Vestre Flagstad (Vang gnr. 27)

Vestre Flagstad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	27
Type:	Matrikkelgard

Vestre Flagstad er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Nabogardene Vestre og Østre Flagstad ligger øst for Flagstadelva, som de også har gitt navn til.

Utover video laget av TV-Øst/Per-Øivind Sandberg er dette i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd og en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som er lagt ut under lisensen cc-by-sa.

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Flagstads historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med som intervjuer.

Storgårder i Innlandet - Flagstad Østre og Vestre (YouTube).

Teksten her er Per-Øivind Sandbergs "manus" i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Flakstad.

Flagstad, ryddet i merovingertid, ca. 1400 år siden, utskilt fra det gamle høvdingsetet Åker. Forstavelsen kommer trolig av det gammelnorske ordet fleki, som betyr bred stripe. En annen forklaring kan være at forstavelsen er navnet på elva som renner gjennom eiendommen I følge Hamarkrøniken fra ca. 1550 er Flagstadbrua grensen mellom Hamar by og Vang.

Flere fornfunn herfra, særlig oppsikt vakte et funn fra 1911. Under pløying kom man over en rekke arkeologiske funn og dette ble slått stort opp i lokalpressen som antydet at det kunne dreie seg om en stormannsgrav med et knippe av våpen på størrelse med Gokstadfunnet. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det var en kvinnegrav med et par flotte spenner og brosjer og andre pynteting, men våpnene viste seg å være kjøkkenredskaper.

Alt i middelalderen var det to gårder på Flagstad, østre og vestre, som begge betalte full skatt. Begge gårdene hadde ligget under kirken i katolsk tid og begge ble overtatt av kronen i 1537 som står som eier i skattematrikkelen i 1647, men må etter den tid ha kommet under Storhamar, trolig da Hannibal Sehested fikk Storhammargodset av sin kongelige svigerfar. I skattelistene på 1660-tallet er nemlig Flagstad eiendommene omtalt som Hammergods under Storhamar.

Storhamareieren Grønbech kom i økonomiske vansker tidlig på 1720-tallet og pantsatte Flagstad til offiseren Huitfeldt i 1726 de to Flagstadgårdene for 2000 daler, men allerede i 1727 kjøpte leilendingene på de to Flagstadeiendommene sine bruk og ble selveiere. En senere eier på Storhamar, krigskommisær Hetting forsøkte å få kjøpt tilbake begge Flagstadgårdene, bl.a. bekkekverna under Østre Flagstad og anla sak om dette i 1794, men tapte på alle punkter.

Fra Østre Flagstad er det flere kjente etterkommere av den bonden som knapt 20 gammel kjøpte eiendommen i 1756 av sin far. Det som er litt påfallende er at denne Ole Olsen drev denne eiendommen i nesten 56 år før hans eldste sønn Ole overtok. Den yngste sønnen Mikkel utdannet seg til børsemaker og flyttet inn på husmannsplassen Strandstuen under Storhamar i 1840.

Strandstuen sammen med fire andre husmannsplasser lå i det området som i 1849 ble bygrunn for den gjenreiste byen Hamar. I 1860-årene ble husmannsplassen kjøpt av Mikkel Olsens sønn, Ole Mikkelsen, også han børsemaker. Hans sønnedatter Kirsten ble født i Strandstuen sommeren 1895, og denne eiendommen er i dag omgjort til museum for den verdensberømte operastjernen.

1875 var det 4 husmenn på Flagstad østre og 5 på Flagstad vestre, til sammen var det da 70 personer som bodde på de to gårdene. Da Flagstad ligger tett opp til bygrensen fra 1849, var det mange som leide løkker på eiendommene hvor man kunne dyrke poteter og grønnsaker til sitt hushold.

Flere av familiemedlemmene på Flagstadeiendommene flyttet tidlig inn til nybyggerbyen Hamar i 1850-60-årene og satte sitt preg på dette tettsted, bl.a. gjennom oppstart av flere virksomheter og drift av Hamar bryggeri. I 1880-ÅRENE BLE DET AV HAMAR KOMMUNE ANLAGT ET VANNVERK I FLAKSTADELVA MED TINGLYST RETT FOR HAMAR KOMMUNE TIL Å FØRE VANNET OVER DE TO FLAGSTADEIENDOMMENE. I 1930-årene ble det OGSÅ etablert et skikkelig flomverk LANGS ELVA for å sikre jordene mot flomskader.

