Vardøhus festning (kulturminneløype)
Vardøhus festning er Norges eneste stjerneformede festning. Flagget heises på Vardøhus hver dag, og som den eneste saluttpliktige avdeling i Nord-Norge skytes det salutt på 17.mai, 7. juni og på alle kongelige fødselsdager. Vardøs eneste tre står ved Kommandantboligen.
Historie
Vardøhus festning er både verdens nordligste festning og Norges østligste festning. Dagens festning ble bygget mellom 1734 og 1738, og bortsett fra mindre forandringer framstår den slik den var i 1738. Vardøhus er formet som en åttekantet stjerne med lave, stenkledde jordvoller. Innenfor murene er det 9 særpregede bygninger.
Vardøhus festning ble opprinnelig bygget for å markere Norges suverenitet i nordområdene, og for å sikre nærforsvaret av Vardø mot angrep fra fyrsten av Novgorod. Dagens Vardøhus er det siste av tre festningsverk i området og har dermed tradisjoner helt tilbake til Håkon V Magnussons tid (tidlig 1300-tall). Festningen er i sin form et unikt stykke kultur- og militærhistorie.
I dag er Vardøhus først og fremst en flagg- og saluttfestning. Da kommandanten på Vardøhus ble arrestert den 9. november 1940, hadde festningen vist det norske flagg lenger enn noe annet militært etablissement i Norge. Festningen er åpen for publikum og har egen historisk utstilling.
Vardøhus festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
Festningsløype Verdøhus festning (se kart)
1 Dronningporten
De to hovedportene inn til festningen, Kongeporten og Dronningporten, ble reist i forbindelse med Kong Haakon VII og Dronning Mauds besøk i Vardø i 1907 under signingsferden. De opprinnelige portene er dessverre ødelagt, og det er kopier vi ser i dag. Dronningporten er smykket med bomber, som skulle symbolisere den gamle tid.
2 Portbygningen
Portbygningen ble i gamle dager benyttet som arreststed. Sittende arrest ble stedet kalt fordi det var så lavt under taket at det var ikke mulig å stå. Fangene ble dømt av kommandanten og satt på vann og brød i 3 dager. Så sendte kommandanten inn Bibelen i håp om at fangene skulle bli omvendt og ta til vettet. I portrommet kan du se bokstavene KAP, som er initialene til Karl Albert Passau som var den første kommandanten på denne festningen.
3 Corps de Guarde
Bygningen fra 1738 ble opprinnelig bygget som bolig for soldater og brukes i dag som mannskapsforlegning. Når en vervet soldat kom til Vardøhus festning fikk han tildelt et nummer, f.eks nr. 115. Nummeret gikk i arv i soldatens familie slik at hele familien bar med seg soldatnummeret hele livet. Sønnen til Petter som het Ola ble altså hetende Ola Pettersøn nr. 115.
4 Slaveriet – kongestokken
Christian IV seilte nordover med åtte skip i 1599. Hensikten med toktet var å rense Hans Majestets «strømme» for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte nordom Vardø uten å ha betalt toll til Danmark-Norge. Det mest håndgripelige minnet om kongens besøk består i den såkalte kongestokken, som var en takbjelke «udi et lidet Bondehus strax neden Slottet». Gjennom historien har mange konger skrevet sin signatur på Kongestokken. Kongestokken er oppbevart i Slaveriet. Slaveriet ble bygget i 1745, som fengsel for livstidsdømte straffanger. Fanger ble definert som slaver på den tiden. Det satt i snitt 20–30 slaver til enhver tid i Slaveriet, som ble ombygget til forlegning, spisesal og kjøkken for soldatene i 1864. Bygningen er utført i dansk barokkstil og har torvtak. Betegnelsen slaver ble brukt om fangene frem til 1859. Deretter overtok Kronarbeiderne som benyttet Slaveriet frem til 1924. Kronarbeiderne var betegnelsen på menn som hadde satt barn på jenter/kvinner uten å være gift med vedkommende. Som straff ble mennene satt inn i arbeidstjeneste på festningen. Kommunen betalte festningen 50 øre pr. kronarbeider i måneden og jenten fikk utbetalt 50 øre.
5 Magasinet
fra 1738 var et proviant- og materialhus. Det ble antagelig først laftet i Nordland med tømmer fra stedet, så demontert og fraktet til Vardø. Utkikkstårnet på Magasinet ble flyttet fra Kommandantboligen til Magasinet ca. 1850 i forbindelse med Krimkrigen, da vaktholdet ble kraftig trappet opp. Fra tårnet har man utsikt til hele det stjerneformede festningsanlegget med lave, murkledte voller som omkranser et intimt bygningsmiljø. Tårnet ble brukt som brannvakt, og det ble skutt brannskudd for å varsle samfunnet dersom det ble oppdaget brann.
6 Krutthuset
fra 1735 har massive murvegger, pusset med kalk. Huset ble, som navnet sier, bygget for å oppbevare krutt. Taket er isolert med hestemøkk som skulle dempe virkningen av en eventuell bombing. Krutthuset var en av de første bygningene som brukte asfalt som gulvtekkingsmateriale. Asfalten skal ha vært satt inn med hvalspekk for å redusere fukt og forhindre gnistdannelse.
7 Rognetreet
Vardø og Vardøhus ligger i en arktisk klimasone. Gjennomsnittstemperaturen er bare 10°C, og derfor vokser det ikke trær i området, med unntak av «Rogna», som i praksis er tre trær, som står ved Kommandantboligen. De tre rognetrærne pakkes inn hver vinter, ikke bare på grunn av kulda, men også for å beskytte det mot havsaltet som kommer med vinden. Når sommersesongen starter i juni, blir «Rogna» pakket ut av barnehagebarn ved en offisiell markering.
8 Kommandantboligen
Ble bygget i 1737 og er et av de eldste husene i Vardø. Boligen er avmerket som Amtmannens Hus på gamle kart. Kommandantboligens asymmetriske planløsning var en sjeldenhet under barokken, hvor helt symmetriske planer var regelen. Tallrike endringer vitner om at bygningen har vært i aktiv bruk i mer enn 250 år. Flere av rommene er godt bevart og har historiske møblement. I en av stuene henger oljemalerier av kommandantene Karl Albert Passau og Conrad Heinrich Eckleff.
9 Saluttbatteriet
Som saluttstasjon viderefører Vardøhus festning er lang tradisjon. Det skytes salutt ved offisielle anledninger og når solen kommer tilbake i januar. Det blir også skutt salutt ved spesielle anledninger.
10 Flaggstangen
Har en spesiell betydning: Dette var den siste festningsflaggstangen som hadde norsk flagg i 1940.
11 Utsikt mot Reinøya
Vardøhus festning har hatt bruksretter til Reinøya siden 1600-tallet, og har fortsatt eksklusive bruksrettigheter til øya. Reinøya har noen av landets fineste multeområder og store mengder av hekkende sjøfugl, blant annet stormåse og ærfugl. Egg og multer var et viktig bidrag til naturalhusholdningen for soldatene på festningen i tidligere tider. Mange av soldatene som var på Vardøhus festning ble syke av skjørbuk. På Reinøya fantes en egen urt som ble benyttet for å forebygge skjørbruk. Urten ble kokt i vann som soldatene måtte drikke, og mange ble friske av denne urteblandingen. I Gamvikbukta sør på øyen finnes to torvgammer, en for befal («Hygga») og en for menige («Trygga»). I dag er Reinøya et naturreservat med strenge bestemmelser for ilandstigning.
12 Kanonene på Vardøhus festning
Mange av kanonene som stod rundt på festningen ble kalt «tolvpundere», og stammer helt fra 1762. Størrelsen på kanonene ble regnet etter vekten på kanonkulene. Ett pund var ca. en halv kilo. Tolvpunderne skjøt en kule som veiet ca. seks kilo. De fleste kanonene ble støpt ved Moss Jernverk og fraktet til Vardø med båt. Senere ble en del av disse kanonene brukt som armering for moloen i havna.
13 Kongemonumentet
Monumentet er laget av kunstneren Ørnulf Bast og ble avduket i 1964. Monumentet er døpt «Vardøvakt mot øst».
14 Ladetøyhuset/vognskuret
Ble bygget i 1869 og var opprinnelig et lager for alt utstyr som ble brukt for å lade kanonene på vollene. Den ble også brukt som vinteropplag for festningens båt. Bygget huser i dag den gamle kanontransportvognen som er restaurert av Vardøhus festnings venner. Vognen fremstår som den eneste komplette kanonvognen i sitt slag.
15 Stykk- og fanejunkerboligen
Ble oppført i 1893 som bolig for to sersjanter. Bygget var opprinnelig dobbelt så langt, Men halvparten av huset ble bombet under krigen. Her bodde den eldste underoffiseren. Han bar offisersuniform uten offisersdistinktsjoner.
16 Kystvernbrakken
Kystvernbrakken fra 1811 i dansk barokkstil med torvtak var mannskaps- forlegning for kystvernet. Kystvernet var det samme som vi i dag kaller for heimevernet. Kystvernbrakken («Kantina») het tidligere Ekserserhuset og ble oppført i 1905/06 som barakke for den nasjonale styrken på Vardøhus. Den kom ferdig tømret i seksjoner med båt i 1904 sørfra.
17 Kongeporten
Kongeporten er kronet med fire opprettstående prosjektiler dreiet i tre. Motivet antas å symbolisere den nye tid. På høyre side innenfor porten ligger området som ble kalt for «Høysjån». Her beitet kyrne som tilhørte festningen på slutten av 1700-tallet. Festningens fanger (eller slaver som fangene ble kalt) slo høyet og passet dyrene.
Særegenheter
Stignesdammen
Våtmarksområde utenfor vollene. Tang og tare fra dammen ble brukt som gjødning for jordsmonnet inne på festningen for å tilføre jod. Grønnsakene som ble dyrket i jodrik jord ble spist av festningens folk, som på denne måten fikk i seg et viktig mineral som forebygget skjørbuk.
Pomorstjerneblom (Stellaria hebecalyx)
Området rundt festningsmuren er den eneste kjente lokaliteten for pomorstjerneblom i Norge. Blomsten er svært sjelden og fredet.
Se også
Litteratur
Eksterne lenker
|
Hele eller deler av Vardøhus festning (kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |