Farsund kommune) rett vestover til Handelandsvannet, som utgjør vestsiden av Ulland. Herfra skifter Ulland med Vindskei til Vindskeiheia. Så følger grensa sørkanten av heia tilbake til Oppoftsvann ved Øyvindsdaler.

Gårdsnavnet

Ulland er sammensatt av Ull- og -land. Første stavelse kommer sannsynligvis av gudenavnet Ullr. Ullarland kan således ha vært navnet på en teig eller et stykke jord tilegnet denne guden. –landendinga var særdeles produktiv i det man kaller folkevandrings- og merovingertid (ca. 5-800 e. Kr.), da det foregikk mye nyrydning. Land har i denne konteksten betydninga mark eller ekre, og var gjerne teiger som ble skilt ut fra andre gårder. Land-gårdene finner man spesielt på Agder og Rogaland, hvor det foregikk mye nyrydding i denne tidsperioden. Rett i nærheten av Ulland finner vi på Feda landgårdene Haaland, Handeland og Vatland, og i Herad (Farsund) Bjelland, Sæveland, Meland og Eikeland.

Denne nyryddinga faller også tidsmessig sammen med en kultur for dyrking av guder vi kjenner fra norrøn mytologi, som f.eks. Ullr. Gårdens oppkomsthistorie kan muligens plasseres i denne perioden mellom 5 og 800 e. Kr. Muligens er gården også enda eldre.

I mytologien var Ullr fostersønn av Tor – han med hammeren – og sønn av Tors kone Siv. Ulls status og rolle er omdiskutert, men mye tyder på at han var en toneangivende gud i førodinsk tid. Odin var populær under vikingtida. Den største andelen gårdsnavn oppkalt etter Ullr finnes på Østlandet; Ullevål og Ullern i Oslo, Ullensaker kommune på Romerike, Ullern i Sør-Odal osv. Her opptrer navnet gjerne i samband med nærliggende gårder som også har gudenavn, slik som for eksempel Disen og Skøyen. Dette er ikke tilfelle for Ulland på Feda. Titland og Frøytland på andre siden av fjorden er mulige unntak. På Østlandet finner man også sjelden Ullr i kombinasjon med –landendinga. Samtidig er Ulland en av få –landgårder i Kvinesdal med gudenavn som førsteledd, vanligvis er det en naturform som er førsteledd her.

Dette kan tyde på flere ting: Ulland kan ha vært ryddet i noe eldre tid enn de andre landgårdene i Kvinesdal. –vingårdene, som ofte har gudenavn som førsteledd, regner man gjerne til første halvdel av det første årtusenet av vår tidsregning. Denne endingen finner man ikke i Kvinesdal, men bygda har altså noen få eksempler – som her – på gudenavn i førsteledd. Alternativt kan stedet ha hatt en tydelig religiøs funksjon før det ble ryddet gård der. Flere arkeologiske funn tyder på at det har vært bosetting og aktivitet på Ulland i lang tid.

Historikeren Asgaut Steinnes setter Ulland på Feda i sammenheng med et kongedømme fra førkristen tid hvor Ullr-dyrkinga stod sterkt. Ull-gårdene var veitslegårder (gårder som måtte gi kongen fritt opphold) og offisielle kultsteder for kongedømmet ifølge denne teorien. Det var formodentlig dette kongedømmet som Harald Hårfagre beseira på Hafrsfjord i 872. Det er mye som tyder på at det var et sterkt kongedømme i Agder-Rogaland på starten av 800-tallet. Anstein Londahl går allikevel i rette med dette og mener at første stavelsen i Ulland referer til bekken som renner fra Ullandstjødna over Ulland og ut i Oppoftsvatn. Ulla er for øvrig et vanlig elvenavn.

Ull kan slik også bety kilde, som i det engelske ord for brønn; «well». Noe som ikke nødvendigvis utelukker en gudetilknytning. Flere setter guden Ullr i sammenheng med kilde, opphav. Dersom vi forklarer førsteleddet på denne måten, vil navnet være mer i tråd med de nærliggende land-gårdene som har et landskaps- eller naturrefererende førsteledd. Slik det også er i resten av Kvinesdal. En siste forklaring er at navnet Ulland ikke refererer til guden Ullr eller elv/kilde i det hele tatt. Ullandhaug utenfor Stavanger er mest sannsynlig avledet av Utland, altså «landet» eller marka som lå utenfor en sentral plass, i dette tilfellet det som skulle bli Stavanger. Slik kan det jo også ha vært med Ulland.

Skrivemåter har vært Vlland (1594), Wllelandt (1647), Ulleland (1723)

Navn i innmark og utmark

Som overalt ellers blei utmarka utnyttet som produksjonsområde, og folk oppholdt seg ofte ute i marka. Dette kommer til uttrykk i navngivinga. Gamlejårplehuset var en stor heller, som tydelig har fungert som matlager, Uversholet var nok en grei plass å ha om en skulle råke utfor dårlig vær og om man kom fram til Middagsfjellet, så var man kanskje halvvegs. Dette siste var en steil fjellside, det var også Farligstøa.

