Vestad (Stange gnr. 93/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestad
Vestad i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 93
Bnr: 1
Type: Gård

Vestad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger like vest for Stange sentrum. Store deler av Stange sentrum er bygget på Vestads grunn og utskilt fra gnr. 93, se Matrikkelgården Vestad.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] ....1. ledd i navnet kommer enten av vetrlidi, men kan også tenkes å kom­me av Veseti eller Vidar.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygebok

Gården var fullgård. 2/11 1523 D. N. I. nr. 1064 er Oluf (Rolleifsen?) Westad «god mann» (av adel). 1612-26 er Paul oppsitter, 1627-34 Jens. Fra 1635 er Torgeir Halvorsen Huseby (f. o. 1604) oppsitter. Han er odelsbonde, eier 1½ skpd. tg. i Væstad, 2 huder i Liff­åsen, ½ hud i Løvbakke og ½ hud i Hagen. Hans far Halvor er leilending på Huseby 1612-31, er eier av Løvbakke 1620-36, og Torgeir er eier av Løvbakke 1637-61.

Ved folketellingen 1664 er Torgeir og hans sønn Halvor (f. o. 1638) eiere av Vestad. 3/10 1649, 29/6 1653 overlates Torger Vestad av Kristiania kommunitet ved makeskifte Koxvold ødegård mot vederlag i hans gård nedre Krogsti i Løten. Koxvold er senere pantsatt til Peder Næsten. I jordeboken 1688 står Peder Næsten som bruker av Koxvold engeslett, skyld 2 pd. smør.

Ved matrikuleringen 1669 er Torger og Halvor eiere av Vestad., skyld 2½ skpd. tg. Det heter da: «Engene er vidt begreben og gode, sameier­skog til hugst og havn, med god ager, ingen sæter, en hommelhage.»


Ved tinget 6/7 1668 pantsetter Halvor Torgersen 1 skpd. tg. i Vestad til Halvor Borgersen (Busvold) for 100 rdr. 22/12 1673 låner Torger Hal­vorsen Vedstad sin sønn Halvor, 420 rdr. mot pant i Vestad. Halvor Tor­gersen kjøper senere Hol på Nes.

4/2 1665, tgl. 9/4 1675 er utstedt pantebrev fra Ole Tostensen Nøttestad på 4 huder i Vedstad mot 50 rdr. i forsikring på 27 år. 1678/79 gir Halvor Vedstad i tiende: 4 settg. rug, 3 t. bygg, 3¾ t. havre og 3 settg. erter. I 1688 er skylden 2 skpd. tg. - eier er Ole (Halvorsen).

1695 betaler Ole Halvorsen (Busvold) odelskatt av 2½ skpd. tg. i Vestad, Peder Næsten av 2 pd. smør (Rogsvold). 3/2 1699 er det skifte etter Ole Halvorsen brt. 1408 rdr., netto 431 rdr., her tatt med jord i Vestad for 520 rdr. I Rogsvold eier Kristofer Næsten 1 pd. smør, Halvor resten. 19/12 1706 kvitterer Dyre Karlsen Såstad på kone Sidsel Olsdatter vegne for mottatt arv i Vestad - 104 rdr.

Oles sønn, Halvor Olsen (1680-17/6 1717) overtar gården sammen med broren Ole Olsen. Ved skjøte 29/3 1715 selger Ole Olsen sin del i Vestad til broren Halvor.

Halvors enke, Magnhild Engebretsdatter, ble gift igjen med Ole Nilsen (Huseby). Ved matrikuleringen 1723 er Ole Nilsen og hans stedbarn hver eier av halvparten i Vestad.

