Vevlingstad (Stange gnr. 59/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vevlingstad
Veflingstad i Sbb.JPG
Vevlingstad i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Alt. navn: Veflingstad
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 59
Bnr: 1
Type: Gård

Vevlingstad er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Gården var fullgård.

Navnet

Navnet er i 1520 skrevet Werlingstadt, 1523 Welingstad, 1613 Vefflingstad. Rygh sier at intet beslektet navn kjennes. Han fremsetter tanken at det opprinnelig kan ha lydt Vigleikstadir av mannsnavnet Vigleikr. Overgang fra g til v kunne vel være fremkommet eller lettet ved innvirkning av et annet navn i bygda, Vevlen.[2]

Arkeologiske funn

Gravhauger på gården: 1) 150 m sydvest for husene ligger "Smiuhaugen". Oppe på denne ligger en gravhaug, 20 m i diameter, 2,5 m høy. 2) 350 m s.v. for husene: "Rømmegrauthaugen", 24 m i diameter, 1,5-2 m høy. Fotkjede. - 3) og 4) 350-400 m nordvest for husene i Svehagen ligger 2 hauger, den ene 12 m x 1 m, den annen 16 m x 1,7 m. - 5) Midtveis mellom disse og gårdens hus ligger "Tørklæhaugen", 13,5 m x 2,2 m. Det er gravd i den. - 6) 250 m n. n. ø. for husene og 50 m øst for hovedveien ligger en haug 14 m x 1 m. - 7) 20 m syd for veien til Bjørnstad ligger "Gråbenhaugen", 15 m x 3 m. Det er gravd inn til midten (grustak).

Eiere og brukere

Oppsitteren ved Gjengjerden 1528 het Torger på Wetlingstad, i 1523 ble han kalt Torgard Welingstad. Torgard var antagelig av adel. Se Diplomatarium Norvegicum I nummer 1064 av 1523, hvor Torgard sammen med 9 andre undertegnet et dokument. Det skilte her mellom underskriverne, tilstedeværende "gode menn", og den menige almue.

Gården tilhørte i 1600-tallet Marie kirkes prostigods. Oppsitter i 1612 var Kjeld, i 1618 Halvor. Halvor Wefflingstad eide i 1624 2 skinn odel i Løvbakke, 8 skinn pantegods i Spangberg og 1½ skinn odel i Løvbakke. Ifølge sakefallslistene 1624/25 ble Halvor ilagt en bot av 6½ riksdaler for ikke å ha møtt etter en "rikens stevning".

1654 var Ole Jakobsen Atlungstad oppsitter (født omkring 1620, skifte på Ven 14/12 1701). Ifølge sakefallslisten 1655/56 ble Ole ilagt en bot av 6 daler 3 ort for å ha gjort stort barsel og gjestebud.

Ved matrikuleringen 1669 var Ole oppsitter, og gården tilhørte Marie kirkes prostigods. Skylden 2 skippund tunge 1 hud. Den hadde en bekkekvern. Det het da: "Jordisengene er gode, udengen vidt begreben og skren, en hage til gården, hvorudi findes ikkun små granskog til gjerdesfang og ellers noget sveland. Sommerbed udi Spitalen. En hommelhage."

Ved tinget 7/2 1666 ble gården frembudt til salgs: 42 mål aker, før 4 hester og 30 storfæ, skyld 2 pund byggmel og 1 hud. Anders Pedersen på Akers gårds vegne bydde 130 riksdaler per skippund, 50 riksdaler per hud.

Den 31/7 1672 fikk Ole Torstensen Nøttestad skjøte på Korsødegården og avsto den igjen til Ole Vevlingstad for hans hustru Ales Tostensdtr.s anpart i odel i Nøttestad. Tienden 1678/79 var: 6 settg. rug, 4½ t. bygg 2 t. blandkorn. I jordeboken 1688 var Marie kirke fremdeles eier, skyld som før. Fra omkring 1680 ble gården assignert kapteinløytnant Waldemar Thommesen ved Oplandske dragoner. I 1723 var hans svigersønn, løytnant Hans Knudsen Hals oppsitter og den var da Kongens eiendom. Ved tinget 19/6 1715 meldte løytnant Hans Hals at dragonkvarteret Veflingstad var nedbrent den 2/5 1715.