De to Flagstad gårdene har i dag samlet ca. 1000 mål innmark og det drives som vanlig er på Hedemarken med gris, poteter og korn.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Flagstad vestre ligger nord for Vienkrysset og grenser til Flagstad østre og Store Imerslund i øst, Flakstadelva i vest og bebyggelsen i Trehørningen i nord(Med unntak av et lite belte på tvers nord for garden som tilhører Flagstad østre). I tillegg eier Flagstad vestre eiendommen Tronhusholmene som er arealet mellom Flagstadelva og E6.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

27. 28. Flakstad vestre og østre. Udt. f£a`kksta. ― Flagestadt 1520. Flachestadt (nordre) HC. Flagstadt 1578. Flagstaa 1593. Flagsta 1604.1/1, 1/1. Flagstad 1669. Flagstad vestre og østre 1723. De ældste Skriftformer tyde paa en anden Oprindelse her end ved Flakstad i Nes Rom. (Bd. II S. 341), der opr. har havt t istedetfor k og sandsynlig har lydt Flatarstaðir. Vi have endnu en Elv Flaga eller Fløga i Vaaler i Solør (skal udtales med Enstavelsestone), og af det samme Elvenavn kan ogsaa Flagestad paa Lesje og Flage paa Voss forklares. Har man ogsaa her dette Elvenavn, kan den opr. Form have været Flagarstaðir. Man kan ogsaa tænke paa samme Oprindelse som ved Flakestad i Vaaler Sml. (Bd. I S. 361).

Gardshistorie

Opprinnelig har det vært bare en Flagstadgard som senere ble delt i vestre og østre. Garden skriver seg fra vikingetiden den yngre jernalder, og en rekke oldfunn tilkoples dette.

Garden (østre og vestre) blir nevnt første gang i 1520 årene.

1577 var garden blitt Hammergodz og fulgte senere Storhammer gård over til assessor Grønbech

solgte Flagstad østre i 1727. I 1577 var Flagstad fullgard. Det er her også brukt betegnelsen Hielgard – i samme betydning som fullgard.

Den gamle kongsvegen fra Hveberg gikk nedenfor hovedbygningene på begge Flakstadgardene. Den fortsatte over Flagstadelva ved Blankrud og videre opp Benterudbakken.

Skyld:

1577 Flagstad var fullgard og skylden var da 4 huder.

1647 Skyld 5 huder

1669 skyld 5 ½ hud

1723 Skyld foreslått forhøyet fra 5 huder til 5 huder 7 skinn

1802 Gardens jordavgifttakst satt til 3000 riksdaler

1825 4. august ble jordveien taksert for 6000 speciedaler

1838 Skyld 15 riksdaler 1 ort 8 skilling

1886 Skyld 32 mark 77 øre

1943 Skyld 32,56 skyldmark

1972 Skyld 29,02 skyldmark

Oppsittere:

(Det er ikke samsvar mellom oppsittere i bygdebokkladden og en oversiktsliste i samme dokument)

1520

Oluff og Hans

Disse to drev Flagstadgardene i årene omkring 1520. De svarte da hver 24 skilling i gjengjerd.

1593 – 1604 Oppsitterne var da skysskaffere

1612 – 23

Erik

Erik var leilending på Flagstad vestre disse år.

1621 – 22 unnlot han å møte til et ting dit han var stevnet av lensmannen og ble derfor dømt til en bot på 2 riksdaler for hans Mund och usannferdige tale med Erich Schråstad etter Hans Gladys(?) contract».

1623 – 24

Sirne

Sirne (Siri) Knudsdatter blir nevnt i skattelistene for disse år. Hun var konen til Erik. Senest 1633 – 34 må hun være blitt enke. Dette år avsto hun gardene til neste bruker.

Etter Siri var det skifte 18.4.1662 mens hun ennu levde. Til døtrene ble det 152 riksdaler.

Barn

Erik og Siris barn var:

1. Anne

2. Ingebor

3. Karen gift med Knud Tollefsen som tok over garden.

4. Kirsten

5. Elen g. m. Lauridtz Iversen Hoelstad (Hoeldstad?), Furnes.

Verge for barna var: Christopher Røer.

1633 – 34

Eluff (Olluff) Inguoldsen (trolig gift med enken Siri)

Betalte 40 riksdaler i førstebygsel for 4 huder i garden 1633 – 34.

I 1637 – 49 – 61 var han odelsmann til 1 hud i Sørby i Elverum og svarte odelskatt av denne.

I 1645 hadde han 3 kvindfolk i huset.

