Våleøgarden (Stange gnr. 101/1)
| Våleøgarden | |
|---|---|
| |
| Alt. navn: | Våleødegården |
| Sted: | Stange |
| Sokn: | Stange |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 101 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gård |
Våleøgarden er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]
Navneforsker Oluf Rygh[2] ....
Eiere og brukere
Ubearbeidet tekst fra Stange bygdebok:
Vålødegården var ødegård til 1653, da den ble halvgård. Oppsitter 1620 -29 var Erik, 1629-54 Helge, 1654-61 Hans. Den var bondegods 1647-61. Ved folketellingen 1664 var Knud Pedersen oppsitter (f. o. 1625). Ved tinget 28/3 1665 pantsetter Hans Hessel på Morstue Vålødegården 3 fjr. tg. (samt Oustad og Siggerud i Eidsvoll) til hr. Laurits Olufsen i Grue. Ved matrikuleringen 1668 er Knud oppsitter - skyld 3 fjr. tg. - eier Hr. Laurits på Grue. I jordeboken 1688 er Hans Hessel eier, 3 fjr. tg., oppsitter Knud.
Ved matrikuleringen 1723 er Jens Dyresen Stor Ree eier, g. m. Lisbet Hansdtr. Vålødegården, oppsitter Hans Knudsen (f. o. 1663).
Ved tinget 11/1 1724 er det gårdstvist mellom Kristofer Mortensen Hjort (dattersønn av Laurits Olufsen til Grue) og Jens Dyresen Stor Rees arvinger om Vålødegård. Dommen gikk ut på at Jens Stor Rees arvinger beholder gården.
Ved skjøte 7/12 1724 selger Kristofer Mortensen Hjort sin rett til Ole Jensen Stor Ree, g. m. Ingeborg Mikkelsdtr. Ole Jensen, d. 1726, begr. 25/10 (28 år). Ved skifte etter Ole Jensen 14/12 1726 er boet på brutto 328, netto 265 rdr., heri jord i Vålødegården 15 lispd. tg., takst 297 rdr. Enken Ingeborg Mikkelsdtr. blir i 1727 gift igjen med Ole Rikvoldsen Bjørnstad, neste eier, senere på Haugsrud, Romedal. Ved tinget 17/7 1730
stevner Ole Rikvoldsen Vålødegården enken Marte Kristensdtr., fordi hun har bemektiget seg og bruker halve gården Haugsrud, som han ved dom har fått på sin kones vegne.
Ved tinget 4/6 1731 stevner Karen Hansdtr. Jølstadstuen Dyre Jensen Stor Ree til fravikelse av Vålødegården, og dommen går ut på at han må fravike 2/3 av gården. - I 1732 er Knud Hansen eier, (han eier 1 skpd. i Gillund s. 1726-33), og han pantsetter gården 20/3 1732 til Peder Piper og 11/3 1733 får Knud skjøte fra Karen Hansdtr. Vålødegården på 2/3 av gården. Ved tinget 3/4 1732 stevner avd. Ole Jensen Vålødegårdens barn Kristofer Mortensen Hjort til betaling av 97 rdr. og 19/7 1732 stevner Kristofer Mortensen Hjort Hans Vålødegården for på ulovlig måte å ha kjøpt Vålødegården. 20/9 1735 får Knud Hansen avkallsskjøte fra Ole Rikvoldsen Haugsrud på kone og myndlings vegne og fra Engebret Eriksen Hommerstad på myndlings vegne.
13/11 1752 pantsetter Knud Hansen gården og ved skjøte 23/7 1758 selger han til Kristen Engebretsen Vie.
