Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)

Vestre Ås og Berg
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	41
Type:	Matrikkelgård

Vestre Ås og Berg er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med redigering og noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert. Denne kladden var noe mindre bearbeidet enn mange av de andre kladdene. Det har derfor vært behov for noe mer bearbeiding.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet

41. Aas vestre. Udt. som. - Aas 1669. Aas 1723.1 / 4. * Ace m., Aasen. I Matrikelen skr. "vestlig" til Separasjon fra GN. 124. 41.1. Berg. Udt. bærj. - Lillebergh 1604.1 / 4. Berrig 1669. 1723.1 / 4. * Berg n. (Indl. S. 43).

Sevald Skaare skriver:

Navnene angir at gardene ligger høyt og fritt til på Åskammen eller oppå berget

Gardshistorie historie

Gardshistorie

Begge er vikingetidgarder og stammer altså fra omkring år 800 -1000 e.Kr. De vises på Andreas Holmsens beskrivelse av vikingetidsgarder, se her.

De finnes begge omtalt i skriftlige kilder første gang i begynnelsen til midten av 1600-tallet. Gårdene ble drevet adskilt helt til 1823 da Berg ble slått sammen med Ås vestre. Fra 1846 lå både Ås vestre og Berg under Sælid.

Berg fram til 1823

1604

Garden er nevnt første gang i skriflige kilder i 1604 og da het eiendommen Lillebergh.

1620-63

Erick Bergh

Blir nevnt som ødegårdsmann på Berg i denne periode.

I 1639-41 var han «ganske forarmet»

I 1645 hadde han en kvinne i huset. Han var trolig far til neste bruker.

I 1647 oppgir Skattematrikkelen oppgir Erich Bergier som oppsitter og Cronens alene som eier. Skyld er 2 sk. og skatt 1 daler

I 1650 var den kommet i Stattholder Hannibal Sehestedts eie.

1664-88

Svend Ericksen – f. omkring 1629

Blir nevnt i skattelisten fra 1664 og samme i 1688.

I matrikkelen 1668 er det oppgitt som Hammergods. Svend er oppgitt som oppsitter. Skyld er oppgitt til 4 sk 7 ... Av skatter er nevnt 1 daler, 1 ort og 8 skilling. Foring* er oppgitt til 1/2 ort, visøre* 2 skilling og Hamarpenger 1/2 ort.

Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  

Vissøre: https://snl.no/viss%C3%B8re

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.

1688? - 1717

Helge Simensen f. 1663

Han var søskenbarn til Jakob Skjeset, g.m. Marthe Olsdtr.

Barn:

1. Ole f. 1714 –
2. Karen døpt 1.11.1716
3. Kari f 1716

H.S begravet 17.1.1717 – 54 år gml.

Ved skifte etter Helge 5.5.1717 ble løsøret tatt til inntekt for 31 rd. Til arvingene ble det 15 rd.

1718

Lars Berrig er nevnt 1718 da han svarte 2 ort i krigsskatt

1723 – 1737

Ole Pedersen –

Det er opplyst at han brukte Berg 1723. Ole Pedersen var g.m. Marte Olsdtr. Det var skifte etter ham 1737, 15.5.

Brutto formue utgjorde a 55 – 0 - 12

Nettoformue utgjorde da 12 – 1 – 8

Arvinger:

Mor Kjersti Jacobsdtr.

Søster Mari Pedersdtr. 44

Halvsøsken:

1. Thore Olsen
2. Pernille Olsdtr. G.m. Engebret Olsen Dufset

Ved obligasjon, datert 2,.1.1738 ble Berg (skyld 4 sk) m.,fl. Garden pantsatt av justisråd Grønbeck til Op…Hospital? For 2000 rd. Innfridd 1759.

Matrikkelen fra 1723 oppgir Berg som ødegård. Det er ikke oppgitt noen oppsitter. Eier er

Hr. Cammerråd Grønbech med bol tilh.