Oberst Brochenhuus hadde i 1720-årene kjøpt gården av Kongen, og ved skjøte 2/1 1727 solgte han gården til lensmann Lars Nilsen Herkestad. Ved tinget 19/6 1727 ble Ole Andersen Vevlingstad (Busvold?) dømt til å fravike gården for Nils Herkestad og samtidig ble løytnant Hans Hals dømt til å betale Ole Vevlingstad 100 riksdaler.

I 1753 solgte Lars Nilsen gården til lagmann og justisråd Jentoft og Lars Nilsen tok opphold på sin gård Hov i Tangen.

Ved skjøte 14/1 1761 solgte Jentoft igjen til lensmann Hans Thomsen for 2000 riksdaler, og Thomsen fikk et lån av Peder Piper på 2600 riksdaler.

Thomsen solgte igjen ved skjøte 27/3 1765 til vaktmester Froder Andersen Østby (for 3000 riksdaler), som pantsette den ved obligasjon 28/3 1766 til Peder Piper for 2000 riksdaler. Ved skifte 21/10 1766 etter Froders hustru Kjersti Olsdtr. innløste Froder sine 2 stedsønner Ole og Anders Pedersønners arv, hver 422 riksdaler. Froder Østby ble i 1770 gift 2. gang med Randi Dyresdtr. fra Stor Ree, enke etter Even Olsen Fokhol. Ved tinget 3/6 1767 stevnet Jens Flor (sønn av lensmann Lars Nilsen) Froder Østby til fravikelse av gården og Froder Østby ble dømt til å fravike mot 2600 riksdaler. Den 14/1 ble det inngått kontrakt mellom regimentskvartermester ved 1. Akershusiske infanteriregiment Jens Flor og vaktmester Østby i anledning odelssøksmål. Jens Flor fikk rett til å ta gården med odel eller han fikk utbetalt 400 riksdaler, og dessuten ble det bestemt at hans bror Hans Flor skulle få føderåd med videre (Hans Flor døde samme år, begravet 30/3 1771.) Jens Flor tok ikke gården. (Jens og Hans Flor er sønner av lensmann Lars Nilsen.)

Froder Østby døde i 1779, og hans enke Randi Dyresdtr. solgte ved skjøte 5/4 1780 til sin svigersønn Lars Larsen Lalum, vaktmester ved generalmajor von Zeppelins regiment, ved kaptein von Harboes kompani. Den 3/1 1792 overdro Lars Lalum sin gård Hokåsen i Vallset (½ hud) til sin sønn Even Larsen Veflingstad. Lars Larsen døde i 1796, begravet 3/10 og enken Else Evensdtr. giftet seg igjen med Anders Gjermstad, senere med Rasmus Alfsen Hosmestad.

Ved skjøte 1/9 1810 solgte Rasmus Alfsen til Elses sønn, Even Larsen, for 3000 riksdaler daler courant og føderåd til foreldrene. Den 7/7 1827 var det skifte etter Even Larsen, brutto 4792 speciedaler, netto 3202 speciedaler. - Gårdens takst 3200 speciedaler. Eldste sønn, Lars Evensen, innløste gården for taksten 3200 speciedaler og ved skjøte 19/10 1838 solgte han til sin yngre bror Mikkel Evensen for 2300 speciedaler og føderåd til Lars. I 1877 overtok Mikkel Evensens svigersønn, Gustav Østberg (1845-1900), gift med Anne Veflingstad.

Enken Anne Østberg skilte ut plassen Bakken og bygde nye hus der og overdro gården til sønnen Mikal Østberg, som etter å ha solgt noen plasser solgte gården i 1923 til Aksel Melbye, som døde i 1945, og hans enke, Dorthea, driver nå gården.

Gården hadde seter i 1723, setervoll i 1866, nå har den Plassetra på almenningen sammen med Stor Skjelve.

Areal i 1866: 275 mål åker, 258 mål naturlig eng, og 60 mål havn og skog. Takst 6897 speciedaler. I 1939: 280 dekar dyrket og 35 dekar havn.

I 1875 var det disse husmannsplassene: Sveen vestre, Bakken, Lillehagen og Vesterhagen samt plassene Simenstuen og Sveen østre med i alt 6 kuer og 14 sauer og med utsådd 7½ tønne korn og 7 tønne poteter.