2/4 1729 gir Erik Evensen Dælin (sønst Rå, Alm) avkall på sin kone Marte Halvorsdatters fedrenearv til Ole Nilsen. 14/11 1741 gir Ole Paulsen Kåtorp (Finsal) avkall for sin kone Gjertrud Halvorsdatter, og 15/4 1747 gir Erik Henriksen Bredsvoll avkall for kone Oliv Halvorsdatter

Ved skjøte 15/4 1751 selger Ole Nilsen sin del til sønn Halvor Olsen, som pantsetter den til sin far Ole Nilsen for 420 rdr. Halvor overdrar sin del igjen til moren Magnhild ved skjøte 19/12 1752. Det er skifte etter Ole Nilsen 22/7 1752 for 1 skpd. 5 lispd. Takst 550 rdr.

Ved skjøte 2/4 1754 selger Magnhild Engebretsdatter den søndre del til Eilert Olsen (1724-1807), gift med datterdatter Ales Eriksdatter (datter av Marte Halvorsdatter og Erik Evensen), og ved skjøte 17/6 1754 selger hun den nordre del til sønn Halvor Olsen. Ved tinget 19/5 1753 hadde Ales Eriksdatter stevnet sin mormor Magnhild til fravikelse og ryddiggjørelse av Vestad. De ble forlikte således at Ales skulle overdras den halve gård mot 566 rdr. og føderåd. Den annen del frafaller hun mot 190 rdr. i odels­penger. 12/11 1755 tgl. 14/11 1755 er det odelslysning på Vestad fra Kristen Bredsvoll.

Ved tinget 15/4 1758 ble Marte Halvorsdatter Vestad dømt i en bot av 10 rdr. til de fattige for brennevinsbrenning.

28/9 1760 ble åsædesretten solgt av Kristofer Halvorsen Grønstadeie til Halvor Olsen Vestad for 25 rdr., og 10/10 1768 solgte Jens Pedersen på hustrus vegne odelsretten til den halve del til Halvor Olsen for 260 rdr. Ved skjøte 4/7 1784 selger Halvor Olsen Vestad nordre (1 skpd. 5 lispd.) til sin til­kommende svigersønn, Kjeld Larsen, for 1700 rdr. og føde­råd til svigerforeldrene Hal­vor Olsen og Kari Kjeldsdatter

Kjeld Larsen overdro denne del til Halvors sønn, Ole Halvorsen, som ved skjøte 23/3 1790 selger igjen (2½ hud) til Halvor Eilertsen for 2900 rdr. Halvor Eilertsen har 26/3 1783 overtatt den annen halvdel for 800 rdr., således at han nå er blitt eier av hele Vestad.

Halvor Eilertsen var eier av Spangberg 1785-90. Det er skifte etter Halvor Eilertsen 22/1 1816 brt. 6709, netto 5389 spd. - Ved skjøte 1/3 1815 selger Halvor Eilertsen til sønn, Ole Halvorsen for 1000 rdr.

I 1818 står brødrene Ole og Kristen Halvorsen som eiere av hver sin halvpart. - 20/4 1819 er opprettet brukskontrakt mellom Ole Halvorsen og Hans H. Lalum om bruk av Vestad i 10 år.

Ved skjøte 30/12 1829, tgl. 1/3 1835, selger Ole Halvorsen til bror Kristen Halvorsen sin del for 500 spd. og føderåd til Ole. 11/9 1837 pantsetter Kristen Halvorsen til overformynder for Kristen Olsen, Dortea, Margrete og Ingeborg Olsdatters arvemidler. Kristen Halvorsen er død 1841.

Hans enke, Marte Larsdatter (Næsten) selger ved skjøte 28/6 1843 begge Vestadgårdene og Smedstuen til sønn Even Kristensen for 3800 spd. og føderåd til Marte. Smedstuen ble fraskilt Vestad 24/5 1834 med skyld 68 skill. (1½ skinn).

Ved skjøte 25/5 1846, tgl. 6/6 1846 selger Even Kristensen begge gårder til Karl Kristofersen Remmen for 4000 spd. og 24/3 1857 selger Karl igjen til Kristian Larsen Skjerden for 12 000 spd. Hovedbygningen brente i Kristian Skjerdens tid, den sto ca. 150 m sydøst for den nåværende. Kri­stian Skjerden drev landhandel på Vestad.

