Vestre Holt (Skedsmo)
| Vestre Holt | |
|---|---|
| Sted: | Kjeller |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 36 |
| Type: | Matrikkelgard |
Vestre Holt (gårdsnummer 36) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Navnet kommer av norrøne holt, n. som betyr liten skog eller lund. Det var trolig i bruk i jernalderen og vikingtida. Utbredelsen av denne navnetypen var størst på Østlandet.
Fra gårdshistorien
Holt er første gang nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1361.
I lensregnskapet fra 1577 er det ført opp to Holt-gårder, dvs. at gården har blitt delt før dette tidspunktet. Gårdene fikk navnet Østre og Vestre Holt. I skattemanntallet 1588 er Holt oppført som krongods, klostergods og stiftsgods. Brukene ble oppført som helgård og halvgård i 1592, i 1629 er begge fullgårder.
Matrikkelen 1666 oppgir utsæden til 1 tønne blandkorn, 7 tønner havre og en setting hummelkorn. Besetningen var tre hester, åtte kyr, fire ungfe og seks sauer. Gården «haffuer noget Ringe Schoug til gjerdefang, oc elles intet». (Sitat Haavelmo 2 s. 450.)
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: «Skedsmo. Bygdens historie». Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 450-459.
I en offentlig taksering 1802 oppføres vester Holt som selveiergods.
Et skifte i 1809 opplyser at det er stor velstand på Vestre Holt.
Lensmann Ole Oppen (1802-1898) slo sammen vestre Holt sammen med en gårdpart i Østre Holt i 1840. Folketellingen 1865 viser at Oppen eide Holt. Utsæden var 1 tønne hvete, 1 tønne rug, 1 tønne bygg, 9 tønner havre, ½ tønne erter og 6 tønner poteter. Besetningen var 4 hester, 9 storfe, 3 sauer og 1 svin.
Ifølge Norske gårdsbruk 1941 var Holt delt i Østre og Vestre Holt. Vestre Holts areal var 142 mål innmark, 30 mål produktiv skog og 20 mål beiteland. Besetningen var to hester, 15 storfe og sju småfe.
Husmannsplass
I Matrikkelforarbeidet 1723 er husmannsplassen Midtskog oppført. Dette kan ikke være den samme som er oppført under Skedsmos gamle prestegård Huseby.
Kilder og litteratur
- Folketellingen 1865.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.