Hovedbygningen er gammel, påbygd i 1880-årene, stall og låve gammel, fjøs bygd i 1890, drengestuen gammel. En gammel bygning, som sto øst for hovedbygningen, er flyttet og bygd opp igjen i Skjelvengen.

1/10 1802 var Rasmus Alfsen eier. Skyld 2 skippund 1 hud. Takst 3000 riksdaler. 1816 var Even Larsen eier, gårdens takst 5000 speciedaler, løsørets 200 speciedaler, gjelden 400 speciedaler, og han betalte i sølvskatt 93 speciedaler 72 skilling. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 42. 1838 var Mikkel Evensen eier, og skyld 16 daler 3 ort. 1886 var Gustav Østberg eier, ny skyld mark 32,40. 1939 var skylden mark 19. Siden 1886 er fraskilt Bakken, ca. 20 dekar - eier fru Marie Gjestvang.

Granheim, 75 dekar - eier Nils Hagen. Lillehagen, 60 dekar - eier Kristian Evensen. Stensåsen, ca. 30 dekar - eier Even Stensåsen, dessuten Lillevold, Granly, Grensen og Sveen.

Om slektene

Om Torgard Veflingstad, se foran. Det er sannsynlig at Halvor Veflingstad (nevnt ca. 1618-ca. 1625) og Halvor Huseby (oppsitter ca. 1612-ca. 1631) nedstammet fra Torgard. Halvor Husebys sønn var blant annet Torger Halvorsen Væstad (ca. 1604-).

Om Ole Jakobsen (Atlungstad), se Ven.

Kapteinløytnant Waldemar Thommesen (Riberg) (-ca. 1726), var gift med Cathrine Gertsdatter Wurdemann og hadde barna:

  1. Thomas Riberg, kapten
  2. Karen
  3. Anne, gift med løytnant Hans Knudsen Hals
  4. Else Marie
  5. Johan Daniel (ca. 1688-før 1726), i 1707 tjente han hos admiral Gedde, antagelig døde han før skiftet i 1726.

Løytnant Hans Knudsen Hals og Anne Waldemarsdatter Riberg. Av barna kjennes:

  1. Waldemar (døpt 1715-)
  2. Uldrikka (døpt 1718-)

Lensmann Lars Nilsen Veflingstad (fra Herkestad) (1701-1761), var gift med Anne Jensdatter Hovindsholm (datter av Jens Halvorsen Hoel som kjøpte Hovindsholm i 1723 og søster av Halvor Holm på Rekstad og Sakslund). Barn:

  1. Hans Flor (1729-1771), var eier av Hov 1763-67.
  2. Jens (døpt 1731-), den første som ble døpt i den nye Ottestad kirke, (regimentskvartermester og auditør, senere generalauditør).
  3. Nils (1733-1741).
  4. Christian (døpt 1736-).
  5. Elin (1738-1739).
  6. Friderik (døpt 1741-)
  7. Else Kristine (døpt 1743-)
  8. Berte Helene (døpt 1745-), gift med 1. Lars Otto Grundt, gift med 2. løytnant Kristian Holm. (Skifte på Enge øst., Løten). I levetid ekteskap sønn Lars Otto Grundt, foged. Lars Nilsens barn tok navnet Flor, formentlig fordi hans mor, Else Iversdatter Herkestad, giftet seg igjen med feltskjær Hans Flor.
  9. Nils (født 1750-)

Generalauditør Jens Flor (døpt 1731-), var gift med Heegaard (dansk), og hadde barna

  1. Anne Karine (-1805), gift med major Fredrik Helle Grønvold (Gullaug)
  2. Maren Lorentse, gift med ovennevnte major Grønvold.
  3. Lars, sjøløytnant, døde ung.
  4. Hans Flor, var kjøpmann i Drammen.
  5. Petronelle, gift med krigsråd Fridrik Johannes Grønvold.
  6. Pierre Peaumeau Flor (1775-1848), var offiser, tok eksamen juris, auditøreksamen, ble krigsråd, stortingsrepresentant for Drammen i mange år, var republikaner.