Skattematrikkel 1647 s. 35 Elieff Flagstad Fullgard Skyld 5 huder Skatt 7 ½ riksdaler Cronen eier 4 huder med bøxel

1662

Knut Tollefsen, f. Omkring 1625

Han var svigersønn til før nevnte Siri.

I 1664 – 70 svarte han skatt av 6 ½ hud.

I 1666 – 71 av 5 ½ hud.

I 1674 av 5 huder.

Siri ga over gardsbruket til ham i 1662 mot at han skaffet henne klær og føde så lenge hun levde.

Matrikkel 1668 - 69 side 213 Flagstad vestre Hammers goedtz Oppsitter: Knud Skyld: 5 ½ hud ): 2 Skippund 3 ½ Lispund Utsæd: 13 tønner 4 stg (stang? 1 stang = 4,4 meter) Besetning: Storfe 22 Hester 4 Skatter: 8 riksdaler 3 ort 14 skilling Tiender: 6 tønner Foring: ½ riksdaler Hammer følger Visøre: 4 skilling Hammer følger Hammerspenge: ½ riksdaler Bechequern ½ ort Engen er themmelig god. Sambeierschoug (sameieskog) med Andquern (Andkvern) Nybøn (Nybu) seter berettiget

1688

Mikkel Jensen Myr

Mikkel Jensen Myr fra Furnes brukte 5 huder i Flagstad dette år.

I 1682 ble han stevnet for retten for å ha overfalt Halvor Kåtorp og slått ham med en svepe på vegen ved Stav da Halvor var ute i fogdens erende.

1715

Mikkel Jensen Myr (fortsatt) overlot i 1715 garden til en svigersønn mot at han ægter (gifter seg med) hans ældste datter.

Barn:

Kari gift med Lars Olsen Kjøs.

Matrikkel 1723 Fol 8 nr. 49 Flagstad vestre Fullgard Oppsitter: Eæn Bygselrådig: Hr. Cammerraad Grønbech med bøxel tilhørig Husmenn: To, den 1. sår 1 skjeppe bygg, den 2. 1 skjeppe blandkorn. Skog: Ingen. Seter måtelig havn Kvern: Ingen, men vel støe. Beliggenhet: I sollien for den ene halve del og i baklien for den andre ½ del. Lidet tungvinden (litt tungvindt). Jordarten god. Utsæd: Rug: 4 skjepper Bygg: 7 tønner Blandkorn: 3 tønner Havre: 3 tønner Erter: 4 skjepper Høyavling: 62 lass Besetning: Hester: 5 Storfe: 23 Sauer: 12 Geiter: 14 Skyld: 5 huder Forhøyet 9 skinn

1727

Flagstad i Vang sogn av skyld 4 ½ hud og ett såld rug med bygsel ble solgt av kammerråd Grønbech til Ole Larssøn ved skjøte dat. 22.3.1727. Folio 174 ½

Flagstad pantsatt ved obligasjon dat. 22.3.1727 av Ole Larsen til kammerråd Grønbech for 1000 riksdaler. Innført 1733 Protokol J 55 ½ Folio 176 ½

Flagstad vestre pantsatt ved obl. Dat. 22.3.1727 av Ole Larssentil justisråd Grønbech for 1025 riksdaler hvilke igjen etter vedkommendes kvitteringer er betalt. Folio 55 ½

1733 – 36

Ansten Larsen Mørud døpt 3.3.1706

fikk skjøte på 1/2 garden 21.4 – tgl. 8.8.1733 mot

557 ½ riksdaler og føderåd.

1736

Da solgte Ansten garden igjen. Han tok senere over farsgarden Mørud.

(Antagelig det samme som Maurud).

Mens han hadde Flagstad ble han gift med Marte Larsdatter født 1706.

Ved salget i 1736 ble Flagstad vestre igjen samlet på en hand.

1715 – 33

Ole Larsen

Han fikk bygselsbrev 6.5 tinglyst 11.7.1715. Selveier av 4 ½ hud 1 sold rug ble han, skjøte av 22.3 tinglyst 24.3.1727 mot 1325 riksdaler til assessor Grønbech. Kjøperen ble sikret rekslevei til utmarka for sine krøtter sammen med naboen på den andre Flagstadgarden. Dertil hjelpe

noe til rette og utvise en husmannsplass hvor mølleren kan ha til en ku noen mål og til en tønne

ved om Grønbech skulle få i sinde å opprette et kvernbruk til sin og Flagstadoppsitternes nytte i Flagstadelven, og om han opprettet et fiskeri i samme elv til sin og deres nytte om det ville passe på det. Da skulle det stå Grønbech fritt for.

