Vømmøl Spellmannslag
Vømmøl Spellmannslag var ei visegruppe som ble stifta i Trøndelag av Hans Rotmo i 1973. Det var et politisk prosjekt knytta til AKP (m-l), men nådde et publikum langt ut over ml-bevegelsens rekker. Låter som «Høvlerivisa», «Peder og Hammarforsens brus», «Førarkortet» og «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl» ble allemannseie. Bandet ga ut tre plater, den første i 1974 og den siste i 1984. Senere, i 1996, kom ei samleplate som også hadde et par nye viser og musikk fra Rotmos neste prosjekt, Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken.
Vømmøldalen
Spellmannslaget var noe mer enn et rent musikkprosjekt. Rotmo hadde før han samla gruppa kommet opp med et fiktivt sted, Vømmøldalen, der innbyggerne sleit med utflytting, nedlegging av arbeidsplasser og andre utfordringer som var godt kjent i utkant-Norge. Til den første plata, Vømmøl'n fra 1974, fulgte det med et 24-siders hefte med tekst, bilder, tegninger og kart som beskrev Vømmøldalen. En viktig del av historia er konflikten med nabokommunen Porselen, der kapitalkreftene styrte. Kontrasten mellom vadmel (vømmøl) og porselen illustrerer konflikten mellom det tradisjonelle bygdesamfunnet og det kommersialiserte samfunnet.[1] Da den andre plata, Vømlingen kom i 1975 hadde Porselen begynt å få overtaket; denne gang var vedlegget en firesiders «lokalavis» med tittelen «Porcelen Tidende (hvori opptatt Vømlingen». I 1975 ga Rotmo ut boka Vømmøl skuggsjå med historier fra den fiktive grenda.
Bandmedlemmene brukte artistnavn fra denne fiktive grenda:
- Kristian Schravlevold (Hans Rotmo: vokal, lurk, fele, komposisjon og tekst).
- Konrad Vømmølbakken (Hans Løkken: koring, mandolin, saksofon og arrangement).
- Peder Storvømmølvold (Geir Solheim: koring og gitar).
- Birger Skruddusvingen (Leiv Prestvik: koring og bass.
Musikken
Musikken var i stor grad basert på norsk folkemusikk, men med helt særegne arrangement. Det mest spesielle var nok rytmeinstrumentet lurk, en seljestav med en beksømsko som ble banka mot ei resonanskasse, og som sammen med en tamburin erstatta trommesettet. Ellers brukte de som vi ser at oversikta over fele, mandolin, saksofon, gitar og elbass. Særlig lurken og kombinasjonen av mandolin og gitar ga det som senere ble beskrevet som «Vømmøl-snerten».
De fleste av tekstene er skrevet i en tradisjon som går tilbake til lyriske viser fra middelalderen. I slike viser fortelles det en historie gjennom versene, som avbrytes av et lyrisk refreng. Et kjent eksempel på dette er «Høvlerivisa». Andre har mer moderne former uten refreng, som «Ann-Magritt» eller typisk slagerform som «Vømmøllokken». Man finner også eksempler på 1700-tallet sonatineform, som i «Skattetoget».
Politisk budskap
Låtene fra Vømmøl Spellmannslag hadde et poltiisk budskap, men det ideologiske aspektet var tona kraftig ned i forhold til mange andre prosjekter knytta til ml-bevegelsen. Dette førte til at man nådde et stort publikum, også mange som var negative til kommunismen. Det er de nære ting som tas opp, som muligheten for å få arbeid der man bor, retten til en anstendig lønn og bygdekulturen som forsvinner i sentralisering og kommersialisering. De to første platene solgte i henholdsvis 50 000 og 60 000 eksemplarer. Overskuddet ble brukt til å dekke underskudd på andre utgivelser fra plateselskapet MAI. Både Vømmøl'n og Vømlingen ble utgitt 1. mai, henholdsvis i 1974 og 1975.
Selv om marxismen-leninismen var tona ned, er viktigheten av klassebevissthet noe som kommer tydelig fram. I låte «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl» er det også en direkte referanse til at tittellinja er noe Marx, Lenin og Mao sa. Allikevel ble musikken altså tatt godt imot av svært mange.
Arven etter Vømmøl Spellmannslag
Da Vømlingen kom ut 1. mai 1975 var Spellmannslaget i realiteten oppløst.
I 1976 starta Rotmo et nytt prosjekt som videreførte Spellmannslaget: Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken. Hans Løkken, alias Konrad Vømmølbakken, ble med over i dette prosjektet. Denne gang var det ideologiske budskapet tydeligere, blant annet med låter på plata Grovarbeid som kritiserer Sovjetunionen etter Stalin, mens det stalinistiske regimet blir framstilt som en folkestyrt stat som kjempa mot undertrykkelse. Salgstallene for dette prosjektet ble betydelig lavere enn for Vømmøl Spellmannslag, og prosjektet ble kortvarig.
Som nevnt ble det et comeback for Vømmøl Spellmannslag med plata Vømmølåret i 1984, da de fire medlemmene samla seg i studio og spilte inn både gamle låter på nytt og nytt materiale fra Rotmo. Det ble rundt 50 000 solgte eksemplarer, men det var ikke snakk om å gjenopprette bandet ut over denne innspillinga. I pressen ble det skrevet om splittelse blant medlemmene, etter at noen av dem ville stemme på Arbeiderpartiet.
I miljøet rundt Ole Vig videregående skole i Stjørdal danna fire personer i 1994 bandet Vømlingan. De spilte låter basert på tradisjonen fra Spellmannslaget. De spilte en del på fester, og ga ut en singel i 1994, med Rotmo som låtskriver. Singelen solgte godt, men en CD med egenprodusert materiale som kom noen år senere slo ikke like godt an. I 2007 ga de ut plata Vømmølminner med nye låter skrevet av Hans Rotmo.
Diskografi
- Høvlerivisa/Peder og Hammarforsens brus (singel, 1974).
- Vømmøl'n (album, 1974).
- Telefonsentralmontørene (singel, 1975).
- Vømlingen (album, 1975)
- Vømmølåret (album, 1984).
- Vømmøl Special (samlealbum, 1985).
- Vømmøltoppen (samlealbum, 1989).
- Vømmølmusikken (samlealbum 1996).
I 1975 lagde Vømmøl Spellmannslag også musikken til filmen Hvem eier Tyssedal?.
Referanser
- ↑ Jf. Rotmo 1996: 7.
Litteratur og kilder
- Rotmo, Hans: Vømmøl skuggsjå : Hans Rotmo. Utg. Sivle. Oslo. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rotmo, Hans: Vømmølmusikken. Utg. Blåmann musikkforlag. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vømmøl Spellmannslag på Wikipedia på bokmål og riksmål.