Fra 1869 er Stevelin Urdahl eier, fra 1875 Even Eriksen Øvergård til 1899. Senere skiftet gården eiere med kort mellomrom. Marte Walmsnæs fra Osen hadde den en tid, så Bratli, derpå Ilsås, Anton Dagfinrud, så hadde J. Grosberg, Skårås og Hjelle gården sammen, deretter Rud, så Anton Heggeli, som i 1918 solgte til den nåværende eier Ole Hagen.


Arealet i 1866 var: 265 mål dyrket, 294 mål nat. eng og 240 mål havn og skog, takst 9212 spd. Areal 1939: 180 dek. dyrket, 80 dek. havn. Det har vært 5 husmannsplasser og 1 inderstbolig. Alle disse er nå frasolgt. Foruten hovedbygningen, som ble bygd av Kristian Skjerden etter brannen, er det bindingsverks låve med fjøs og stall, bygd 1910, brygger­hus og svinehus av tømmer. Smie av bindingsverk. Stabburet er gammelt, men ble flyttet og ombygd av Even Øvergård i 1886.

På Vestad har det fra 1776 vært eksersisplass for dragonene syd for Vestaddammen på den såkalte Damåker. Fra o. 1750 til 1776 var Hosme­stadsletten eksersisplass. På gårdsplassen nord for dammen er det et søkk i terrenget, som er kalt «Grava», og sagnet forteller at her skal det en gang være begravd en militær i full rustning. «Trompetermyra» i gårdens sydøstre hjørne skriver seg vel fra denne tid. Gården var dragon­kvarter og den holdt i lang tid trompeterhest. Gamle folk husker enda den blåskimlete trompeterhesten på Vestad.

19/12 1778 søker Eilert Vestad om rett til handel med tobakk med soldatene, men det ble ikke anbefalt.

1/10 1802 er Halvor Eilertsen eier, skyld 2 skpd. 10 lispd., takst 3000 spd. 1816 er Ole og Kristen Halvorsen eiere av hver sin halvdel. Takst for hver del 3000 spd., løsørets 50 spd. Oles gjeld 75 spd. og han betaler i sølvskatt 54 spd. 72 skill. Kristens gjeld 250 spd., sølvskatt 54 spd. 72 skill. 1818/19 har hver av gårdene en skyld 1 skpd. 5 lispd. Oles del får sammenligningstallet 31, Kristens 29. 1838 er Kristen Halvorsen eier, skyld 23 dlr. 18 skill. Smedstuen, som er utskilt 1834 (eier Jens Olsen) får skyld 2 ort 21 skill. 1886 er Even E. Øvergård eier - skyld mk. 40,48. Smedstuen gnr. 93, bnr. 5, skyld mk. 1,44 (eier Ansten Larsen). Østgård gnr. 93-2, skyld mk. 1,07 (eier Hagbart Olsen Gåserud). Vestgård, gnr. 93-3, skyld mk. 1,07 (eier standardjunker Thoresen). Siden er en hel del av jorden fraskilt til villabebyggelse m. v. og skylden i 1939 er mk. 16,50. Gnr. 93, bnr. 78 er Stange sykehus, skyld mk. 1,12.


Bottolf Ven eier i 1615 odel 1 hud i Vestad.


Halvor er leilending på Huseby 1612-31, er eier av Løvbakke 1620-36, og hans sønn, Torgeir Halvorsen (f. o. 1604) er eier av Vestad fra 1635. Han var antagelig gift med en datter av Bottolf Ven.


Torgeir hadde barna:

  1. Halvor f. o. 1638, medeier i Vestad 1664-68, eier av Hol på Nes fra 1678, eier av Sylju 1675-77.
  2. Bottolf, f. o. 1642,
  3. Jens, f. o. 1645,
  4. Kjersti, gift med kobber­slager Erik Olsen, eier av Løvbakke og Sylju.