Untatt fra var retten til sikt og sakefall, foring og visøre som også for fremtiden skulle følge Storhammer.

Ole betalte foreløpig 325 riksdaler. Resten lot selgeren inntil videre bli stående mot pant i garden.

1723 solgte Ole garden som ved den anledning ble delt i 2 bruk.

1733 – 58 – 66

Werner Olsen Frogner, stedsønnen til Johannes Olsen Frogner gift med Anne Mogensdatter (Tokstad) fikk skjøte 21.4 tinglyst 8.8.1733 på halve Flagstad vestre mot 557 ½ riksdaler og ½ føderåd.

Ved skjøte av 16.4 – tinglyst 10.7.1736 mot 570 ½ riksdaler ble Werner også eier av den annen halvpart av garden.

1733

Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygselsolgt ved skjøte dat. 21.4.1733 av Ole Larssen til Werner Olsen Frogner. Folio 56

Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt ved skjøte dat. 21.4.1733 av Ole Larssen til Ansten Larsen Maurud. Folio 57

1734

Flagstad vestre skyldende 2 ½ hud med bygsel pantsatt ved obl. Dat. 6.7.1734 av Wærner Olsen til Marte salige Hans (???) for 200 riksdaler.

Innført og nevnt 1741 Protokoll 423 Folie 208

1736

Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt ved skjøte dat. 16.4.1736 av Ansten Larsen Maurud til Werner Olsen. Folio 404 ½

Flagstad pantsatt ved obl. Dat. 3.5.1736 av Werner Olsen til enken Johanne Thoresdatter for 400 riksdaler Innført og mortifisert 1741 Protokoll 423 1/2 Folio 445

1741

Flagstad av skyld 4 ½ hud og 1 såld rug med bygsel pantsatt av Werner Olsen til Johannes Joensøn av Lom for 800 riksdaler ved obligasjon dat. 17.7.1741.

Innført 1754 protokoll 202 ½ Folio 423

1744

Flagstad , dessen beboer Werner Olsen pantsatt adskillig hans tilhørende løsøre, beløpende til 132 riksdaler til Johannes Olsen Frogner for like summer ved obl. Dat. 19.1.1744 Folio 695

Tabell 1

1733 Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygselsolgt ved skjøte dat. 21. april 1733 av Ole Larssen tilWerner Olsen Frogner. Folio 56 Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt ved skjøte dat. 21 april 1733 av Ole Larssen til Ansten Larsen Maurud. Folio 57 1734 Flagstad vestre skyldende 2 ½ hud med bygsel pantsatt ved obl. dat.6. juli 1734 av Wærner Olsen til Marte salige Hans (???) for 200 riksdaler. Innført og nevnt 1741 Protokoll 423 Folie 208 1736 Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt ved skjøte dat. 16. april 1736 av Ansten Larsen Maurud til Werner Olsen. Folio 404 ½ Flagstad pantsatt ved obl. dat. 3. mai 1736 av Werner Olsen til enken Johanne Thoresdatter for 400 riksdaler Innført og mortifisert 1741 Protokoll 423 1/2 Folio 445 1741 Flagstad av skyld 4 ½ hud og 1 såld rug med bygsel pantsatt av Werner Olsen til Johannes Joensøn av Lom for 800 riksdaler ved obligasjon dat. 17. juli 1741. Innført 1754 protokoll 202 ½ Folio 423 1744 Flagstad , dessen beboer Werner Olsen pantsatt adskillig hans tilhørende løsøre, beløpende til 132 riksdaler til Johannes Olsen Frogner for like summer ved obl. dat. 19. januar 1744 Folio 695 1754 Flagstad vestre pantsatt av Werner Olsen til Lars Guldbrandsen Børstad for 500 rigsdaler ved obl. av 12 juli 1754. Folio 202 ½ 1738 Flagstad vestre derudi 1 hud 3 skind overdratt av Ole Wernersen med flere til Anne Mogensdatter ved avkald av 3. april 1738 Folio 411 1766 Flagstad vestre Forskrivelse fra Ole Wernersen til hans mor på årlig føderåd av bemeldte gård dat. 26. mars 1766. Folio 11 Flagstad vestre er av Ole Wernersen innløst følgelig avkald fra hans søskende av 7. april 1766. Folio 11 1/2

(Se under Ansten Larsen Mørud foran)

1744 pantsatte Werner løsøre for 132 riksdaler. Etter Werners død løste enken ut sine medarvinger 13.4.1758.

