Vidarshov (Vang gnr. 11)

Vidarshov
Alt. navn:	Vidarshof
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	11
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Vidarshov er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden var lenge udelt, men i 1909 ble bruket Strandli (bnr. 2) fradelt.

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Vidarshovs historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med og intervjuer dagens eier

Storgårder i Innlandet - Vidarshov (YouTube).

Opprinnelse og gammel historie

Her er gjengitt Per-Øivind Sandberg's «manus» Vidarshov som gjengir hovedpunktene i videoen som er vist ovenfor

Det har vært ulike forklaringer på gårdsnavnet. En tolking har vært at det skal ha stått et hov/gudshus her viet guden Vidar, men den guden er ikke av stor betydning. Dersom denne fortolkningen er rett, er det i så fall det eneste stedet i Norge vi har et hov for guden Vidar. En annen forklaring er at mannsnavnet Vidar som var vanlig i bruk i middelalderen kan ha vært navngivende.

Gården ligger ved utløpet av Svartelva og nær tettstedet Hjellum midt i det gamle Åkerriket, og det har vært utført mange arkeologiske undersøkelser her, noe som har resultert i mange fornfunn. De eldste fra yngre steinalder. Det er avdekket tre store gravfelt med tilsammen 40 gravhauger. Den største omtales som Teahaugen.

Første gangen eiendommen er nevnt i det skriftelige kildematerialeter i 1550-årene og i seinmiddelalderen betalte gården full skatt.

Gården har vært mye på salg, og ble midt på 1800-tallet kjøpt av sorenskriver Abraham Falck Muus og hans familie holdt til her i tre generasjoner.. I 1921 ble Vidarshov kjøpt av den kjente landbruksforsker Werner Christie. Han var den første som drev offentlig forsøkstasjon i planteavl i Norge, først på Hjellum i Vang og deretter på Møystad og fra 1921 på Vidarshov.

Werner Christie var den første nordmann som tok doktorgraden på et landbruksvitenskapelig emne. Han ble utnevnt til professor i plantekultur ved Ås Landbrukshøyskole i 1919, men trekte seg da han i 1921 kjøpte Vidarshov og drev forsøk med stamsed her på gården. Han samarbeidet dessuten med andre miljøer om husdyravl, et samarbeid som førte til revolusjon i norsk husdyravl. Hans arbeid har hatt stor virkning i jordbruksproduksjonen i vårt land og det var et stort tap for det praktiske jordbruket når han døde i 1927 bare 50 år gammel.

Etter Christis død fortsatte forsøksvirksomheten her på Vidarshov til 1946. Navnet Vidarshov ble forøvrig brukt på et produkt som er utviklet på gården. Vidarshov er navnet på en kløversort.

Werner Christies eldste sønn Johan Christie overtok Vidarshov. Han var utdannet innen flyvåpenet og ble etter en glimrende karriere generalmajor og sjef for Luftforsvarets forsyningskomando. Han var aktiv fredsaktivist og deltok i fredsgrupper som generaler og admiraler for fred og mot atomvåpen. Johan Christie døde i 1995.

Hans sønn, Werner Christie overtok gården med 350 mål innmark og drev gården selv noen år, men har idag bortforpaktet driften. Werner Christie er utdannet lege og har vært helseminister i Gro Harlem Brundtlands regjering i perioden 1992-1995

Brukere/eiere

Sorenskriver Abraham Falch Muus bodde her i 1865. Han var gift med Antoinette Dorothea (Thea) f. Kauffeldt, datter av glassverkseier Caspar Kauffeldt på Gjøvik.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vidarshov: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Litteratur og kilder

• Vidarshof med det halve af Spikerud i folketelling 1865 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64.
• Panteregister nr. 4.3, 1899-1940, s. 203.