Vadet (Vestre Toten)
Vadet er et gardsbruk på Eina i Vestre Toten kommune.
Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket Vadet (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket Vadet eller Vestvadet lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble Søndre Vadet skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og Vestvadet ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.
Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.
Vadet har nok også vært et kvilested på ferdselsveien over til Land.
Ungene som gikk for presten fra vestsida av Einafjorden måtte også over Vadet på den lange lesarvegen til Ås kirke (eller Kolbu??).
Kilder
Totens bygdebok V. Folk og liv i hus, gard og grend, Ødegaard SE, Larsen H og Bækkelund B. 1998.
Toten-almenningenes historie av Toten almenning. 1992.
Hunnselva fra Eina til Gjøvik utgitt av Gjøvik Historielag i samarbeide med Toten historielag. 1994.