22.4.1766 ga hun opp sitt bo, og en av sønnene tok over garden.

1766 – 83

Ole Wernersøn

Han løste inn sine søskens part i garden og fikk avkaldsskjøte 7.4 – tgl. 7.7.1766. Kjøpesummen lød på 1250 riksdaler.

Moren fikk føderåd etter kontrakt av 26/3 samme år.

Ved skifte etter Ole 3.3.1783 ble garden tatt til inntekt for 1300 riksdaler, løsøret for 378 riksdaler.

Av sølv var det 2 beger. Av innboet var en etasjeovn av størst verdi 20 riksdaler dernest et stueur 10 riksdaler.

Til arvingene ble det 1027 riksdaler.

Ole var gift med Inger Christophersdatter Lerhus som 2. gang var gift med neste bruker.

Barn:

1. Anne f. 1770, gift med Ole Hansen Sterud, Nes

2. Åse f. 1772 g. m. Peder Eriksen Arnkvern

3. Wern f. 1775 død på Flakstadeie, Skålerud 1822

gift med Pernille Mikkelsdatter. Barn Else født 1809

4. Christopher f. 1779

5. Kari f. 1779. Etter Kari var det skifte 13/7 – 1785.

6. Mogens f. 1782 senere i København, død 1838 Fem barn.

1783 - 1807

Erich Andersen (Doglo?) født 1758

Han ble gift med enken Inger Flakstad

Etter Inger var det skifte i 1838 – 39 I 1807 ble garden solgt.

Omkr. 1807 var Erich medhjelper ved fattigkommisjonen.

Barn:

1. Oline f. 1784 gift med neste bruker

2. Ansten f. 1786 død før 1838. Brukte en tid Skråstad nedre.

Gift med Marte Tålesdatter

3. Else f. 1789

Ved salget forbeholdt Erich seg plassen Skålerud som han overdro til stedsønnen Wern Olsen med kone for levetiden således som samme i mange tider brukt havn (væren) (???) Dessuten et stykke av fehagen: Overslåtten m. v.

Wern hadde tenkt legge an odelsak mot stefaren, men fant at garden ble for dyr for ham.

Erics og Inger sin føderådskontrakt av 29/8 tinglyst 11.12.1829

1802 Skattekommisjon Flagstad vestre No. 49 Selveier gods 5 huder Skyld: 5 huder): 2 Skippund 10 Lispund Oppsitter: Erich Ansteensen Ansatt verdi: 3000 riksdaler Bruks avgift: 11 riksdaler 66 skilling Matrikkel avg.: 11 riksdaler 66 skilling

1795

Krigskommisar Hetting la an sak mot Erich i 1795 til gardens fravikelse. Hetting påberopte seg en gjenkjøpsrett som Grønbech hadde forbeholdt seg ved salget i 1727. 8.2.1796 ble bl.a. fremlagt Grønbechs egenhendige avståelse for all returrett på garden av 11.4.1733. Men dette dokument var ikke tinglest og ektheten ble benektet at Grønbech hadde vært forfatter av den «omrørte Lommeseddel».

Det falt dom i saken 13.5.1796. Retten godtok den nevnte fraskrivelse. Skjøtene på garden av 1733 ble dessuten tinglest uten innsigelse fra Grønbech.

Erich ble kjent fri for tiltale. Omkostningene ble opphevet.

1806

Ole Johansen Høybye, korporal, bror til Peder Åltomten gift med Olive Erichdatter.

Olive hadde fått skjøte 30.5.1806 mot 8000 riksdaler og betalte 400 rdr til broren Ansten for retten til garden.

Etter å være blitt gift med Ole betalte de for odelsretten 300 rdr til Wern, til Ole Sterud 200 rdr og til Peder Arnkvern 200 rdr.

Avkaldskjøtet ble dat. 18.4 og tinglyst 30.6.1807.

Panteregister 1800 – 45 Fol 126

Vestre Flagstad

Skyld: 5 huder Joravgiftstakst: 3000 riksdaler

1807

Pladsen Skaalerud

Erik Anstænsen, kontrakt til Wern Olsen på en plass under

denne gard kaldet Skaalderud. Notert og tinglyst 30/6 – 1807

(1820)? - 1822

Erik Pedersen

Han kjøpte garden av overjeger Høyby’s konkursbo. Høybye skal ha bygget den første låve med

kjørebru over i røstet

Høybye bygget også en veg til Trehjørningen for egen regning 2,5 km og de spurte ham ikke mer.

