Vestre Skarra (Eiker, MN.9)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vestre Skarra var en vanlig betegnelse på en gård på Eiker som hadde matrikkelnummer 9 i den gamle matrikkelen, mens matrikkelnummer 10 hadde navnet «Østre Skarra». De utgjorde hver sin halvdel av den gamle navnegården Skarra.

Betegnelsene «østre» og «østre» brukes av Landkommissariatet i 1661, og de var i bruk gjennom det meste av 1700-tallet. I den nye 1838-matrikkelen fikk imidlertid det gamle MN.9 betegnelsen «Nordre Skarra», med nytt matrikkelnummer 131, mens MN.10 ble «Søndre Skarra», med matrikkelnummer 132. Bakgrunnen for denne navneforandringen må ha vært at makeskifter og kjøp og salg av gårdparter hadde ført til at betegnelsene «østre» og «vestre» ikke passet lenger.

Gårdsnavnet og den eldste historien behandles i artikkelen om navnegården Skarra, mens delingen av gården fra slutten av 1700-tallet behandles i artikkelen Nordre Skarra.

Historien fra midten av 1600-tallet

På første halvdel av 1600-tallet var Vestre Skarra en del av Skjelbredgodset, som tilhørte lensherre og berghauptmann Hartvig Andersen Huitfeldt og deretter hans enke, fru Maren Eriksdatter Skram. Imidlertid eide Kronen også litt over halvdelen av gården, og denne delen fulgte Sems jordebok.

1647/1651: Olle Hermandssøn, leilending under Maren Skram og Hannibal Sehested

I skattematrikkelen 1647 er fru Maren Skram oppført som eier av 17½ lispund i gården, mens Kronen eide 18 lispund. Oppsitteren blir kalt Olle Skahre. Sannsynligvis er det den samme som fire år seinere er oppført som Olluff Hermandssøn.[1]

I 1648 overtok Hartvig Huitfeldts svigersønn, Thomas Iversen Dyre, som eier av Skjelbredgodset. Han solgte det straks til stattholder Hannibal Sehested, som på denne tiden var i ferd med å kjøpe opp alt det gamle adels- og krongodset på Eiker.

Sehesteds jordebok fra 1651 viser at det var Thomas Dyre som hadde solgt ham hele Østre Skarra samt den ene halvdelen av Vestre Skarra, mens han hadde kjøpt den andre halvdelen av kongen. De gårdpartene han hadde kjøpt av Thomas Dyre skulle fortsatt følge Skjelbredgodset, som på denne tiden ble forpaktet av Jørgen Jensen, mens det som hadde tilhørt Kronen skulle følge Sems jordebok. Det var imidlertid Olluff (Olle) Hermandssøn som bodde på gården og drev den.[2]

Ca.1660-1719: Christopher Rasmussøn - leilending under Kronen, Richelieu og Mechlenbourg

Hannibal Sehested falt i unåde i 1651, og godset hans ble da konfiskert av kongen, slik at begge Skarra-gårdene ble krongods. Ikke lenge etter fikk gården også en ny oppsitter. Han het Christopher og ble oppført som beboer av Vestre Skarra av Landkommissariatet i 1661.

Sannsynligvis er dette den Christopher Rasmussøn som døde på Skarra i 1719.[3] I 1661 var det trolig han som brukte Vestre Skarra. Gårdens landskyld hadde da økt med 7 lispund, slik at 19 lispund fulgte Sems jordebok og knapt 18 lispund fulgte Skjelbred, mens Haug prestebol hadde bygselsrett over en part på 6 lispund malt. Denne gårdparten besto av «et støche Engh kaldet Magnus Engen».[4]

Det virker sannsynlig at dette jordstykket som kalles «Magnusengen» kan ha vært en av de mange små middelaldergårdene som ble liggende øde i seinmiddelalderen, men tatt i bruk igjen på 1600-tallet. Trolig er det denne delen av gården som seinere omtales som «Engen» eller «Skarraengen».