1737-1752

Christopher Pedersen –

Det var skifte etter Ole Pedersen 30.2.1737 og han hadde da en umyndig sønn, Jens Christophersen som så vidt man kan se ikke overtok gården.

Fra panteregistret: Berg i Vang sogn. skyldende 4 sk. pantsatt m.fl. garden med obl. datert 2.1.1738 av fru salige justisråd Grønbeck til Oppl. Hospital for 2000 rd?

Selger en del av gården til Peder Pedersen

1747 -1752-1760

Peder Pedersen – 1747 synes å ha overtatt etter Chr. Pedersen. Han hadde ellers i 1747 fått overdratt en del av garden fra Ansten Mæhlum – som var den umyndige Jens Christophersens verge. I 1760 selger fru justisråd Wagel garden til Chr. Alvssøn som igjen pantsetter den til

1760 – 1790

Christen Alvesen Berg

Knud Erichsen Kraftrud –.Pantobl. Ble innløst og Christen Alvsen Berg – soldat 1760-90 fikk skjøte 7.,3.1760, tgl. 29.3.s.å. på Berg mot 350 rd til fru Vagel som forbeholdt seg fortsatt rett sigt og sakefall* leding og jordbruksrettigheter hver høst.

Christen var gift med Mette Larsdatter f. 1725. Så lenge Christen selv brente kull, skulle han være pliktig til hver vinter å skaffe fruen 6 laster god kull, brent av tald eller fyrretre mot 2 ort pr. lass avhentet.

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

En del av husene hadde da nylig brent. I forbindelse med vådeild? Tinget 11.11.1760 beskrives de oppbrente hus:

1. 1 Stue m/loft over og kove
2. 1 Melkebu
3. 2 Høylåve
4. 1 størhus

I 1766 var garden bygget opp igjen etter å ha nytt 2 år skattefrihet. Det var skifte etter Christen 11.1.1790. Enken oppga boet samtidig for å overlate garden til sønnen. Nest etter en hest til 10 rd var en kirkeslede med skinn, skjæker og sal (?)av størst verdi. Takst for garden 350 rd. idet det ble tatt hensyn til føderåd til enken. Løsøre for 48 rd. Til arvingene 319 rd.

Christen etterlot seg 3 barn med Mette:

1. Siri f. 1760 g.m-Ole Eriksen Svenkerud
2. Anne f. 1762 u.g. i 1801
3. Lars f 1767 – soldat. Tok over garden

Beslektet Ole Nilsen Slemsrud.

1760 (Fra panteregistret)

«Og indi Aarsen i Vang sogn skyldende 2 sk solgt av fru justisrådinne Christine Sophie Wagel , enke av Jentoft til presten Christian Arvesen for 350 rdr ved skjøte av 7/3-1760.

Pantsatt av Christian Arvesen til Knut Eriksen Krafterud på 250 rd 1. prioritet ved obligasjon dat 26/3 1760».

1790 - 1808

Lars Christensen – - f. 1766… død ca 1808.

Ved skiftebrev datert 4.4.1789 opplest 2.7.1790 er garden Berg av skyld 4 sk taksert til 350 rd, som av sønnen Lars Christensen tilsvarer. Føderådskontrakt av 16.3.1790, tgl. samme dag fra enken Mette Larsdtr til sønnen Lars Christensen på garden Berg, skyld 4 sk for sum 350 rd og føderåd.

Etter Mette var det skifte 13.12.1815. Gift med Gønner Gulbrandsdtr. Som enke solgte hun garden Berg i 1808. Er nevnt 1801 . senere på Kylstad store (Furnes).