1830

Ole

Ole forpaktet bort en del av garden i 3 år til Lars Bårdsen Tollersrud av Romedal mot avgift.

70 speciedaler i årlig avgift m. m.

2 år senere solgte Ole garden.

1836 var Ole gevaltiger i Kristiania

Lars Bårdsen var gift med Olive Olsdatter.

Panteregister 1800-1845

Ole Johansen Høybye og hustru

Wern Olsen med flere Odels- eller Avkaldsskjøte til

ovennevnte O. J. H. + hustru på denne gard for 700 riksdaler.

Datert 18/4 – 1807, tgl. 30/6 – samme år.

1830

O. J. H. bortforpaktet garden i 1830 (til Kari B G(???) )

1832

Erik P. Gran

Skjøte fra Ole J. Høybye til E. P. G. for sum 2500 speciedaler.

1800 – 70

Har først nevnt pladsen Skaalerud. Deretter skjøte til E. Pedersen 1832 fra Ole Høyby.

1832 – 62

Erik Pedersen Gran født 21.6.1777 på Gran i Vang

Han fikk skjøte 11.12 tgl. 12.12.1832 mot 2500 speciedaler.

I 1862 overlot han garden til en sønn.

Erik var 24.4.1830 gift med Pernille Gulbrandsdatter født på Sæli 19.1.1801 død 3.12.1870.

Erik døde 9.10.1862.

Barn:

1. Peder

2. Andreas f. 5.7.1833 Kjøpmann sist på Rena.

3. Gunerius f. 23.6.1836 Bryggerieier Hamar

Eriks far var bruker på Gran,

Gjorde konkurs, hadde 2 – 3 brødre som ble handverkere – snekkere i Vang

Peder Eriksen hadde Vendkvern noen år

Eiendommen har vært i samme slekt fra 1832 til 2023.

1838 Matrikkel Flakstad vestre – Gammel matrikkel nr. 49 L.nr.187 Skyld gammel: 2 Skippund 10 Lispund. Ny skyld: 15 riksdaler 1 ort 8 skilling (Erik Pedersen)

1862 – 1910

Peder Eriksen født 15.1.1832

gift 26.8.1866 med Marie Nielsdatter Tommelstad født 22.12.1842 av foreldre Niels Olsen født på Hørsand i Romedal og Anne Torp, Løten.

Peder Eriksen fikk skjøte 18.7 tinglyst 20.9.1862 mot 3000 speciedaler og

føderåd til en 5 – årlig verdi av 400 spdr.

Panteregister 1800-70

1862

Peder Eriksen Skjøte av 15/9 – 1862 fra Erik Pedersen til P. E. for sum 3000 speciedaler

Føderådsforskrivelse dat. 15/9 – 1862 tinglyst 20/9 – samme år fra P. E. til

Erik Pedersen og Pernille Gulbrandsdatter

Pant etter 2000 speciedaler.

1888 Flakstad vestre (Alm. skr: Flagstad) Matrikkel skyld Urevidert: 15 riksdaler 1 ort 8 skilling Revidert: 32 mark 77 øre (Peder Eriksen) 1903 Flakstad vestre Matrikkel skyld: 32 mark 77 øre (P. Flagstad) I dag: 29,02 skyldmark (Peder Eriksen Flagstad)

1910 – 1935

Erik Pedersen født 16.10.1870

Han var gift 27.11.1903 med Inger Hågensdatter Helstad Vang født 31.12.1873 av foreldre

H. Olsen Nashoug og Pauline Kristoffersdatter Rabstad.

Erik Pedersn overtok garden i 1910 etter foreldrene.

Tidligere hadde Erik Tronhus i Vang fra 1902 – 1910

Ved skyldelingsforretning 10.9.1910, tgl 20.9 samme år ble eiendommen Tronhusholmen fradelt Tronhus og kjøpt av eier av Flagstad vestre Erik Pedersen Flagstad. Denne eiendommen har senere fulgt Flagstad vestre, men er ikke sammenføyd.

1935 – 1970

Peder Eriksen Flagstad

Peder Eriksen Flagstad fikk skjøte dat. 30.10 tgl. 15.11.1935 fra Erik Flagstad’s hustru.

Pris kr. 40 000,- + føderåd til selger og hustru til 5 -årlig verdi kr. 1500,- Salget omfattet også Tronhusholmen.

