Valentinsdag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Valentinsdag, også kalt Valentinerdagen, samt Alle hjerters dag eller Kjærlighetens dag, eng. St. Valentine's Day var opprinnelige en festdag i den katolske kirke som ble feiret 14. februar til minne om en eller to martyrer som ble henrettet rundt år 270. De to, Valentin av Roma og Valentin av Terni, er sannsynligvis samme person, og to versjoner av samme helgenlegende.

Ulike legender og historier ligger til grunn for at denne dagen etter hvert utviklet seg til å bli kjærlighetens dag. Sannsynligvis oppsto den folkelige tro i senmiddelalderen/ på 1500-tallet at fuglene begynner å parre seg på denne dagen. Det er også mulig at det dreier seg om en overlevering av den før-kristne romerske «ulvefestivalen» Lupercalia, fortsatte selv blant kristne. Denne festen ble feiret den 15. februar, enten for guden Faunus Lupercus eller fruktbarhetsgudinnen Februata Juno. Disse skikkene var tøylesløse, støyende og ungdommelige, forbundet med fruktbarhet og nytt liv. Det var dagen hvor unge menn valgte sin utvalgte kvinne ved direkte å henvende seg til dem eller ved å gå gjennom et slags lotteri der jenta ikke visste hvilken gutt som skulle bli hennes før lotteriet var trukket. Pave Gelasius I (492-96) bestemte da i 495 at Valentin skulle feires enda mer høytidelig, og gradvis ble den siste hedenske festivalen fortrengt.

Senere, utover på 1600-tallet begynte en å gi gaver, konfekt, anonyme kjærlighetsbrev osv. på denne dagen. Valentinsdag feires i anglo-amerikanske kulturer, i Frankrike og i senere år også i Skandinavia. Den voldsomme komersielaiseringen av dagen, i Nord-Amerikan fra 1850-tallet, og i de semnere årenme også i Norge gjør at dagen har bevart sin populariat i dag. Dagen ble imidlertid strøket av den kirkelige universielle kaldender i 1969 på grunn av historiens legendariske karakter.

Dagen er avmerket på den norske primstaven 14. februar med et hjerte som primstavmerke.

Valentin-legendene

Den hellige Valentin (lat.: Valentinus) er skytshelgen for birøktere, reisende, de unge og for forlovede par; mot epilepsi, besvimelser og pest; for gode ekteskap.

Han er historisk sett en noe uklar skikkelse, siden det er snakk om to martyrer som begge hadde 14. februar som minnedag i Martyrologium Romanum. Det var presten Valentin av Roma og også biskopen Valentin av Terni. Men det er nå en rådende oppfatning om at dette er den samme martyren, viderefortalt gjennom to versjoner av den samme helgenlegenden. Det nye Martyrologium Romanum fra 2001 deler denne oppfatningen. Begge legendene har til felles at Valentin ble torturert og halshugget for å avvise de hedenske gudene til fordel for den kristne tro.

Fortellingen om Valentins angivelige handlinger synes å være inspirert av legenden om de hellige Marius og Marta, som sammen med sine sønner Audifax og Abakum kom fra Persia og led martyrdøden i Roma i år 268 og ble gravlagt ved Via Cornelia. De har sin minnedag på primstaven 19. januar.

Historien om at Valentin ble forelsket i fangevokterens datter og hun i ham, og at han den dagen ha skulle henrettes hadde etterlatt et brev i sin celle til henne som var undertegnet «Din Valentin», er en åpenbart oppkonstruert senere legende. I følge denne skulle keiser Claudius ha utstedt et edikt som sa at soldater ikke skulle gifte seg, siden familieliv angivelig reduserte deres kampmoral, men Valentin utførte ekteskapsseremonier i hemmelighet. Da han til slutt ble arrestert, ble han fengslet.

Kilder