1808 -1810

Jacob Larsen Blystad

fikk skjøte 30.6.1808 mot 2000 rdr og for nevnte føderåd. Var g.m. Pernille Jensdtr. Forpaktet bort et skogstykke til A. Steen på Torshov så lenge det fantes tjenlig skog mot 110 rdr ved kontrakt av 11.9.1808. (Forpaktningskontrakt på et stykke skog fra Jacob Larsen til kaptein Anders Steen, datert 11.9.1808, tgl 8.10. s.å.) 2 år senere solgte han garden.

1810 – 1819/23

Ole Toresen Løvlien

fikk skjøte 13.3.1810 mot 2000 rdr. foruten for nevnte føderåd til Mette Larsdtr.

Ole var g.m. Gønner Jensdtr. – d. 1820

Barn:

1. Nils født 1802
2. Tore født 1804

Etter Gønner var det skifte 15.8-1820. Av innboet var en toetasjes kakkelovn til 10 spd av størst vedi. Garden ble tatt til inntekt for 400 spdr. Løsøre for 160 spdr , avlinger for 50 spd. Til arvingene ble det 588 spd.

Skiftebrev etter Gunvor Jacobsdtr. Berg begynt 26.9.1820, lukket 9.10. s.å. hvorved sønnene Niels og Thore Olssønner har fått utlegg i arve…… denne gard hver for 136 dr 2 ort 11 3/8 skilling Tgl. 3.11.1820

1819/23-1843

Halvor Olsen

I 1823 solgte Ole garden til Halvor Olsen på Ås Vestre hvorved de 2 garder ble slått sammen. Ved salget forbeholdt Ole seg noe kostved av Berg så lenge han levde. Ole Toresens skjøte til Halvor Olsen på denne gård for 400 spd., Datert 30.12.1823, tgl. 9.1.1824.

Matr. 1838:

Berg: Gammel skyld 3 1/3 …… Ny. 2 dr. 3 ort 13 skilling (Halvor Aass)

1823 slått sammen med Aas vestre og historien står under Aas vestre

Aas vestre

1643

I skattematr. For 1643 er både Aas vestre og Berg betegnet som ødegårder.

1647

Lauridtz Aasen –

Nevnt i skattematrikkelen for dette år.

1658 – 88

Lars Olsen – – blir nevnt som bruker av Ås i denne periode.

I 1669 ble Ås vestre Hammergods og skyldte 4 sk.

1688 – 1719

Ole Larsen –

Brukte garden d.å. som han overtok etter forrige bruker i 1688. Er ikke konstatert helt sikkert, men det er mest sannsynlig og at han var sønn til Laur. O. Ole var g.m. Kari T……dtr.

Ved skiftet etter Kari 5.11.1719 påtok den vordende svigersønn seg å betale gjelden 23 rdr mot å beholde løsøret som var fastsatt til 24 rdr.

Kari etterlot seg en datter Kirsti som ble g.m, neste bruker. I 1724 var Ole på Dufset.

1719 –

Hans Jørgensen –

Gift med Kirsti Olsdtr. Ås som var f. 1701 . d. 1724. Hans brukte garden fra 1719. Ved skiftet etter Kirsti 6.12.1724 ble løsøret tatt til inntekt for 40rdr. 4 rdr i begravelsesomkostninger.

Til arvingene ble det 12 rdr.

Det var ett barn, Kari, f. 1721.

Hans Jørgensen pantsatte sine løsøremidler til Jentoft for 34 rdr i 1741.

I 1723 skyldte garden ½ hd og skylden ble så foreslått forhøyet med 2 sk.

1734

Erich Jenssøn

Aas i Vang sogn solgt ved skjøte datert 10.7.1734 fra fru justisråd Grønbeck til Erich Jenssøn.

I 1738 ble Ås -4 sk.- Med flere garder pantsatt til fru Vagel.

1760 – 73

Christopher Pedersen Ås –

Kjøpte garden. G.,m. Anne Simensdtr. Fikk skjøte 25/4 - 1760, tgl 14.9. s.å. mot 520 rdr til fru Vagel (Storhammer) som imidlertid forbeholdt seg rett til sikt og sakefall, leding* og jordbruksrettigheter samt rett til å hugge i seterskog.