Ved tinget 15/11 1751 stevner Torger og Dyre Ljøstad Ole, Søren og Knud Vålødegården for å ha sloppet kreaturene for tidlig ut i felles skog. 7/12 1763 er odelsretten overdradd av Hans Knudsen (med kurator Ole Eriksen Tønsakers samtykke), Ole Olsen Våle og Søren Vajulsen Sørlisten til Kristofer Halvorsen, Nøkleby østre. 20/7 1759 er bestemt at Kristofer Halvorsen skal svare føderåd til Ingeborg Nilsdtr. som bestemt for forrige oppsitter, Kristen Engebretsen. Kristen Engebretsen bygsler Åsgård 1784 og kjøper Kongsparten. Ved tinget 10/5 1764 stevner Kristofer Halvorsen Kristen Engebretsen og kone til fravikelse av Vålødegården. De blir forlikte.
Kristofer Halvorsen døde 1793, begr. 29/3 og ved skjøte 21/12 1796 selger enken Gjøa Olsdtr., med mindreårige sønn, Halvor Kristofersens samtykke, til eldste sønn, Peder Kristofersen og kone Berte Olsdtr. for 999 rdr. d. c. og føderåd til Gjøa Olsdtr.
16/6 1834 ble Marken utskilt og solgt til Erik Eriksen for 300 spd. (skyld 87 skill., skyld 1838 3 ort 15 skill.). 26/5 1840 ble Tretmarkstykket utskilt med skyld 51 skill., skyld i 1886 62 øre (128 mål skog). Tilbake på Vålødegården 7 dlr. 66 skill.
Ved skjøte 1/8 1840 selger Peder Kristofersen Vålødegården til Peder Olsen, som 18/3 1840 selger igjen til Ole Henriksen Hosmestad og Peder Olsen Lund for 1500 spd.
Peder Olsen kommer igjen i besittelse av gården, han er eier i 1866, 1875 og 1886 og solgte i 1895 til Tore Ødegård, som i 1897 solgte til brødrene Jon og Ole Haslebræk fra Valdres, og disse solgte i 1908 til Mikkel Eriksen Gonsveen fra Røsbak, Furnes (f. 20/3 1876), og han solgte i 1912 til Oluf Stensrud, 1918 til Knut Teige, som i 1922 solgte til kavallerisersjant (dragonløytnant) Nils A. Vasåsen.
I 1645 var det ingen andre enn Hans og hans kone på gården. I 1723 var det 1 husmann, i 1801 3 husmenn. I 1875 var det følgende plasser: Langrenstuen, Nordsveen og Holsmarken, hvor det tilsammen ble sådd 3¾ t. korn og satt 2¼ t. poteter.
I Vålødegårdsmarken ble i 1875 sådd 4 t. korn og satt 4 t. poteter, med 1 okse, 2 kuer og 4 sauer og med areal 11 mål dyrket, 13 mål nat. eng og 43 mål skog. Vålødegårdsmarken ble 7/2 1838 av Erik Eriksen solgt til Peder Nilsen Berg for 400 spd., og 5/2 1848 av Mikkel Pedersen Berg og Anders Svendsen Lindstadvollen til Engebret Pedersen for 400 spd. 1875 1886 og 1903 er Nils Engebretsen eier, i 1886 skyld 93 øre (gnr. 101-2).
1/10 1802 er Peder Kristofersen eier, skyld 15 lispd., takst 800 rdr. 1816 er gårdens takst 2200 spd., Peder Kristofersen eier dessuten 400 spd. og betaler i sølvskatt 50 spd. 84 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 22. 1838 skyld 7 dlr. 4 ort 21 skill. 1886 er Peder Olsen eier, skyld mk. 15,90. Skyld 1939 mk. 15,95.
Kort slektstavle;
Hans er oppsitter 1654-61. Hans barn er antagelig: 1) Lisbeth Hansdtr. (1657-1738), g. m. Jens Dyresen Stor Ree, f. o. 1660. 2) Kari Hansdtr. (1648-1736), 4/6 1731 kalles hun Jølstadstuen. 3) Malene (1653-1731), g. m. Erik Engebretsen Grønstad. 4) Hans Hansen Hemstad v. (skifte 25/9 1699).
Knud Pedersen, f. o. 1625. Av barna kjennes: 1) Hans Knudsen (f. o. 1663, begr. 28/11 1736), g. m. Anne Knudsdtr. Frang, f. o. 1670, begr. 28/11 1736 sammen med sin mann. 2) Mogens, f. o. 1665.