I dette matrikkelforarbeidet fra 1661 er det også oppført en liten bekkekvern, som Østre og Vestre Skarra eide i fellesskap, men det ble bare brukt for å male til gårdenes husbehov.[5]

Også i sogneprestens manntall fra 1665 er Christopher ført inn som oppsitter på Skarra, og alderen er oppgitt til 28 år.[6] Dessuten er det oppført en 12 år gammel sønn, med navnet Olle Olsen. Det kan åpenbart ikke være Christophers egen sønn, men antakelig en stesønn. Det er nærliggende å anta at han kan ha vært sønn av den forrige oppsitteren, Olle Hermandssøn, og at Christopher Rasmussøn hadde giftet seg med hans enke da han overtok som leiledning på Vestre Skarra. I tillegg til disse to, er det også oppført en 60 år gammel husmann under gården - Olle Clemetzen. Skarra hadde altså en husmannsplass alt på 1660-tallet, mens husmannsvesenet fortsatt var i sin spede begynnelse.

I skattemanntallet fra 1680 var fortsatt Christopher leilending på «Skarre med underliggende Mogens Eng», som stadig skyldte 18 lispund tunge til Sem, 17½ lispd. og 16 bismk. til Skjelbred og 6 lispund til Haug prestebol.

Selv om Skarra fortsatt var en del av det omfattende krongodset på Eiker og formelt tilhørte Kongen, ble dette godset alt i 1670 pantsatt til kongens største kreditorer, den nederlandske handelshuset Marselis. I 1688 solgte de Semsgodset til ett av de inngiftede medlemmene i familien, oberst Joachim Brochdorff, som etter kort tid solgte det videre til en annen offiser, oberstløytnant Johan Daniel Richelieu.[7]. I 1688 ble også Skjelbredgodset solgt - til bergråd Niels Mechlenbourg. Dermed ble Richelieu og Mechlenbourg de nye eiere av Vestre Skarra, men Christopher Rasmussøn fortsatte etter alt å dømme som leilending på gården - også etter at neste generasjon - Friedrich Christian Richelieu - hadde overtatt Semsgodset i 1695 og etter at Nicolai de Mechlenbourg overtok Skjelbredgodset etter farens død i 1713.

Det er ikke kjent hvem Christopher Rasmussøn var gift med eller hvor mange barn han hadde. Han nevnes flere ganger i kirkebøkene som fadder på 1680/90-tallet, og det gjør også en kvinne ved navn Marthe Schara, som døde i 1701, 94 år gammel.[8] Hun kan godt ha vært den enken etter Olle Hermandsen som Christopher Rasmussøn giftet seg med, men dette er svært usikkert.

I 1701 giftet Christopher Rasmussøn seg med Marthe Halvorsdatter,[9] og i årene som fulgte fikk de flere barn som ble født på Skarra.[10] Høyst sannsynlig var dette en sønnesønn av den Christopher Rasmussøn som hadde vært leilending på Vestre Skarra siden 1650-tallet. Det er imidlertid uklart om han noen gang formelt overtok driften av Vestre Skarra, eller om det fortsatt var den aldrende Christopher Rasmussønn som var Richelieus og Mechlenbourgs leilending på gården. Få år før Christopher døde i , 87 år gammel, kom det imidlertid etter alt å dømme en ny leilending på gården.

Ca.1715-1743: Anders Hansen og Anne Cathrine Clausdatter

Fra omkring 1715 var ekteparet Anders Hansen og Anne Cathrine Clausdatter bosatt på Vestre Skarra. De hadde i flere år bodde på Hals, og bare den ynsgte av barna deres ble født etter at de flyttet til Skarra:

Det er usikkert om Anders og Anne Cathrine hadde kjøpt Vestre Skarra da de flyttet dit eller om de var leilendinger de første årene. Det kan også ha vært en kombinasjon - for eksempel kan de ha kjøpte Skjebredgodsets andel da Niels Mechlenbourg døde i 1713 og drevet den andre halvdelen som leilendinger for familien Richelieu. Selveier ble han sannsynligvis i 1726, for da pantsatte han gården til Hans Larsen Myhre for 500 riksdaler.[21]

