 Foto: Ukjent opphavsperson, 1949. har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet.
I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet husflid kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til folkekunsten, og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i allmueskolen i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler. Les mer …
 Ikonisk "ABC-hane" Foto: Fra G. Bergs ABC fra 1880-årene ABC fra G. Bergs Dampbogbinderi var en liten bok som ble utgitt av G. Bergs Dampbogbinderi i eller omkring 1882.
De få sidene er sterkt preget av religiøse tekster, og kun én av sidene har et mer allment preg. Innholdet kan oppfattes som så sterkt religiøst at det kunne være en konservativ protest mot verdsliggjøring av skoler og lesebøker, men sammenlignet med andre samtidige lesebøker er denne ikke i en særklasse. Les mer …
Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.
Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp. Les mer …
 Volda lærarskule ca 1950 Foto: Johan J. Nerbøvik er ei nemning som blir brukt om tettstaden Volda som eit tyngdepunkt innan høgare utdanning utanom dei større byane i Noreg.
Ein trekkjer gjerne røtene attende til presten Hans Strøm, via Sivert Aarflot og Ivar Aasen fram til den første høgare skulen vart etablert i 1861.
Alt frå 1840-åra vart det på Søre Sunnmøre arbeidd med å forbetre nivået til omgangsskulelærarane. I spissen stod prestane, og først var det forsøkt å få til ein slik skule i Herøy. Men frå midt i 1850-åra var det presten og kommunestyret her i Volda som arbeidde fram plan og søknad om å få etablere ein høgare allmueskule – nærast ein framhaldsskule – i kombinasjon med ein «Dannelsesanstalt» for omgangsskulelærarar. Les mer …
| 