31/10 1668 er det skifte etter Kjersti for brutto 547, netto 528 rdr. På barnas vegne ved skiftet møter Halvor Torgersen Vestad, da deres morfar Torger Væstad er en gammel bedaget mann.


At Torger Halvorsen Vestad har vært noe mer enn en alminnelig bonde, forstår en av at det ved en barnedåp på Vestad i 1642 var bl. a. disse faddere: Ærlig og velbyrdig mann, oberstløytn. Hans Ottesen Bjelke til Saxlund, ærlig og velbyrdig mann Nils Muus, sorenskriver over Hede­marken, ærlig og velbyrdig kvinne fru Anna Krag (på Nordvie). Dette tyder på at enten Torger eller hans hustru (som f. t. er ukjent) var av adelsslekt.


Ole Halvorsen (Busvold) - sønn av Halvor Borgersen og Sidsel An­dersdatter gift med 1. Marte Olsdatter Ven. Barn:

  1. Halvor, f. o. 1680, neste eier
  2. Ole, gift med 1. Elen Halvorsdatter Bredsvold, gift med 2. Sidsel Larsdatter Se Bredsvoll.
  3. Sidsel (skifte 4/4 1743), gift med Dyre Karlsen Såstad (1677-1741).


Ole Halvorsen, gift med 2. Karen Amundsdatter, lille Skjelve. Barn:

  1. Amund Olsen, gift med Marte Jensdatter Nøttestad.
  2. Marte Olsdatter

Ved skifte etter Ole Halvorsen 3/2 1699 møter for enken Karen, hennes stedfar, Herman Hanestad, Toten og hennes søsters mann, Ole Olsen Lalum, for 2. kull møter deres farbrødre Anders Halvorsen Busvold og Børre Halvorsen Flisaker, Veldre.


Halvor Olsen (1680-1717), gift med Magnhild Engebretsdatter (1683-1765). De hadde barna:

  1. Engebret Halvorsen (1709-1737), korporal, ugift, døde på Ljøstad. Skifte 19/6 1737, brutto 356 rdr., netto 0, heri 10 lispd. i Vestad (160 rdr.).
  2. Marte Halvorsdatter (1706-1765), 22/10 1727 gift med Erik Even­sen, Dælin (Alm).
  3. Gjertrud Halvorsdatter (1712-1758), 5/7 1735 gift med Ole Paulsen Finsal (Kåtorp), Vang. Døde på Rye i Vang.
  4. Alhed Halvorsdatter (1715-1715)
  5. Oliv Halvorsdatter (1716-1802), gift med Erik Henriksen (1713-1780) på Bredsvoll.

Ved skifte etter Halvor Olsen 25/11 1717 (2½ skpd. i Vestad), møter for barna Halvor A. Busvold, Mikkel Mogensen Arstad, Ole Olsen Hemstad og Kjeld Olsen Regstad.


Enken Magnhild ble gift igjen med Ole Nilsen Huseby (sønn av Nils Eriksen Huseby og Berte Olsdatter Ringnes). Ole Nilsen og Magnhild hadde barna:

  1. Halvor Olsen (1719-1809) - eier av halve Vestad fra 1751.
  2. Berte Olsdatter (1721-1751), gift med Gudmund Olsen (1709-1761). Barn: a) Anders, b) Nils, c) Kristian. Se Viksverket.
  3. Nils Olsen (1723-), 9/7 1751 gift med Boel Andersdatter Nøkleholm, f. 1729, eier av Nøkleholm 1752, s. Røne fra 1760.
  4. Magnhild Olsdatter (1729-).

Marte Halvorsdatter (f. 1706), gift med Erik Evensen har bl. a. en datter:

  1. Ales Eriksdatter, dp. 18/1 1728, d. 3/8 1809, 15/8 1753 gift med Eilert Olsen (1724-15/9 1807).

Eilert Olsen og Ales Eriksdatter hadde barna:

  1. Elen Eilertsdatter, dp 20/10 1754, 1777 gift med Kristoffer Olsen Dørum, Vang. Barn: a) Ole, f. 1778, b) An­ders, f. 1779.
  2. Ole Eilertsen, dp. 1/11 1756, d. før 1792 ug.
  3. Halvor Eilertsen, f. 1757, d. 1816, eier av Søndre Vestad 1783, hele gården fra 1790.