Jildringstbrokka var en bratt bakke, mens Skåra av Per var en mindre, smal bakke. Anders derimot hadde fått Andersdalen oppkalt etter seg. Men utmarka var ikke bare for folk, her var husdyr, ville dyr, fugler og de under- og overjordiske. Ei skogshule hadde fått navnet Kjyrhåla, Ørnekula var et høyt fjell, mens Trolstøa var en fjellknaus med litt jord på skal vi tro innsamlinga fra 1932.

Kulturminner

I en skråning over det sørvestre hjørnet av Ullandtjødn, rett ved gamle Rørviksveien, er det påvist fire gravrøyser. Disse er datert til jernalderen. Et lokalt sagn forteller at her skal «Kong Ull» være gravlagt. Det vi kan si med større sannsynlighet, er at en stormann kan ha blitt lagt i grava her med utsyn over Ullandtjødn.

Flere kulturminner forteller om bosetting og navngitte personer på Ulland. Sagnet forteller at rydningsmannen Ruse skulle ha bodd under Rusehellaren øst for gården mens han rydda gården. Det er også funnet flere tufter og gamle murer i og rundt gården og Ullandstjødn, uten at disse har blitt nøyere tidfestet. I utmarka fantes også i 1932 en kalvehage med navnet Øigardskrona, som hensetter en i tanker om et bruk som har blitt forlatt i eldre eller nyere tid. Dyrene ville nok trives i gammel kulturmark.

Ved utløpet av Ullandstjødna, i bekken som renner ut i Oppoftsvatnet, er det bevart et kvernhus. Det er en del av et større anlegg som strekker seg fra utløpet av tjernet hvor det ble bygd opp en demning, sånn at vannet kunne reguleres med treplanker inn i en steinsatt del av bekken.

Gårdsbeskrivelser/Livsgrunnlag

Kvernbruket er også nevnt i matrikkelforretningen av 1802. Her får man videre opplyst at gården har skog til tilstrekkelig «ildefang». 1723-materikkelen opplyser det samme, «ringe skog til brensel». Samtidig vurderes gården som en «Landgård i sol- og bakli, tungvunnen».

	1665	1723	1865	1939
Korn	5 t	8 t	12 7/24 t
Poteter			9
Hester	2
Storfe	10	14	21
Småfe	16	20	23

Matrikler og folketall

Landskylda har vært på to huder i hvert fall siden 1639, sannsynligvis før. I 1594 var gården i skatteklassen for såkalte halvgårder og fortsatte i samme klasse etter 1639, som var det året man gikk over til å ligne ut skatten på landskylda.

	1639	1661	1723	1802	1838	1886	1950	2019
Nr.	-	-	10	220	34	32	32	32
Skyld	2 h	2 h	2 h	2 h	3 d 2 ort 16 skill	4 mark 90 øre		-
Antall bruk		3	3	4	4	8	8	17

Hvor mange beboere (M: Kun voksne menn)

1665	1769	1801	1865	1900	1920
3M		12	19	28

Eiendomsforhold

Ulland har vært i bondeeie så langt tilbake som vi har skriftlige kilder. Selv om det finnes et sagn om en rydningsmann, Ruse, nevnt ovenfor, så taler mye for at Ulland ikke ble ødegård etter nedgangstiden i seinmiddelalderen. Sagnet om Ruse må i så fall være langt eldre enn fra 1600-tallet. Gården har en relativt høy og stabil landskyld og var delt i tre bruk allerede på 1600-tallet.

På 1640-tallet var det fire bruk på Ulland. Noen år senere, i 1665, var det registrert tre brukere. Bruksstrukturen ser ut til å ha vært relativt stabil gjennom århundrene med fire bruk i 1802 og 1838. På slutten av 1800-tallet ble flere av brukene delt, men flere av dem ble slått sammen igjen tidlig på 1900-tallet. I 2019 var det 17 bruk, men flere av disse var kun utmark eller fritidseiendommer. I praksis er det seks bosteder som får plass i denne framstillingen.

Bruk og eiendommer

Bruksnr	Adresse	Bruksnavn	Type eiendom	Utskilt fra	Matrikulert	Løpenr. (før 1886)	Skyld 1950	Eier 1886	Eier 1950
1	Ulland 14					271a	0 mark 74 øre	Ole Mathias Tønnessen	Konstanse Ulland
2						271b	0 mark 72 øre	Kornelius Syvertsen	Kristiane Korneliusdatter
3	Ulland 38, 39					272a	1 mark 08 øre	Inger Larsdatter og Jakob Samuelsen	Hans Kristian Hansen
4						272b		Ida Elisabeth og Lovise Tomine Jakobsdøtre
5	Ulland 30,32					273a	0 mark 74 øre	Samuel Rasmussens Enke	Severin og Erling Eliassen, Ulland
6						273b		Kornelius Syvertsen
7	Ulland 18		Utmark			274a	0 mark 54 øre	Samuel Samuelsen	Albert Pedersen
8	Ulland 22		Gårdseiendom	bruk 7	1881	274b	0 mark 54 øre	Abraham Abrahamsen	Albert Pedersen
9			Boligeiendom	bruk 2	1972