Christian Flor (1736-1808), var regimentskvartermester i Danmark, gift med Hesselberg, Larvik, og hadde en sønn: Etatsråd Christian Flor (død mellom 1875-1883), var professor i Kiel. Han var kjent som den utrettelige forkjemper for det danske folk og dets språk i hertugdømmene. Ved en æresfest for ham i 1869 holdt Grundtvig innledningstalen og dikteren Carl Ploug hovedtalen. I en hylningssang for ham het det blant annet. "Gud unde ham at se den stund, når Danmarks banner vaier på hele Danmark frie grund engang igjen med seier."

Froder Andersen Østbye (ca. 1720-1779) ble i 1765 gift med enken etter Peder Olsen Stor Ree, Kirsti Olsdatter (ca. 1725-1765). I 1770 ble han gift med Randi Dyresdatter Fokhol fra Stor Ree (1722-1808). De var barnløse. Randi Dyresdatter var først gift med Even Olsen Fokhol (1697-1766) og deres datter, Else Evensdatter (1752-1828), ble i 1779 gift med vaktmester Lars Larsen Lalum (1748-1796). Lars Larsen var i 1778 gift med enken Anne Kristine Holst (ca. 1696-1779), men hun døde allerede i 1779.

  1. Lars Larsen og Else Evensdatter hadde barna:
  2. Anne Kristine (1780-), i 1799 gift med Jens Kristiansen Bjørnstad (1778-1852).
  3. Frederika Livia (1782-), i 1803 gift med for det første Anders Kristofersen Musli (1781-1808). I 1809 gift med for det andre Børre Johansen Oug, (Arstad) (1780-1849).
  4. Kirsti (1784-1852), i 1810 gift med Erik Mikkelsen Ile (1787-1853).
  5. Even (1787-ca. 1827), neste eier.
  6. Randi (1791-), i 1824 gift med Tor Eilertsen Hoberg øst (1794-).

Else Evensdatter ble for det andre gift i 1798, med Anders Andersen Gjermstad nord (1771-), for det tredje gift med Rasmus Alfsen Hosmestad.

Even Larsen (1787-ca. 1827), i 1810 gift med Margrete Mikkelsdatter Arstad (ca. 1790-1825). Barn:

  1. Else (1811-1811).
  2. Marte (1811-1818).
  3. Eli (1812-1816).
  4. Maren (1812-1816).
  5. Lars (1816-1898), ugift.
  6. Mikkel (1818-ca. 1891), neste eier.
  7. Marte (1821-1824).
  8. Else (1823-1824).
  9. Anne (1825-1850), i 1844 gift med Jens Evensen Ven på Gillund (1820-).

Mikkel Evensen (1818-ca. 1891), gift med Marte Evensdatter Stor Skjelve (1808-1872). Barn:

  1. Even (1840-1899), i 1866 gift med Pauline Gjestvang (1835-1915), gårdbruker på Nøttestad nord.
  2. Martinus (1847-1848).
  3. Anne (1848-1916), i 1877, gift med Gustav Østberg (1844-1900), født i Elfsborg len, Sverige.

I 1864 ble det gjennomført registrering i Mikkel Evensens oppbudsbos løsøre. Mikkel Evensen ble i 1877 for det andre gift med Regine Martinusdatter Simensen. De var barnløse.

Gustav og Anne Østberg hadde barna:

  1. Mikal Bernhard (1878-1928), gårdbruker og bankkasserer. I 1926 gift med enke Magna Andresen.
  2. Marie (1880-), i 1914 gift med Arne Gjestvang (1880-1935), gårdbruker øst på Skjerden.
  3. Johanne (1882-).
  4. Gina Amalie (1883-).
  5. Jenny Emilie (1890-), i 1920 gift med forstkandidat Bjarne Nielsen (1890-1945).

Aksel Melbye (Frang) (1882-1945), i 1923 gift med Dorthea Gjestvang, Skjelve (1887-). Barn:

  1. Taroline (1925-).
  2. Agaton (1927-).
  3. Gustav (1928-).

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1645 hadde Halvor 2 husmenn og 4 kvinner til hjelp.

I 1723 er det 1 husmann, i 1801 2 husmenn og 5 tjenere.

Se Vevlingstadeie (Stange gnr. 59)

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Vevlingstad (Stange gnr. 59/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vevlingstad_(Stange_gnr._59/1)&oldid=1905238»