Han er født 1906 gift 1936 med Lise Scherve.

Barn:

1. Erik

2. Inger

1970 - 2004

Erik Flagstad

Erik Flagstad(f. 27.3.1939) fikk skjøte 22.12.1970, tgl samme dag pådenne eiendom med seterrett og hus på Stangvolden i Vang almenning. For kr 450.000,- + kår til en årlig verdi kr 13.000,-. Løsøret var verdsatt til kr 220.000,-. Salget omfattet også Tronhusholmen.

7.1.1971 tinglyst ektepakt mellom Erik Flagstad og Gunlaug Helene Hørsand Flagstad om særeie.

2004 – dd

Peder Hørsand Flakstad

Peder Hørsand Flagstad overtok Flagstad 29.12.2004 mot et vederlag på kr 3.067.000,-. Beløpet gjelder denne registreringsenhetn m.fl

Fradelte eiendommer

Har først nevnt pladsen Skaalerud. Deretter skjøte til E. Pedersen 1832 fra Ole Høyby.

1862

Peder Eriksen Skjøte av 15.9.1862 fra Erik Pedersen til P. E. for sum 3000 speciedaler

Føderådsforskrivelse dat. 15.9.1862 tinglyst 20.9 – samme år fra Peder Eriksen til

Erik Pedersen og Pernille Gulbrandsdatter

Pant etter 2000 speciedaler.

1911

Broberg Gnr. 27 Bnr. 2 av skyld 12 øre, i dag 0,12 skyldmark fraskilt Flakstad vestre 1911, og fikk forskjellige eiere inntil 1934 da eiendommen ved skjøte fra (???) Ole Chr. Pedersen og hustru gikk over til hovedbolet igjen Erik Flagstad.

1917

Granlund Gnr. 27 Bnr. 3 av skyld 9 øre, i dag 0,09 skyldmark

Ved skylddelingsforretning av 1/6 – 1917 tg. 20/6 – samme år er denne eiendom utskilt fra 2 og 1 og gitt ovennevnte skyld.

Oppsitter: Johan Eriksen kjøpte eiendommen i 1917 og eier den fremdeles.

Men eiendommen har ikke allmenningsrett.

Sveen Gnr. 27 Bnr. 4

Ved skylddelingsforretning avholdt 7.6.1939, dagbokført 23.6 nr. 1508

grundbokført 28.6 samme år ble denne eiendom fraskilt Flakstad vestre og gitt en skyld av 100 mark.

Jord, skog og husdyr

Flagstad ligger for en halv del av eiendommen i sollien og resten i baklien.

Garden ble i 1723 betegnet som litt tungbrukt. Jordarten var god.

1669 var engen temmelig god

1723 var det 62 lass høy

1825 hadde garden 60 mælinger slåtteland

1825 omtrent 145 mål åker

1943 Samlet jordbruksareal:

Dyrket jord 350 dekar

Annet jordbruksareal 140 dekar

Produktiv skog 335 dekar

1968 Norske gardsbruk 1968

Dyrket jord: 535 daa (sand og morene)

Annet areal: 90 daa

Prod. Skog: 255 daa

Skog

1669 part i sameieskog med Arnkværn og andre garder.

1723 var det ingen skog

1825 sommerhavn til 4 – 5 hester og 6 – 8 kuer

samt en del skog til brenne og gjerdefang.

Teglstensbrenning

1825 God anledning til å innsette kalkstensbrenner

Fiske

1825 Godt fiske i Flagstadelva

Utsæd og avling

År	Utsæd Tønner	Avling Tønner
1661	9	42 ½
1669	13 ¼	60
1723	14	63 1/3
1825	35	275

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd:

½ tønne rug, 7 tønner bygg, 3 tønner blandkorn. 3 tønner hvete og ½ tønne erter.

Av lin avlet vel 1 3/4 bismerpund

1661 Kvernhus blir nevnt også i 1661 - 69

1723 Kvernstue, men ingen kvern.

1825 Møllebruk var det god anledning til å innrette etter anførsel 1825

Besetning

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Bukker	Geiter	Høner	Ost
1658	5	30	6	12	2
1669	4	22				14		Snaut 15 bismerpund
1723	5	23		12
1783	3 + 4 føll	26	8	11
1825	9 – 10	40
1943	6	35 + 2 okser + 7 kviger	150				50

Garden hadde kvarterhest til 1940

1934

Areal:

Dyrket 400 mål

Havn og skog 600 mål hvor Holmen og Hagen 200 mål

Peder Eriksen 1862 – 1910 har dyrket ca. det halve.