Halvor Olsen (1719-1809) død på Spangberg, 8/10 1760 gift med Kari Kjeldsdatter Gjermstad, f. 1739. Barn:

  1. Berte Halvorsdatter (1761-1766)
  2. Magn­hild Halvorsdatter (1767-), gift med Kjeld Larsen, eier av Vestad 1784.
  3. Ole Halvorsen (1769-), eier 1783-90.
  4. Berte Halvorsdatter, gift med Kristoffer Olsen Spangberg, f. 1771.


Halvor Eilertsen (1757-1816), 25/4 1781 gift med 1. Berte Kristensdatter begr. 11/1 1803, 46 år. Barn:

  1. Ole Halvorsen, dp. 30/9 1781, eier av halvparten til 1829. 1814 gift med Sidsel Nilsdatter Guthus (1788-26/12 1837).
  2. Kristen Halvorsen, f. 1787, d. 25/3 1841, eier,
  3. Even Halvorsen (1794-1795)

Halvor Eilertsen ble 1815 gift med 2. Anne Mikkelsdatter Løken (1788-2/9 1822). 1 sønn:

  1. Even Halvorsen (1815-)


Ved skifte etter Halvor 22/1 1816 møtte for barna: morfar Mikkel Kristen­sen Løken og slektning Johan Dælin.

Anne Mikkelsdatter ble 26/9 1817 gift igjen med enkemann Andreas Pe­dersen Grønstad (1770-1833).


Kristen Halvorsen, f. 1787, d. 1841, 21/1 1813 gift med Marte Larsdatter Næ­sten. Barn:

  1. Berte, 11/9 1840 gift med 1. Ole Olsen Nøttestad, f. 1812. 1 sønn, Ole, f. 2/10 1840. gift med 2. Thore Kristofersen Gyrud (Petlund).
  2. Even, f. 19/10 1820 (eier 1843-46). 25/7 1846 gift med Marte Toresdatter Granberg, Romedal, f. 1821.
  3. Eli, f. 25/12 1822, 1/5 1849 gift med Amund Evensen, Stor Skjelve, f. 1799.


Stevelin Urdahl, f. 1846, 1868 gift med Henriette Sofie, f. Andresen, f. 1848. Barn født på Vestad:

  1. Halvor, f. 1869, d. s. å.
  2. Halvor, f. 8/10 1870,
  3. Marie Elisabet, f. 9/4 1872,
  4. Sara, f. 19/3 1874.


Even Eriksen Øvergård, f. 8/9 1845, 8/7 1872 gift med Hermane Gundersdatter, f. 1842, Hof, Solør, d. 27/3 1899. Barn:

  1. Gunder Edvard, f. 23/2 1873, murme­ster Trondheim,
  2. Karen Ma­tea, f. 29/12 1874,
  3. Gustava Fredrikke, f. 6/3 1878, gift med gbr. Vold, Nes,
  4. Einar Gune­rius (1881-82).


Ole Hagen, f. 29/10 1880, sønn av Lars og Matea Hagen, Romedal, 1916 gift med Minda Simensen, f. 13/9 1888 i Stange, datter av Mar­tinus og Helene Simensen. Barn:

  1. Leif, f. 4/2 1917, Hamar jernbane­verksted, omkom ved salutering i Hamar 7. juni 1945 i anledning Kongens hjemkomst.
  2. Hans, f. 13/2 1918,
  3. Ester, f. 19/4 1919,
  4. Lars, f. 28/9 1921,
  5. Gunvor, f. 29/5 1927.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[2][3] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Vestad (Stange gnr. 93/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.715925° N 11.175131° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestad_(Stange_gnr._93/1)&oldid=1921229»