Datteren Eli ble g.m. neste bruker.

I 1761 pantsatte Chr. Pedersen gården til Ansten Olsen Nedre Skraastad

(Fra panteregistret. Detaljer her er uklare

D.o solgt3 sk av Jens Erichsen og Christopher Erichsen til deres bror Lars E. ved skjøte av 6.1.1765.

D.o solgt fra Justisrådinne Jentoft til Lars Erichsen. Skjøte 10.11.1769.

Do fra Lars Eriksen til Lars Pedersen 27/1 1770

Do 6 sk m/b solgt av Christoffer Pedersen til svigersønnen Anders Larsen for 400 rd 3/9 1773)

1773 – 93

Anders Larsen fikk skjøte 3.7.1773 mot 400 rdr og føderåd til svigerforeldrene. G.m. Eli Christophersdtr. F. 1749. 2 g.m. neste bruker, Peder Jacobsen. Det var skifte etter Anders Larsen 5.6.1793, tgl. 12.7. s.å. 6 sk i garden taksert for 400 rdr. Av innboet var en Odalsovn til 14 rdr. Det ble 478 rd til arvingene.

Barn:

1. Lars f. 1780 – arvet 157 ½ rdr + 24 rdr i løsøre. Tok senere over garden. Lars var i 1793 syk og sengeliggende.
2. Anne f. 1777 – arvet 79 rdr + 12 rdr i løsøre

Anders var bror til Gulbrand Ilset og Ole Svenkerud.

1793 – 1803

Peder Jacobsen, født 1765

Gift m. enken etter forrige bruker Eli Christophersdtr f. 1749. Brukte garden etter Lars Andersen var falt fra og til stesønnen Lars Andersen overtok. Solgte garden til stesønnen i 1803.

1803 – 22

Lars Andersen

fikk skjøte 9.12.1803 mot 399 rdr D.C. og føderåd. I 1822 makeskiftet Lars garden Ås vestre mot Snarud østre etter at han 18.10.1810 var blitt g.m. Anne Larsdtr, Snarud vestre.

1822

Anders Tiøstelsen Snarud østre 1822 ble ved før nevnte makeskifte av 20.6. 6gl 3.7. 1822 eier av Ås vestre. Hver av eiendommene ble for anledningen taksert til 500 spdr. Unntatt fra makeskiftet var setrene. Anders solgte Ås vestre s.å. og kjøpte igjen Ajer av neste bruker.

14.11.1802 ble Anders g.m. Alis Eriksdtr. Skjellungborg østre, ……1.5.1779

Mens de levde på Snarud fikk de 6 barn:

1. Erik f. 24.8.1503
2. Tore f. 6.10.1805
3. Anders f. 10.11.1807, begr. 27.11. s.å.
4. Knut f. 25/10 1808
5. Anders f. 21/7 1811
6. Kirsti f. 4/3 1814

Videre er det felles historie for Ås Vestre og Berg

1822 – 1843 Ås vestre:*

Halvor Olsen Ajer fikk skjøte 26.6.,1822, tg. 3.7. s.å. mot 500 spdr .

Ås og Berg slått sammen!

Seteren Ruskåsen var unntatt fra handelen og fulgte Anders Tiøstelsen Snarud østre.

1823

Ved skjøte av 30.12.1823, tgl. 7.1.1823 ble Halvor eier også av Berg mot 400 spd til Ole Toresen. I 1843 solgte Halvor begge sine garder etter at han 18.2.1833, tinglyst på vårtinget s.å. Hadde makeskiftet seter i Måseteren mot seter i Nybu som tidligere hadde fulgt Kirkeby øvre (Peder Christophersen). I Måseteren var det ubrukbare hus, så seteren ble taksert for 12 spd. Men den seter Peder hadde tilbyttet seg var bedre i bonitet. Sønnen Ola fraskrev seg odelsretten.