Hans Knudsen og Anne Knudsdtr. hadde barna: 1) Ingeborg (1697-1752), g. m. 1. Ole Pedersen Våle (1694-1730), g. m. 2. Peder Alfsen Guthus (1704-41), 2) Knud Hansen, f. o. 1700, begr. 6/3 1763, 1737 g. m. Ingeborg Nilsdtr. lil. Skjelve (beslektede).
Knud Hansen og Ingeborg hadde barna: 1) Hans, dp. 13/7 1738, 2) Hans, dp. 2/8 1744, neste eier, 3) Kristen, dp. 16/7 1747, 4) Mari, dp. 20/7 1749. Hans Knudsen, dp. 2/8 1744, 1762 g. m. Berte Pettersdtr. Barn: 1) Kirsti, dp. 17/10 1762, 2) Ingeborg, dp. 17/2 1771.
Jens Dyresen Stor Ree, f. o. 1660, g. m. Lisbeth Hansdtr. Vålødegården (1657-1738). 1 sønn, Ole Jensen, f. o. 1698, begr. 25/10 1726, g. m. Ingeborg Mikkelsdtr, Haugsrud, Romedal. Ole Jensen og Ingeborg hadde barna: 1) Jens, f. 1724, 2) Anne, f. 1722, 3) Mari, f. 1726, 24/11 1746 g. m. Lars Helgesen Stør (Frang), f. 1724. Ved skiftet etter Ole Jensen 14/12 1726 møter for enken Peder Bjørnerud, Romedal, for barna farbror Dyre Jensen Stor Ree, samt Ole Eriksen Råe og Mikkel Toresen Såstad.
I 1727 ble enken Ingeborg g. m. Ole Rikvoldsen Bjørnstad (senere på Haugsrud). Barn: 1) Kari, dp. 16/4 1730, 2) Marte, f. 1728.
Kristen Engebretsen Vie (eier 1758-63), g. m. Dorte Pedersdtr. Barn: 1) Peder, dp. 2/3 1760, 2) Engebret, dp. 12/9 1762, 3) Pernille, dp. 11/2 1765, 4) Pernille, dp. 1/2 1767 (i Sollien). Kristen Engebretsen bygslet Åsgård i 1784. Hans sønner, Peder og Engebret, overtok henholdsvis Åsgård og Kongsparten.
Kristofer Halvorsen (Nøkleby ø.), dp. 13/1 1731, begr. 29/3 1793. 3/11 1763 g. m. 1. Pernille Olsdtr., begr. 3/5 1774, 47 år. 20/10 1774 g. m. 2.
Gjøa Olsdtr. Stor Lundgård, dp. 11/10 1744, d. 7/2 1828. Barn: 1) Peder, dp. 19/2 1775, neste eier. 2) Halvor, dp. 23/2 1777, d. 19/6 1808, 3) Pernille, dp. 27/12 1778, d. 2/9 1863, 10/7 1801 g. m. Knud Simensen Solberg. d. 9/8 1828, 51 år. 4) Ole, dp. 17/12 1780, (1 datter, Janna, dp. 31/1 1808 i Romedal), 26/1 1808 g. m. Anne Jonsdtr. Mågård. 5) Marte, dp. 12/3 1786, d. 10/9 1810, 7/12 1809 g. m. Even Olsen Refsal (1789-1822). 6) Even, dp. 10/8 1788.
Chr. N. Ringnes forteller i «Bondeslekter i Stange» at Gjøa Olsdtr.s besteforeldre skal ha vært handelsfolk på det gamle Hamar. Da Hamar ble brent og ødelagt flyttet de til Stange, hvor de kjøpte seg en liten gård. Disse stamforeldrene var katoliker, men gikk over til den lutherske lære. Gjøas mann, Kristofer Halvorsen (1731-93), var fra Nøkleby s. I ufredstid ble han utkommandert til Slesvig-Holsten, hvor han lå i garnison i 6 år, og i denne tid benyttet han fritiden til annet arbeide, hvorved han tjente seg en formue på 600 rdr. Chr. N. Ringnes forteller at han av sine kamerater kjøpte en del av de utleverte poteter, så at han ved hjemkomsten til Stange hadde med seg 2 skjepper poteter, som han plantet i hagejord. Dette måtte være før 1763 da han kjøpte Vålødegården, og dette var kanskje de første poteter som ble satt i Stange.