Noen måneder før han døde våren 1744, solgte Anders Hansen Vestre Skarra til den yngtste av sine tre sønner, Niels. Gården kom dermed ikke med i skiftet etter ham, som ble sluttet 26. februar 1745 på Vestre Skarra.[22]

1743-1784: Niels Andersen og Aase Pedersdatter

Niels Andersen hadde alt i 1740 kjøpt 3/5 av Østre Skarra, men samtidig pantsatte han denne eiendommen til seigneur Jens Woslev mot et lån på 500 riksdaler. I desember 1743 ble han altså eier av hele Vestre Skara, for en kjøpesum på 700 riksdaler.[23] Han overtok også farens panteobligasjonen på 500 riksdaler til Hans Larsen Myhre. I 1746solgte han imidlertid andelen i Østre Skarra til den eldre broren, Hans Andersen, som siden 1738 hadde vært eier av den andre gårdparten. Dermed ble de to brødrene eier av hver sin Skarra-gård.

Rett før jul i 1746 giftet Niels seg med Aase Pedersdatter fra Haugset.[24] De fleste av barna deres ble født i den perioden da kirkebøkene for Eiker mangler (1753-1764), men ved hjelp av andre kilder er det likevel mulig å identifisere flere av dem:

Da Niels Andersen døde i 1773, ble det ikke holdt skifte etter ham, og enken Aase drev gården videre sammen med barna. I 1784 fikk imidlertid den eldste av sønnene, Anders Nielsen, skjøte fra moren på halvdelen av gården.[34] Han giftet han seg med Sara Henrichsdatter Ruud,[35] og de drev den gårdparten som i den nye matrikkelen fikk navnet «Nordre Skarra», med løpenummer 414 (seinere gbnr.54/1). Fem år seinere, i februar 1789 fikk sønnen Nils skjøte på den andre halvdelen.[36] Han giftet seg imidlertid med enken Eline Christensdatter og bodde i flere år på gården Store Eik, som han overtok etter hennes første ektemann. I 1799 betalte han imidlertid den eldre broren Anders nesten 2000 daler for å fraskrive seg odelsretten til den halvdelen av Vestre Skarra som Niels var eier av.[37] Antakelig var det etter dette at Nils bygde opp et nytt gårdstun på sin gårdpart og flyttet dit. Dette bruket fikk matrikkelløpenummer 415 (seinere gbnr.54/3) og ble kjent under navnet «Ner-Skarra».

Den videre eierhistorien behandles under:



Referanser

  1. ↑ Eikerminne 1978, s.104: «Olle Skahre, 18 lispd. meell til Cronen, 17 1/2 lispd. til fru Marn Sk.»
  2. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, On/L0001: Statens gods, 1651, s. 6: «Af Kongen 18 lispd och af Thomas Dyre – 17 1/2 lispd 1 Rem och 8 bmk: Schare, Oluff Hermandssøn paaboer, schylder Aarlig med Bøxell Landschyld Mjel - j schipd xvj lispd j Rem ocg 8 bmk. Heraf oppeberger Jørgen Jensen under Schielbredtz forpachtning 17½ lispd j Rem 8 bmk uden Bøxel. Ingen medeyer»
  3. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 26/11-1719: Christopher Rasmussøn Schare, 87 år 3 mnd gl.
  4. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, L/L0016: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær:, 1661, s. 2b-3a: Scharre Wesstre, som Christopher bruger schylder Aarlig 1 schippund 15 1/2 lispd: 1 Remaall, och - 8 bismk, och deraf følger Sembs Jordbog - 19 lispd med bøxell, offuer ald gaarden, till Schielbred - 17 1/2 lispd 1 Remaall, och - 8 lpdr meel. Schauff aff Furu och Grann, til smae spirer och Bielcher. Der under bruges et støche Engh kaldet Magnus Engen, schylder til Houffs presteboell paa Eeger - 6 lispd Malt med bøxell.
  5. ↑ «Under gaarden een liden Beckequern som hand hafe tilfelleds med Væstre Schare, kand malles noget paa til Huusbehoff.»
  6. ↑ RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 178-179
  7. ↑ Pedersen, s.206
  8. ↑ [Kirkebok for Eiker. Begravlese 16/6-1701: Marthe Ollufsd. Schare, 94 år 9 mnd. gl.]
  9. ↑ Ministerialbok for Eiker. Trolovelse 9/11-1701: Christopher Rasmussøn og Marthe Halvorsdatter
  10. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 2/8-1705: Christopher Schares sønn, Rasmus; Dåp 13/4-1707: Christopher Rasmussøn Schares sønn Ole; 25/5-1710: Christopher Schares datter Gunbiør; Dåp 29/9-1713: Christopher Schares sønn Peder; Dåp 29/9-1715: Christopher Schares sønn Rasmus
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 29/9-1701: Anne, barn av Anders Hansøn Hals
  12. ↑ Hun er nevnt i skiftet etter faren i 1745, men er denvnt som avdød i skiftet etter broren Claus i 1770
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 21/10-1703: Claus, barn av Anders Hansøn Hals
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 23/4-1704: Claus Andersøn Hals, 6 mnd. 4 dager gl.
  15. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp Dom. 2 a Festo Epiph. (18/1-1705): Hans, barn av Anders Hals
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp Dom.22 a Trin. (31/10-1706): Claus, barn av Anders Hals
  17. ↑ Kirkebok for Eiker 6/1-1709: Niels, barn av Anders Hansøn Hals
  18. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp Anden Søndag i Faste (12/3-1713): Ingeborg, barn av Anders Hals
  19. ↑ Kirkebok for Eiker 25/7-1717: Lauritz, barn av Anders Hansøn Schare
  20. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 13/3-1718: Lars Andersøn Schare, 6 mnd. 7 uker gl.
  21. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002a: Pantebok nr. I 2a, 1742-1746, s. 123 Pantebrevet, som var datert 29/10-1726 nevnes i forbindelse med at lånet ble overtatt av sønnen Niels i 1746.
  22. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker.
  23. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002a: Pantebok nr. I 2a, 1742-1746, s. 92
  24. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse D-24 og vielse D.4 Adv. 1746: Nils Andersen Skara og Aase Pedersd. Hogset
  25. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 6/10-1765. Han er oppført i manntallet for ekstraskatten 1765.
  26. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 16/4-1769. Han er oppført i manntallet for ekstraskatten 1765.
  27. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 16/4-1769. Hun er ikke oppført i manntallet for ekstraskatten 1765.
  28. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 21/4-1776.
  29. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 18/4-1779.
  30. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/1-1768,
  31. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 24/1-1768: Ole Nielsen Schare, 8 dager gl.
  32. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/1-1768, konfirmasjon 16/5-1784.
  33. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 29/5-1791 - 18 år gammel.
  34. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 39 Aase Pedersdatters Skjøte 26 Juni 1784 til Søn Anders Nielsen paa 1 skpd 1 lpd hvoraf Eker Prestebord tilkommer 3 lpd for 1200 rd T 25 Okt 1786
  35. ↑ Hauge/Gulbrandsen 1966, s.184
  36. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 39 Aase Pedersdatters Skjøte 25 Febr 1789 til Søn Niels Nielsen paa halve del af vestre Scharra 1 skpd 1 lpd for 1499
  37. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 39 Anders Nielsens Skjøde 21de Dec 1798 til Niels Nielsen paa hans Odels Ret til denne Gd 1998 rd T. 15 Febr 1799



Kilder

Referanser



Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestre_Skarra_(Eiker,_MN.9)&oldid=1692656»