Halvor Olsen skjøte til Jens Christophersen på Berg og Aas for sum 800 spd. Datert 1/12 1843, tgl 13.12. s.å.

Føderådsfraskrivelse, datert 1.12.1843, tgl. 13.12. s.å. fra Jens Christophersen til Halvor Olsen og Kari Larsdatter.

1843 -1846

Jens Christophersen

Pantereg. 1800 – 45 (forts)

Skjøte fra Halvor Olsen til Jens Christophersen, datert 1.12.1843, tgl. 13.12. s.å. på Aas og Berg for sum 800spd.

Føderådsforkrivelse fra Jens Christophersen til Halvor Olsen og Mari Larsdotter.

1843 – 46

Jens Christophersen Furuberget fikk skjøte 1.12., tg. 13.12.1843 mot 800 spd og føderåd for

Berg og Ås vestre. Jens solgte gardene igjen 3 år senere.

Jens Christoffersen skjøte til Ole G Sæhlie på Berg og Aas for sum 1100 spd datert 16/3- 1846 tgl 17/3 s.å.

1846 – 64

Ole Gulbrandsen Sæhlie –. Han fikk skjøte 16.3.1846, tgl. 17.3. s.å, mot1100 spd og før nevnte føderåd. Ås vestre og Berg fulgte så senere Sælid.

1864-

Andreas Sæhlie

Skjøte datert 2.9.1864, tgl. 19.9.s.å. fra enken Berthe Hansdtr. Sæhlie til Andreas Sæhlie på denne m.fl. garder for sum 20.000 spd og føderåd.

Føderådsforkrivelse, datert 2.9.1864, tgl. 19.9. s.å. til enken Berthe Hansdtr. Sæhlie av denne o.fl. gårder og avsatt? verdi 1500spd.

1864 – 1896 - 1923

Andreas Sæhlie, senere Christiane Sæhlie til 1923 fikk skjøte fra enken Berthe Hansdtr. Sæhlie på denne m.flere gårder for sum 20.000spd og føderåd.

Christiane Sæhlie – enke etter Andreas Sæhlie fikk i 1896 amtsbevilling til å sitte i uskiftet bo, datert 5.9., tgl. 24.9.1896.

1923

Alfred Sæhlie -.

Ved skjøte av 2.1.1923, tgl. 10.1.s.å. fra Christiane Sæhlie til løytnant Alfred Sæhlie på Ås vestre og Berg og g.nr. 39.1 Skjeset østre for kr 124.250.

Selgeren er for Sælid gard så lenge hun er eier og driver av denne forbeholdt havnerett for inntil 60 dyr mot fastsatt betaling.

Eiendommen følger heretter Skjeset østre se gnr 39.

Skyld

I 1738 ble Ås -4 sk.- Med flere garder pantsatt til fru Vagel. I 1802 ble jordbrukstaksten satt til 300 rdr. Skylden da ½ hd.

I 1802 ble jordbrukstaksten satt til 300 rdr. Skylden da ½ hd.

I 1838 var skylden 3 dr 1 ort 15 skilling..

I 1880 ble de 2 garders felles skyld satt til 12 mark 69 øre.

Idag ble de 2 gardenes felles skyld satt til 11,51 skm (skyldmark)

I skattematr. For 1643 er begge betegnet som ødegårder.

Fradelte eiendommer

1	Ås vestre og Berg	Ola Sæhlie	11,51
2	Berg nedre	Aslaug Iversen	0,76	1
5	Vesterås	Alf Bjørnebakken	0,02	1

Jord, skog og husdyr

Berg:

Beliggenhet: Berg ligger i sollien. I 1723 var garden betegnet som lettbrukt, men jordarten var jørmig? og kaldbrukt (frostlende).

I 1667 var engen ringe., I 1723 ble det avlet 12 lass høy.