Peder Kristofersen, dp. 19/2 1775, d. 8/2 1847, g. m. Berte Olsdtr. Refsal (Ifarneset, Trysil), dp. 28/1 1776. Barn: 1) Kristofer, dp. 23/10 1796, neste eier. 2) Margrete, dp. 11/9 1798, g. m. Kristian Larsen, Hammer, Trysil. 3) Ole, dp. 1/8 1802, i 1847 i Akershus festning. 4) Gjøa, dp. 5/8 1804, 12/3 1893 på Hemstad, 23/4 1852 g. m. enkemann Anders Svendsen Lindstadvollen, f. 1803. 5) Fridrica, dp. 18/5 1807, 6) Olea, f. 14/12 1808, d. 7/6 1887 på Frisholm, 4/10 1836 g. m. Jon Olsen (Huse), Lindstad (1813-71). 7) Anders, f. 19/11 1810, i Trondheim, 8) Marte, f. 4/8 1814, g. m. Daniel Olsen Dybsanden, Osen, 9) Kjersti, f. 16/3 1818, 27/8 1841 g. m. Ole Engebretsen Grøtholm, f. 1820. Peder Kristofersen flyttet i 1839 til Trysil, hvor han hadde føderåd på s. Ifarnesset (Koja) og i 1841 reiste hans datter Marte til Trysil.
Kristofer Pedersen, f. 1796, 1820 g. m. Eli Madsdtr. Våle, f. 1799. Barn: 1) Anne, f. 13/1 1830, 2) Peder, f. 28/11 1832, 3) Berte, f. 5/6 1826. Kristofer var eier av Våle 1821-28, senere inderst.
Peder Olsen, f. 21/9 1809 (sønn av Ole Larsen SønstRå (1775-1834), bruker Huse 1826-39, eier Vålødegården 1840, - 23/8 1830 g. m. Ingeborg Hansdtr., øvre Helset, f. 1804, d. 2/4 1875. Barn: 1) Ole, f. 9/7 1833, 2) Evenus Julianus, f. 21/7 1841, kjøpte i 1867 Meljordet i Elverum, hvor han drev landhandel. 3) Andrine, f. 1838, 29/1 1862 g. m. Ole Nilsen Stor Skårås, Romedal, f. 1838. 4) Anne Amalie, f. 9/3 1835. Barn: a) Ole Peter Ødegård, f. 1875, b) Anne Kristine, f. 1875 (far Engebret Grøtholm, f. 1842), 5) Marte
Kristine, f. 1852, d. 11/3 1878, 2/11 1873 g. m. Knut Hansen Nøkleholm, f. 26/6 1848.
Nils A. Vasaasen, f. 1886- sønn av Arne O. Vasåsen, f. 1854 (Hestekin, Etnedal), og Pernille (datter av Nils Ramset, Stange), 1914 g. m. Mari Opsahl, f. 1889, datter av Henrik Opsahl, Romedal (1855-1920) og Kersti (1856-1928). Barn: 1) Arne, f. 10/12 1915, agronom, 2) Henrik, f. 10/12 1915, gbr. Jønsberg, Løten. 3) Kari, f. 5/8 1917, 1946 g. m. Erling Aimar Strand, landbrukskandidat. 4) Pernille, f. 8/6 1920, student, lærerinne, 5) Per, f. 15/7 1922, agronom, 6) Knut, f. 10/10 1924, lærerskole, 7) Marit, f. 24/10 1926.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Det var rundt 1950 3 husmannsplasser: Nordsveen, Petersborg og Kristianstuen.
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Våleøgarden (Stange gnr. 101/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |