Vestaberg søndre under Lier

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestaberg søndre
Vestaberg Kongsvinger Glåmdalen 2. juni 1944.jpg
Tegning: Ole Smedstad (1944)
Alt. navn: Vesterberg søndre
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass
Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til husmannsplassen Vestaberg søndre og naboplassen Vestaberg nordre samt flere andre plasser på Speismark. Kartverkets historiske arkiv.

Vestaberg søndre var opprinnelig en husmannsplass på Speismark under Sigernes i tidligere Vinger kommune. Da Thomas von Westen Engelhart kjøpte skog der i 1861, ble plassen liggende under Lier. På Vestaberg var det to plasser, en søndre og en nordre.

De første vi vet om i Vestaberg søndre er Lars Eriksen (1791 – 1864) fra Børslungsæter og Marte Andersdatter Kinniainen født i 1796 fra Sørli under Ellingsrud. De hadde giftet seg i 1816 og hadde barna Eli født i 1817, Andreas i 1822, Ole i 1825, Kristian i 1829, Erik i 1834, Lars i 1838 og Karelius i 1842. De to yngste var født i Vestaberg.

Eldste sønnen, Andreas Larsen, overtok som "Husmand med Jord" i Vestaberg søndre etter faren. Andreas hadde i 1851 giftet seg med Olia Jonsdatter (1827 – 1914) fra Kjærstad søndre i Eidskog. Ved folketellingen i 1865 har de barna Karen født i 1853, Lars i 1856, Johannes i 1858, Inger Mari i 1862 og Andrea i 1865. Barnas mormor, Marte Andersdatter, ble enke året før og bor i Vestaberg som ”Føderaadskone”.

I 1865 kunne plassen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og sette 3 tønner poteter.

Olia og Andreas fikk to barn til før neste folketelling, Lina i 1869 og Otilie i 1873. I 1875 hadde de 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer i Vestaberg. De hadde sådd 1 skålpund bygg, 1½ tønne blandkorn og satt 3 tønner poteter.

I 1891 har alle barna med unntak av Lina flyttet ut. To av sønnene, Lars og Johannes hadde emigrert til USA i henholdsvis 1881 og 1879.

Andreas Larsen døde i 1894, og datteren Lina giftet seg året etter med Hjalmar Natanielsen Radford (1870 – 1956) som hun hadde blitt kjent med i Sør-Odal da hun tjente der en tid. Disse to ble nye husfolk i Vestaberg, og igjen ble det en stor ungeflokk her. Deres førstefødte, Minda Otilie, ble født i 1894, deretter fikk de tvillingene Anna Nathalie og Jørgen i 1897, Karen Henriette i 1899, Hanna Karoline i 1902, Rolf Georg i 1905, Marie Dagmar i 1907, Emma Therese i 1910 og Alf i 1913. I tillegg til å fostre opp sine egne barn, tok de også på seg ansvaret for to barnebarn.

Hjalmar skal ha vært en seig og iherdig arbeidsmann, og sammen med den eldste sønnen Jørgen ryddet han atskillelige mål dyrkbar jord i steinet og vanskelig terreng. Fra å fø knapt 2 kyr da de overtok, hadde de etter noen år en besetning på 6 – 7 kyr og en hest. For sitt arbeid som rydningsmann fikk Hjalmar belønning av Niels U. Stangs legat, og i 1947 fikk han medaljen for lang og tro tjeneste fra Selskapet for Norges Vel.

I 1920 bor de fem yngste barna og Jørgen fortsatt hjemme i Vestaberg. Her bor også barnebarnet, 6 år gamle Harald Adolfsen, som var sønn av Minda Otilie. Hjalmar er fortsatt husmann og livnærer seg i tillegg som tømmerkjører. I 1920 ble våningshuset i Sollia nordre flyttet til Vestaberg.

Hogstfeltet omfatter stort sett det som var dyrket mark på Vestaberg da plassen ble fraflyttet i 1958. Tunet lå rett bortenfor den lille, mørke grana i høyre veikant. Flyfoto av området, se Vestaberg nordre.
Foto: Per Tore Broen (2021).

Lina døde i 1948 og Hjalmar i 1956. Sønnen Jørgen Vestaberg (1897 – 1982) som i alle år hadde hjulpet foreldrene som ”Gaardsarbeider hjemme”, overtok i Vestaberg. Han hadde i 1950 giftet seg med Emma Edvardsdatter (1894 – 1981) fra Hagan, Rudberg i Eidskog. De døde barnløse, og Jørgen og Emma ble de siste brukerne av Vestaberg søndre.

Etter at de i 1958 flyttet til Hagan der Emma kom fra, ble den dyrkbare jorda her, 40 - 50 dekar, beplantet med gran som ble tatt ut i 2021.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.10554° N 11.99564° Ø