Skog: 1669. Garden hadde utrast? til almenningen: (Rett til beite)

1723. Skog til brennved og gjerdefornyelse tilliggende garden..Ingen havn.

	1661	1669	1723
Utsed tønner	2	2	Vel 2
Avling tønner	7,5	7,5	8,4

Av de forskjellige korslag ble det i 1723 sådd ½ skp. Rug, ½ tønner bygg og 1 tønne blandkorn og ½ tønne havre. Av lin ble det i 1723 avlet vel 3 merker.

Besetning.

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	1	5		6	6
1669	1	6
1723	1	4		4	3	Vel 1 bpd
1820	2	11	2	12

Skyld:

I 1629 – 47 var skylden 2 sk.(Skinn?)

I 1661 var skylden 4 sk.(Skinn?)

I 1723 ble skylden foreslått forhøyet med 2 sk.

I 1802 ble jordavgiftstaksten satt til 200 riksdaler.

I 1823 ble Berg kjøpt inn under Ås vestre og senere ble de to gardenes skyld slått sammen. Fra 1846 sammen med Ås vestre under Sælid

I 1838 var skylden 2 rd, 3 ort, 13 skilling.

1888

Berg sammen med Aas vestre

…..6 daler 4 skilling Rev.12mark 69 øre (Andreas Sæhlie)

1903

Berg sammen med Aas vestre. Matr. Skyld 12 mark 69 øre (Christiane Sæhlie)

Berg … 11,51 skyldmark (Ole Sæhlie)

Aas vestre

Beliggenhet (1723) Ås vestre ligger i sollien dels baklien. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten som jørmig og frostlendt.

I 1723 var det avlet 20 lass høy.

I 1669 var engen ringe og skrinn.

Skog:

1669 – Hogst og havn i allmenningen til bråteland og gardsnytte.

1723 Skog nok til brennved og gjerdeffang.

	1669	1723
Utsed: tønner	2 ¼	2 ¾
Avling: tønner	7 ½	10 ¼

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 6 skp(Skipund) bygg, 1 tønne blandkorn og 1 tønne havre.

Av lin ble det i 1723 avlet vel 3 merker.

Besetning	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter
1658	2	9		3	6
1669	1	6				Ost snaut 1 ½ bpd
1723	1 + f.	6		8	6
1793	2	9		2

Bygninger

Berg

Hus:

1760: Ingen stuebygning.

De øvrige hus i passabel stand

I forbindelse med vådeild? Tinget 11.11.1760 beskrives de oppbrente hus:

1 Stue m/loft over og kove

1 Melkebu

2 Høylåve

1 størhus

Aas vestre

1719: Husene var i temmelig god stand og på ny tomt var det ny stue og et nytt stabbur.

1743 Lille stuen og loft over med kjeller.

Brukere/eiere

Er foreløpig en del av gardshistoria

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Ås og Berg: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Aas

Husmenn: 1801 1 husmann

Sætrer

Berg

Seter:

1669. Rett på Måseteren

1669 Eugen gardsche Ringe, udrast til Almenningen Maasetter berettiget.

1723. Seterhamn måtelig

Aas vestre

1822 – 1843:

Seteren Ruskåsen var unntatt fra handelen da Halvor Olsen Ajer fikk skjøte 26.6.,1822 og fulgte Anders Tiøstelsen Snarud østre.

Historie gjenfortalt av dagens eier Tidligere sveiser på Skjeset Per Aasbakken fortalte ei historie vedr. overtakelsen av Ås i 1822 da Halvor Olsen Ajer ovetok. Hans kone Anne, eller var det Marie? « Anne Ajer var ei gås da hu fløtte fra Ajer tel Ås». Det sa litt om hva kvinnfolka i Veståsen tenkte om handelen, mente han.

Litteratur og kilder

Bygdebokkladd Sevald Skaaret