Vinger kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vinger kirke
Vinger kirke, Hedmark - Riksantikvaren-T104 01 0189.jpg
Vinger kirke.
Foto: C. Christensen Thomhav
Sted: Kongsvinger
Byggeår: 1697–1699
Endringer: Klokketårn 1855
Kirkegård: Vinger kirkegård
Kirkesamfunn: Den norske kirke
Bispedømme: Hamar bispedømme
Prosti: Solør, Vinger og Odal prosti
Prestegjeld: Vinger prestegjeld
Fellesråd: Kongsvinger kirkelige fellesråd
Sokn: Vinger sokn
Materiale: Tømmer
Sitteplasser: 450

Vinger kirke er hovedkirka på Kongsvinger, og tidligere hovedkirke for Vinger prestegjeld. Korskirka i tømmer ble oppført 1697–1699, og het opprinnelig Vår Frelsers kirke.

Den tidligere soknekirka, Vinger stavkirke, sto på den andre sida av Glåma. Den var utsatt for flom, og det kunne også være vanskelig å krysse over dit når elva var flomstor eller isen var utrygg. Det ble derfor bestemt at man skulle bygge ny kirke nærmere Kongsvinger festning, i Øvrebyen. Foran kirka var det ekserserplass, som i dag har blitt til parkeringsplass. Det var festningskommandant Johan Nicolai Møllerup som la ned grunnsteinen, og biskop Hans Rosing som vigsla den 6. januar 1699, bare få måneder før han gikk bort.

I 1855 sto dagens klokketårn med løkkuppel ferdig. Det ble også foretatt andre ombygginger da. Kirka var opprinnelig rødbrun, men i 1868–1869 ble den malt hvit, og det har den vært siden.

Bygging av et krematorium nord for kirka ble påbegynt i 1971, og det ble tatt i bruk i 1973.

Inventar

En sølvdisk fra 1693, som altså ble med fra stavkirka, er inngravert med navnene til giverne og daværende sokneprest Frantz Andersson Cold. Han var også sokneprest da den nye kirka ble innvia og fram til sin død i 1720. Det er også bevart andre gjenstander fra stavkirka, som en tinnstake til talglys fra 1600-tallet og en alterstake av messing fra samme århundre.

Et krusifiks fra middelalderen er også bevart. Opprinnelig ble dette lagt på lager, trolig fordi det var fra katolsk tid. Døpefonten fra middelalderen ble også satt på lager.

De gamle kirkeklokkene har blitt støpt om i flere omganger. I 1829 var det dårlig klang i begge klokker, og de ble da sendt til Ole Hansen SkirbakkElverum. som støpte dem om til ei ny klokke i 1830. Samtidig ble det bestilt ei helt ny klokke fra Anders Riise, og den ble levert i 1834. Den ene av dem sprakk og måtte repareres i 1958.

Prekestolen fra stavkirka ble flytta over, men ble raskt kassert. I 1704 nevnes en ny prekestol med himling, som ser ut til å ha blitt skifta ut på 1800-tallet.

Litteratur og kilder