1934

Besetning

45 båser og binger, 7 hester, 150 høner, 200 griser skal bli.

Avling

250 lass høy

200 mål åker til korn og rotfrukter, derav

60 mål poteter, 240 hl utsæd, 40 hl i avling pr. mål (60 x 40 =2400 hl avling, 10 fold)

20 mål rotfrukter, 120 hl i avling pr mål

120 mål korn, utsæd 25 kg, avling 250 kg per mål

1964

525 mål dyrket jord.

265 mål skog

1100 griser

Hage: 2 mål med 35 epletrær, 1 mål nyanlagt

Jordsmonn: Kalkstenjord og slamjord. Vesentlig grus under litt myr. Litt leire.

Fiskeslåe – bekk – fiskebygning, fikk mye især om våren.

Ættegard fra 1820

Navn: Driftsløkka

hvor folk la seg til med driften ved den gamle Kongsvegen. Folk møtte opp og kjøpte dyr.

Lignende løkker skal det ha vært på Imerslund nedre.

Flakstad vestre opplevde tidligere stadige oversvømmelser fra Flakstadelva på begge sider. Elva er nå regulert.

På «Gardskart» er det i 2023 oppgitt et areal på 600 daa fulldyrket jord og annet areal på 84 daa for gnr 27/1. I tillegg er det et areal på 148 daa fulldyrket og ca 20 daa annet areal på gnr 247/3 Tronhusholmene som er arealet mellom Flagstadelva og E6.

Bygninger

1727 til 1795 ble alle hus bygget opp på nytt.

I fordums tid hadde her bl.a. stått en stue som var gammel og skrøpelig. Tilbake sto det bare et stabbur eller stolpebod.

11/8 - 1825 ble husene taksert for 800 speciedaler.

1830 Hovedbygningen med «tokammeret» - kalt.

Stall med låve over samme.

Stuen ved den gamle Flagstad-brua

1943 Våningshus bygget ca. 1750 utvidet 1880 restaurert 1936.

Drengestue bygget 1926. Låve, stall og fjøs 1918. Stabbur 1750

1964 Hovedbygning ca. 1750. Stabbur ca. 1730. Driftsbygning 1918.

Drengestue 1920. Potetbu1929. Grishus 1934. Garasje 1942.

1934 Bygninger:

1. Hovedbygninger tilbygget nordre fløy ca. 1880

2. Bryggerhus med drengestue ny. Det gamle bryggerhus brendte i 1924

3. Låve med fjøs, stall og hønsehus i vinkelbygning fra 1918

4. Stabbur omgjort i 1804 og flyttet i 1916

5. Vedskåle og vognskjul

6. Potetbu 1929

7. Grishus 1934

8. Smie

Revet:

Føderådsbygning

2 gamle låver - Fjøs og stall-låve oppsatt av Høybye – 2 treskelåver

Badstue

Smie

Norske gardsbruk 1968 har følgende opplysninger om hus:

Våningshus bygget omkring 1750, restaurert 1936 og 1960

Drengestue bygget 1926

Driftsbygning bygget 1918

Stabbur bygget 1750

Garasjer bygget 1946

Føderådsbolig bygget1968

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Flagstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmenn:

1723 var det 2 husmannsplasser hvor det til sammen ble

sådd 2 skjepper korn.

1801 var det 3 husmenn med jord.

Opplysinger fra 1934?

Husmannsplasser

1. Bekken ca. 20 dekar - 2 kuer

2. Nymoen ca. 20 dekar – 2 kuer

2 inderstboliger med jord – herav Skålerud som visstnok har

vært husmannsplass.

Husmannsplassene Rønningen og Bekken er nedlagt og jorda tillagt garden. Sveen er solgt

Sætre

I matrikkelen fra 1668-69 er det oppgitt at Ole Flagstad Vestre har seter på Nyebue seter. Det kunne her avles 2 lass høy. Det er senere gitt følgende opplysninger:

1723 var seterhavnen måtelig

1771 ble det på seterløkken avlet 2 lass høy

1825 godt seterbol

På et tidspunkt har garden fått flyttet sæterretten til Stangvolden sæter. Vi vet ikke når det skjedde. I oversikten i Vang almennings jubileumsbok fra 1949 er det oppgitt at Flagstad har ei seterløkke på Stangvolden på 12,80 daa. I bygdebokkladden er det oppgitt at denne var i bruk til 1910.